<B>HØRER DU?</B> Selv om blindtester forteller at vi ikke hører forskjell, åpner vitenskapen for en «X-faktor» som kan bety at hifi-folket har et poeng likevel. Foto: SCIENCE PHOTO LIBRARY/NTB SCANPIX
HØRER DU? Selv om blindtester forteller at vi ikke hører forskjell, åpner vitenskapen for en «X-faktor» som kan bety at hifi-folket har et poeng likevel. Foto: SCIENCE PHOTO LIBRARY/NTB SCANPIXVis mer

Går det an å høre forskjell?

Nei, sier blindtestene. Ja, mener lydentusiastene.

Diskusjonen har gått i årevis. Er det forskjell på dyrt stereoutstyr? Og ikke minst – er det forskjell på kabler, forsterkere, DAC-er og andre apparater som lydentusiastene setter inn i de dyre anleggene sine?

De hadde neppe brukt tusenvis (noen bruker hundretusenvis og enkelte millioner) av kroner dersom de ikke mente at det ene låter bedre enn det andre.

Høyoppløselig lyd: Betaler du for noe du ikke kan høre?

Motbevist av vitenskapen

Men vitenskapen sier tilsynelatende noe annet. Såkalte blindtester tyder på at de påståtte lydforskjellene på kabler, forsterkere, DAC-er og ulike lydformater over et visst datareduseringsnivå (256 kbps MP3 eller AAC) er innbilte eller tilfeldige.

I en blindtest vet verken de som deltar i testen eller de som utfører den hva som er hva.

Dersom testedeltakerne samlet bommer i mer enn 50 prosent av tilfellene, kan man ikke si at de virkelig hører forskjell.

Med få unntak er det nettopp slik resultatet blir.

ÅPNER DØRA PÅ GLØTT: Professor Holm utelukker ikke en «X»-faktor vi ikke har kunnet måle så langt. Foto: UIO Vis mer


Så hvorfor mener hifi-folket likevel at de hører forskjeller?

Kabler: Det er ett fett hva du bruker

- Bilen går fortere etter vask

- Disse effektene har vi vel på mange områder - det minner meg også om faren min som mente at bilen gikk fortere hver gang han hadde vasket den, skriver Sverre Holm til oss i en e-post.


Holm er professor i signalbehandling ved Institutt for Informatikk på universitetet i Oslo og arbeider med medisinsk ultralyd, akustikk og signalanalyse. Han er også opptatt av forholdet mellom teknologi og musikkgjengivelse, og holdt i fjor et foredrag om høyttalerkabler som vakte heftig diskusjon i lydkretser.

Professoren skriver at han har tre hovedsetninger han forholder seg til når det gjelder hva hva man hører og hva man bare tror man hører:

1) Det er lett å lure ørene
2) Alt som kan høres av forskjeller kan forklares og måles
3) Men vi har antakeligvis ennå ikke forstått alle faktorene som teller

Placebo-effekten: Tenk deg frisk

- Opplevelsen teller mest

Det siste punktet er kanskje halmstrået for de som har tømt bankkontoen og kanskje føler et behov for å forsvare investeringen i dyrt stereoutstyr.

- For oss er det alltid opplevelsen som teller. Vi tester ikke lydkvalitet som et vitenskapelig fenomen. Gleden ved å høre god lyd kan du ikke måle, sier Lasse Svendsen, redaktør i Lyd og Bilde.

Hva tror du mest på - hørselen eller målingene? (Avsluttet)
Nei, det er bare hjernen som lurer folk(64%) 1521
Hørselen. Jeg hører tydelig forskjell(20%) 472
Jeg er åpen for at finnes en «X-faktor» vi ikke måler i dag(16%) 375
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Svendsen har testet svært mye lydutstyr opp gjennom årene, og har dermed et bredt erfaringsgrunnlag.

- Ikke sjelden har anmeldere i ulike deler av verden samme syn på hvordan et produkt låter. Og det selv om de ikke har snakket sammen. Dette tyder også på at vi ikke er helt på jordet, forklarer Svendsen.

Koster over 150.000: Norske Knut lager kabler i superklassen

- Misvisende blindtester

I likhet med mange andre hifi-interesserte mener han blindtester er misvisende.

NYTELSE: Redaktør Lasse Svendsen i Lyd og Bilde legger liten vekt på målingene når han skal vurdere stereoutstyr. Foto: LYD OG BILDE Vis mer


- Et stresset øyeblikk i et testlaboratorium er ikke det samme som en hyggelig kveld med venner og en god vin foran stereoanlegget med flott musikk. Det er helhetsopplevelsen som teller, og den kan vanskelig kvantifiseres vitenskapelig, mener Svendsen.

Han er likevel ikke på noen måte sur på de som mener at han og de han skriver for er offer for svindel i stor skala.

- Om de lever bra med billig utstyr som etter min mening låter dårlig, så gjerne for meg. Men det gjør altså ikke jeg og mange andre, konkluderer Svendsen.

Mener det er forskjell: Lyden i hifi-tempelet

Tro møter vitenskap

Så langt ser det altså ut som tro og faktabasert vitenskap står steilt mot hverandre. Men så enkelt er det kanskje ikke. For det finnes studier av hjernens virkemåte som både kan tyde på at vi ikke klarer å oppfatte forskjeller når det er kort tidsavstand mellom lydprøvene og at lyd vi faktisk ikke kan høre med ørene like fullt kan påvirke opplevelsen.

Men selv om vitenskapen åpner døra på gløtt for hifi-folket her, blir ikke bransjen nødvendigvis frikjent av den grunn.

Professor Holm har undersøkt faktagrunnlaget i litteraturen som produsenter av høyttalerkabler publiserer for å overbevise oss om at akkurat deres kobbertråd med plast rundt gir anlegget ditt nytt liv.

- Det som overrasket meg var at det ikke var så stor vekt på forklaringer i form av hva som kan høres annet enn på et veldig generelt nivå. Det jeg fant derimot var at det var mye vekt på ting som er målbare, men som jeg likevel vurderte som lite viktig lydmessig, skriver Holm.

Hevder lyden blir bedre: Meridian lanserer MQA

Det vi ser, lurer oss

Andre faktorer kan nok være langt viktigere enn tall som er oppgitt i et spesifikasjonsskjema. Holm viser til den såkalte McGurk-effekten, der synet overstyrer hørselen. Om for eksempel en kabel ser tøff ut, så låter den også tøft.

BBC om McGurk-effekten:

Professoren er likevel åpen for at det kan være ting vi ikke har forstått ennå.

I en kronikk på Forskning.no i 2007 skrev han blant annet:

- Noe kan måles i Hertz og desibel, mens andre ting må beskrives med ord som luftig lyd eller vakker musikk. Fremskritt skjer blant annet ved å sette mål på ting som tidligere var subjektive.

Strømming: Få best mulig lyd med Spotify og de andre

Er det bare fysikk og kjemi?

Det er med andre ord ikke sikkert at matematikk og fysikk alene kan forklare hva som skjer når vi hører musikk gjennom høyttalere eller hodetelefoner.

Vinsnobberi er et annet område som er gjenstand for mye debatt.

Også her viser blindtester at det ikke er mulig å smake forskjell på vin under strengt vitenskapelig kontrollerte forhold.

Selv erfarne, proffe vinsmakerne bommer, og klarer ikke en gang å skille mellom rød- og hvitvin. Og klistrer du en fancy fransk etikett på ei flaske med kvalifisert skvip, smaker det straks bedre...

Er det også her mulig det finne en «X-faktor» også her? Dette kommer vi tilbake til i en senere artikkel.