<b>KOMFYRVAKT:</b> Det finnes flere ulike på markedet, og det er ikke det samme hvilken du velger. Dette er kun et eksempel på et produkt, fra treotham.no  Foto: treotham.no
KOMFYRVAKT: Det finnes flere ulike på markedet, og det er ikke det samme hvilken du velger. Dette er kun et eksempel på et produkt, fra treotham.no Foto: treotham.noVis mer

Har du en slik på kjøkkenet?

Komfyrvakt er påbudt i nybygg. Det er ikke det samme hvilken du velger.

Fra 1. januar 2011 ble det påbudt med fast installerte komfyrvakter i alle nye boliger i Norge.

I tillegg er det krav om at det installeres komfyrvakt og overspenningsvern på nye elektriske intallasjoner og i forbindelse med rehabilitering av det elektriske anlegget i eksisterende boliger.

SINTEF NBL har på oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) testet sju komfyrvakter på det norske markedet. Testen viser at det er varierende kvalitet på produktene og at det knytter seg en betydelig utfordring til å lage komfyrvakter som klarer å skille mellom normal bruk av komfyrer og potensielt farlige situasjoner. I dag utløser flere av komfyrvaktene altfor mange unødige alarmer,

Husk dette før du kjøper

- Er det det samme hvilken komfyrvakt man velger?

- Nei! Er det noe som denne testen fra SINTEF har vist, så er det nettopp det: Det er i hvert fall ikke det samme hvilken man velger, sier avdelingsleder Bjørn Nyrud i DSB til DinSide.

- Hva bør man se etter, dersom man skal ut og handle komfyrvakt, hvilke egenskaper bør komfyrvakten ha?

- Den bør i alle fall ha varmedetektor og den bør kunne slå av strømmen. Den bør også være riktig innstilt, og den bør være enkel å resette, slik at man ikke blir for plaget med feilaktige alarmer. Det er litt uklart ut fra rapporten, hva som er best, men det vi vet er at jo mer applikasjoner det er på komfyrvakten, jo sikrere er den til å gi alarmer når det er fare for brann, og ikke for mange falske alarmer, det er også viktig, sier Nyrud.

- Dette ekskluderer alle komfyrvakter med timere, som bare kobler ut når komfyren har stått på en viss tid. Disse tar ikke alle tilfeller av branntilløp, og branner kan oppstå ganske fort. Komfyrvakter med varmesensor, bevegelsessensor og mer logikk, vil ha større treffsikkerhet på å detektere branntilløp. Hensikten er å detektere mulig brann før det faktisk blir en brann, sier avdelingsleder Nyrud.

- Kan skje alle

Feil bruk av komfyrer står for nesten 10 prosent av alle branner med kjent årsak i Norge. I perioden 1998 til 2007 bl det registrert 1.240 branner hvor årsaken var tørrkoking på komfyr. 51 personer omkom.

- Dette er noe som kan skje alle, men noen grupper er mer i risikosonen til å dø og noen til å bli skadet, sier Nyrud.

DSB mener at flere av disse kunne vært reddet dersom komfyrvakt hadde vært installert, men advarer samtidig mot at dette hjelpemiddelet blir en hvilepute.

- Ingen komfyrvakter kan gi noen absolutt garanti mot brann. Likevel ser vi et stort potensial for at man på denne måten kan hindre svært mange av komfyrbrannene som oppstår, sier avdelingsleder Bjørn Nyrud i DSB.

Slik virker den

Hvordan fungerer egentlig en komfyrvakt?

- De fleste har en optisk varmesensor som ser ned på koketoppen, og hvis den registrerer for høy temperatur, kobler den av strømmen til komfyren når det blir for varmt. De fleste sensorene er skrudd på bakveggen mellom vifta og veggen. Noen har også mulighet til å settes fast på vifta, forklarer Bjørn Nyrud til DinSide.

Dette er i grove trekk hvordan en komfyrvakt fungerer. Men det er også store ulikheter de forskjellige vokterne imellom. SINTEF har testet sju ulike komfyrvakter, noen fungerer på tilnærmet likt vis, med infrarød varmesensor, mens andre har ulike fuksjoner og fungerer etter andre prinsipper.

Per i dag finnes det verken nasjonale eller internasjonale standarder for komfyrvakter.

DSB har sammen med de øvrige nordiske land tatt initiativet til at det lages en europeisk standard for krav til komfyrvakter, hvordan disse skal fungere, samt retningslinjer for installasjon.

Nøyaktig når dette er på plass, er imidlertid ennå litt usikkert.

Men hvem er egentlig best?

De sju komfyrvaktene som SINTEF har testet på oppdrag fra DSB, er dessverre anonymiserte i Sintefs rapport.

Dette bør du likevel merke deg: En av de testede komfyrvaktene har infrarød sensor som detekterer varme, optisk flammedetektor, samtidig som den måler temperatur oppunder vifta. Denne kombinerer informasjon fra ulike detektorer, følger utviklingen over tid og har mye innebygd logikk.

Dersom den detekterer alarmerende nivåer, responderer den med å sende ut et akustisk signal, den bryter strømmen og foretar aktiv slokking med slokkemiddel for frityr.

- Dette er en langt mer avansert komfyrvakt enn de andre. Den vil være i stand til å detektere når en brann oppstår på en helt annen måte. Dette er nok fremtidens komfyrvokter, tror Bjørn Nyrud i DSB.

- Vi tror det vil skje mye i utviklingen av disse produktene de neste par årene, sier Nyrud til DinSide.