Det er ikke alltid det er kommunen som er ansvarlig for å strø eller salte fortauene. Har du satt deg inn i reglene der du bor? Foto: Per Ervland
Det er ikke alltid det er kommunen som er ansvarlig for å strø eller salte fortauene. Har du satt deg inn i reglene der du bor? Foto: Per ErvlandVis mer

Her er det mange som synder

Det er ikke bare istapper boligeiere har ansvar for å fjerne.

Vekslingen mellom mildvær og kulde dekker veier og fortau med is og holke. Moro for barna. Travle tider for de ansatte på legevakten.

- Kan de ikke bare strø! sukket en av mine eldre medborgere. Hun hadde falt, så lang hun var, men kom heldigvis fra det uten noen særlige mén.

Det er det nok mange som er enige i. Men ikke alle er klar over at det kanskje også gjelder dem. At det er de som er ansvarlige for å strø utenfor boligen sin.

Salt eller singel? Dette er mest effektivt mot glattisen.

Gårdeiers ansvar

Ifølge Ann-Sofie Durkis i Trafikketaten i Oslo varierer det fra kommune til kommune, hvem som har ansvar for å sørge for at man trygt kan ferdes til fots på fortauet hvor, men det er stort sett grunneier. I Oslo reguleres dette av politivedtekt for byen, og håndheves av Trafikketaten, som kan gi bøter til de som ikke strør.

Eier du bolig i sentrum, er det altså du som er ansvarlig for at det blir strødd på fortauet. Det at det er de ulike bygårdseierne som har ansvar, fører til det lappeteppet av issvuller man må gjennom på sin vandring i bygatene. Sørpe etter salting et halvt kvartal, så blank is i tyve meter, før det er strødd med singel.

Lignende regler gjelder i Bergen Kommune.

- Dette er litt forskjellig. I byen er det grunneiers ansvar å holde fortauene fri for snø og is, samme som at de er ansvarlige for å sikre mot takras, sier Kari Ingvaldsen i Bergen Kommune til DinSide.

Ikke bare skummelt på bakken: Se hvor du bør gå når du ser takras-skiltene.

På kommunens nettsider ligger det tjenestebeskrivelser der står det hvem som har ansvar for brøyting og strøing hvor. Er det langs kommunale veier, er det kommunens ansvar. Går fortauet langs fylkesvei er det fylkets ansvar, og det samme dersom det ikke er fysisk skille mellom vei og gangvei/sykkelvei. Med skille her er det kommunens ansvar.

Bergen kommune har en byvekterordning, der vektere sørger for at gård- og grunneiere følger gjeldende vedtekter.

- Dette gjelder områder i sentrum og gamle Laksevåg. Der er det mye bygårder med fortau i tilknyting, sier Ingvaldsen.

Byvekterne gir anmerkninger til dem som ikke følger forskriftene, og disse kan også gi gebyr på 500 kroner dersom man ikke retter seg etter disse. - Nå er det jo slik at man ikke kan kreve at noen rydder øyeblikkelig. For eksempel dersom det snør om natten og gårdeier må på jobb. Så vi gir dem en frist på et døgn til å rette opp, sier Ingvaldsen.

Økning av gebyr, slik Oslo Kommune har innført, har ikke vært et tema i Bergen.

Gjelder dette deg? For en oversikt over hvilke regler som gjelder der du bor, kontakt din kommune.

Dette er ditt ansvar

Det er mye å holde styr på når du eier egen bolig. Ikke bare fjerning av istapper og å rydde fortauet for snø. For å gjøre det litt enklere, har plan- og bygningsetaten og Byantikvaren i Oslo utarbeidet "Huseiers 10 bud for vedlikehold". Kontakt din hjemkommune for hvilke regler som gjelder der du bor.

  1. Det er ditt ansvar at bygningen din er i god stand
    Plan- og bygningsloven forutsetter at eier holder bygningen i en slik stand at den ikke er fare for personer eller eiendom. Bygningen skal i tillegg ikke fremstå som skjemmende. Eiers vedlikeholdsansvar gjelder selv om kommunen ikke har gitt pålegg.

    Bruk fagfolk med relevant kunnskap og erfaring.

  2. Unngå taklekkasje
    Før jevnlig kontroll, utette tak kan føre til store skader på bygningen. Reparer derfor skader så tidlig som mulig. Takterrasser er spesielt utsatt for lekkasjer.

    Fest løse takstein. De kan falle ned og skade personer.

    Taket er husets 5. fasade. Større endringer av taktekkingen er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

  3. Pass på at takrenner og nedløp fungerer som de skal
    En ødelagt takrenne er verre enn ingen takrenne. Ødelagte renner, nedløp og beslag vil raskt gi store og konsentrerte fuktpåkjenninger på deler av huset.

    Husk høstrensing av renner og nedløp.

    Når vannet er ledet til bakken er det viktig at det ledes videre bort fra huset, for eksempel ved terrengfall fra - og ikke mot - grunnmuren.

  4. Reparer pipa over tak
    Piper over tak er spesielt værusatt. Det er derfor viktig med jevnlig vedlikehold av murte piper. En løs stein eller utette beslag kan gjøre stor skade.

    Fullbeslag av pipa er ingen god løsning på bevaringsverdig bebyggelse og er dessuten søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

  5. Fjern løst murverk på vegg og gesims
    Løst murverk på fasade og gesims kan falle ned og skade personer. Sjekk værutsatte bygningsdeler som for eksempel balkonger, fasadeornamenter og gesimser.

    Løse deler må fjernes snarest. Ved istandsetting er det viktig at opprinnelige detaljer beholdes i så stort omfang som mulig. Det må tas avstøpninger av fasadeornamenter for å lage kopier.

  6. Sørg for at puss og maling sitter godt fast og er av riktig type
    Eldre murvegger må påføres en kalkpuss tilpasset underlaget og andre pussete deler av fasaden. Bruk mineralske malinger, som for eksempel kalk- og rene silikatmalinger. Organiske malinger må unngås fordi de er for tette og ikke slipper fuktigheten ut av veggen.

    Husk at lettvinte og billige løsninger i dag kan bli dyrt i morgen!

  7. Ta vare på vinduene
    Vinduene er svært viktige for opplevelsen av en bygnings arkitektoniske uttrykk. Selv små avvik fra opprinnelig utførelse kan resultere i en vesentlig endring av fasaden, noe som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

    Opprinnelige vinduer på eldre bygninger er normalt av god kvalitet. De bør derfor ikke skiftes ut men settes i stand. Dersom vinduet må skiftes ut, er det viktig at dette er en så god kopi av originalen som mulig.

    Pass også på at vannbordene under vinduene er konstruert slik at de ikke slipper vann inn i ytterveggen.

  8. Fjern trær og annen vegetasjon som kan skade bygget
    Vegetasjon inntil vegg er ofte vakkert, men kan føre til at veggen ikke tørker. Røtter kan gi skader på grunnmuren.
  9. Ikke inviter råtesoppen hjem
    Ekte hussopp og andre aggressive råtesopper trives godt i fuktig treverk, særlig når det er i kontakt med kalkmørtel. Sørg for at kjelleren er godt nok luftet vinter, vår og høst. Store skjulte råteskader kan oppstå og utvikle seg på grunn av lekkasjer i for eksempel takterrasser, bad, dårlige beslag og andre steder der vann slipper til i konstruksjonen.
  10. Sikre bygningen mot brann
    Boliger skal ha røykvarslere og slokkeutstyr. Det bør vurderes om det er nødvendig med ytterlige brannsikring. Foreta jevnlig ettersyn av elektriske anlegg. Fjern brannfarlige materialer i trapperom og boder på loft og i kjeller.