Fortsatt boligboom i sikte

Forsiktige synsere til tross - vi har lett og lett etter gode grunner til lavere prisvekst på boliger - men finner dem ikke.


KOMMENTAR: Nytt år, nye utfordringer, og tid for å oppsummere hva vi tror om boligmarkedet. Dette har vi gjort jevnlig de siste årene, og vi må si at vi ikke er så rent lite stolte av vår nese for det private eiendomsmarkedet.

"Boligprisene synker", skrev vi i august 2002, og talte eiendomsmeglerstanden og mediesynsere midt i mot. "Alt tyder på at du kan spare penger hvis du venter med å kjøpe bolig. Arbeidsledigheten er på vei opp, og renta likeså", skrev vi i samme kommentar. At boligprisene skulle synke viste seg å stemme langt inn i det påfølgende året, og prisstigningen for hele 2003 ble på magre 2 prosent.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.


Tiden gikk, og etter sommeren 2003 var alt forandret "Alt klart for boligboom" spådde vi primo oktober: "I høst ser vi starten på en sterk prisoppgang i boligmarkedet. Neste år er den i gang for fullt", skrev vi da, og fulgte opp med å melde at vorspielet var i gang november samme året.

Og vi fikk rett igjen: I løpet av de siste tre månedene i 2003 steg kvadratmeterprisene på boliger med hele 4,4 prosent. Og det fortsatte, slik vi spådde, i hele 2004. ECONs statistikk viste at boligprisene i desember 2004 var 10,3 prosent høyere enn de var ett år tidligere.

Suksessen fortsetter

"Skulle du være så heldig å finne drømmeboligen nå i august, bør du slå til umiddelbart", skrev vi i august 2004. På tross av lave renteforventninger hos seriøse forskningsmiljøer og generell optimisme i markedet, begynte rykter om et nært forestående boligkrakk å svirre, og vi skrev: "Lite troverdig boligkrakk" i februar i fjor.

Finn prisen på DIN bolig her
  1. Hva er boligen verdt?


Og ja, nå hoverer vi. Fasit for 2005 forelå mandag denne uken. I følge Eiendomsmeglerforbundet/ECON, steg boligprisene med 9,2 prosent i 2005, og fjorårets dommedagsprofetier må erklæres døde og maktesløse.

Hva vi tror om boligprisene i 2006 kan du lese hvis du trykker her.

Hvordan gjør vi det?

Nå kunne vi jo skryte på oss vår egen glasskule, men sannheten er at vi i våre prognoser simpelthen bruker god kritisk sans, og lytter til markedet.

Når det gjelder renteprofetier, lytter vi mest til det tunge forskningsmiljøet i Statistisk sentralbyrå, hvis prognoser har vært mest treffsikre av alle siden vi begynte å følge dem ved årtusenskiftet.

Illustrasjon: Per Ervland Foto: Per Ervland Vis mer


Ikke slik å forstå at vi tror at mindre rentesvingninger har noen innflytelse på boligprisene - et slikt resonnement er nemlig rent teoretisk og lite fundert i virkeligheten. Ser man på svingningene i styringsrenten og veksten i boligprisene de siste femten årene, vil man raskt kunne konstatere at det bare er store og raske renteendringer som faktisk har virket synlig inn på prisdannelsen - og det bare kortvarig.

Hva vi tror om boligprisene i år kan du lese hvis du trykker her.

Mest konsum

Mer direkte innflytelse har nok boligkjøperes forventninger til arbeidsmarkedet. Riktignok er det et visst spekulativt element i alle boligkjøp (man kjøper neppe bolig hvis man er sikker på at man vil tape penger på det), men den store flokken boligkjøpere er ikke rene investorer. Det store grosset boligkjøpere er vanlige lønnstakere, og først og fremst konsumenter av å bo. Deres viktigste motiv når de kjøper bolig er å bo så godt som de har råd til - ikke å plassere sparepengene der de får størst mulig avkastning.

Finn prisen på DIN bolig her
  1. Hva er boligen verdt?


Vi tror at forventningene til budsjettrammen, det vil si forholdet mellom forventet årlig inntekt og årlige utgifter, er det avgjørende for en konsument av bolig. Tror man at inntekten vil synke betraktelig, vil man vegre seg mot å ta opp boliglån. Utsikter til økt arbeidsledighet er derfor drepende på boligprisene. Har man derimot utsikter til sikker og stadig litt høyere lønn, vil man ønske å heve livs- og boligstandarden.

I nordmenns adferd som konsumenter er det trolig også en særnorsk kjærlighet til et selveid og representativt hjem, noe blant annet sosiologen Kjetil Rollnes har beskrevet i
boken "Vulgært og vidunderlig". Vi tror at nordmenn i større grad enn andre folk foretrekker å bo godt, fremfor å konsumere en ekstra flaske vin eller en times negldesign.
Dette kan forklare at nordmenn de siste årene uten å blunke har økt budsjettandelen til bolig fra rundt 20 prosent til cirka 25. Med vår lønnsvekst får vi likevel mer enn nok igjen til negldesign.

Hva vi tror om boligprisene i år kan du lese hvis du trykker her.

Hvor mye er DIN bolig verdt akkurat nå? Regn det ut med vår kalkulator!