<b>BRUNSNEGLEN</b> Straks temperaturen runder 4-5 grader, begynner de overvintrede sneglene å bevege seg. Og de er sultne... Foto: ARILD ANDERSEN / BIOFORSK
BRUNSNEGLEN Straks temperaturen runder 4-5 grader, begynner de overvintrede sneglene å bevege seg. Og de er sultne... Foto: ARILD ANDERSEN / BIOFORSKVis mer

Gjør du en jobb nå, kan plagen bli mindre i sommer

Iberiaskogsneglen er ikke særlig velkommen, og dessuten er det fare for at den blir ekstra tallrik i år.

De ble funnet første gang i Norge i 1988, og er i dag utbredt fra Svenskegrensen til Troms. Brunskogsneglen har blitt et kjent syn. Dessverre, vil mange mene, da den blant annet har en voldsom apetitt på diverse prydplanter og hagevekster.

- Det ser ut til at det kan bli rekordmange av den plagsomme brunsneglen i år, fortalte hageekspert Anne Tafjord-Kirkebø til NRK tidligere i vår.

Årsaken er at en mild vinter mange steder i landet legger forholdene til rette for sneglearten som vanligvis ikke trives om det er alt for kaldt.

Så hvordan sørge for at en mild vinter ikke følges av en vårhage full av slimete spor og oppspiste hageplanter?

Mer plaget av mus? Vi har testet verstingfella Victor

Kryper frem når temperaturen stiger

Ifølge Bioforsk legger brunsneglene egg på høsten, og de fleste eggene klekker fra sist i september til sist i oktober. Deretter gjemmer de små sneglene seg i huler i jorden, i steinhauger eller kompost.

Og straks temperaturen kryper over fem grader, blir de aktive igjen.

Derfor vil man allerede nå mange steder i landet kunne støte på de foreløpig små rakkerne som har fått det kjærlige tilnavnet mordersnegler.

Her er grep du kan ta nå

Gjør du noe nå, før de blir for store og tallrike, kan sommeren bli mer sneglefri enn du ellers kan frykte.

SNART SER DU DEM: Ugress, kompost og matrester. Nam for snegler, ikke så bra for hageeirens velferd. Foto: KAROLINE BRUBÆK Vis mer


Først bør du benytte de tidlige vårdagene til å bli kvitt fuktig løv fra høsten, ugress og annen uønsket vegetasjon som gir sneglene fuktige gjemmesteder.

Tenk også over hva du planter. Tagetes, fioler, hvite margeritter, løvetann, sommergeorginer, liljer, asters, lupiner, bønner, erter, selleri, jordbær og kål er alle eksempler på de reneste festmåltider for de voksende brune kameratene. Lupiner er dessuten en av flere hageplanter det er flere grunner til å styre unna.

Velg heller roser, fuksia, begonia, petunia, blomkarse, løvemunn, valmuer og rododendron. Disse skal ikke være like populære som sneglemat, og kan gjerne forsøkes som en barriere rundt hagen og rundt andre planter.

Straks plenen begynner å gro, bør du klippe den jevnlig. Kort gress og en gressklipper som harver gjennom snegleflokkene kan begge deler være gode hjelpemidler mot plagen.

Unngå dessuten åpen kompost, steinhauger og vanning om kveld og natt, da fuktighet som blir liggende er godt for sneglene. Åpne, luftige hager er mindre sneglevennlige.

Om du vil gå hardere til verks