Vis mer

Grado SR225i

Lett og elegant, men kan vi si det samme om lyden?

Kontrasten i komfort kunne knapt vært større mellom SR225i og Denon AH-D2000. Der de myke putene til Denon lukker seg høflig og mykt rundt ørene, ligger de stive Grado-putene delvis utenpå, delvis rundt ørekantene. I tillegg er det kontakt mellom det ru membrandekselet og ørene, noe som ikke bidrar til å øke velbehaget.

Grado-kjennere forteller oss at det er mulig å bytte ut putene til SR225i med de mer behagelige putene som følger med SR60 og SR80, de to rimeligste modellene i Grados hodetelefonsortiment. Det kan være verdt et forsøk hvis du går til anskaffelse av SR225i.

Stram i bassen

Skal du bruke SR225i sammen med en mp3-spiller eller de fleste typer PCer eller Macer må du dessuten kjøpe et adapter fra 6.25mm jack til såkalt minijack, eller 3.5mm jackplugg. Grado er den eneste av våre testmodeller som ikke inkluderer et slikt adapter på kjøpet, og den har også, sammen med Beats by Dr. Dre, testens korteste ledning. Det kan være en ulempe hvis det er langt fra forsterkeren til sitteplassen.

Også denne modellen kommer med en tydelig signatur hva lydbildet angår, og den finnes først og fremst i mellomtonen og i dynamikken. På samme måte som Denons hodetelefoner er veldig tydelig på store deler av frekvensspekteret, blir også diskant og mellomtone løftet fram av SR225i.

Bassen er ikke like tung som hos AH-D2000, men oppleves til gjengjeld som ørlite strammere.

SR-225i er lettdrevne, og kan enkelt kobles til alt både mp3-spillere og PC eller Mac.

Litt smalt

Lydkarakteristikken blir spesielt tydelig på gitardrevet musikk, hvor mellomtonen står i fokus. Forskjellen på gjengivelsen av det brede gitarlydbildet fra "Sometimes" av My Bloody Valentine mellom for eksempel SR225i og HD-650 er åpenbart. Der sistnevnte framstår som tørr og saklig (noe vi i dette tilfellet mener positivt), blir både vokal og gitarer presset så langt fram i lydbildet at det nesten blir for mye av det gode.

Begge disse modellene utkonkurreres derimot av blant annet Beyerdynamic DT 990, som gir gitarene den plassen de fortjener uten at de presser bort de andre instrumentene. På DT 990 blir på den annen side for spisse i diskanten på sporet før "Sometimes", "Come In Alone", så her gir begge hodetelefonene med den ene hånda og tar med den andre.

Stereoperspektivet er heller ikke like imponerende på SR225i som på de allerede nevnte modellene, og her er det mulig å Grado har strammet inn en smule både hva perspektiv og dynamikk angår for å gi hodetelefonene en mer kompakt lyd når det kommer til rock, tungmetall og det både Vidar Lønn-Arnesen og Arne Bendiksen ville kalt populærmusikk.


Romfølelse?

Går vi over til litt mer stillferdig musikk, virker dybden og stereoperspektivet smalere også når vi setter på Arve Henriksens "Opening Image" (fra "Chiaroscuro"). Lydlandskapet bretter seg ikke like åpent ut som hos flere av våre andre testmodeller, et inntrykk som bekreftes når vi vrir over til en av elektronikaens paradeband - Autechre. "Tankakern" fra "Quaristice" er riktignok klinisk og detaljert, men likevel er det noe som mangler: luft og oppløsning.

Forskjellen i romfølelse mellom Denon AH-D2000 og 225i er like tydelig med Liz Durretts spøkelses-folk. Hør bare på "All the Spokes", der romfølelsen og forskjellen mellom nært og fjernt er tydeligere på førstnevnte enn sistnevnte, og der for eksempel cymbalen i bakgrunnen har mer rom rundt seg enn tilfellet er når samme spor spilles gjennom 225i. Det er rett og slett mer kropp og mer tyngde i Denons gjengivelse.

Diskanten er også ørlite grovhakket sammenliknet med de beste modellene i testen, og sliter litt ekstra når cymbaler, hihater og romklangseffekter krangler om oppmerksomheten.

Les mer om de enkelte modellene ved å trykke på lenkene under:

Les hele omtalen av Beats By Dr. Dre Studio her
Les hele omtalen av Grado SR225i her
Les fyldigere omtale av AKG K702 her
Les fyldigere omtale av AKG K702 her
Les hele den fyldige omtalen av Beyerdynamic DT 990 Premium her