Med damp og varmluft kan du utnytte hele ovnen. Foto: Miele
Med damp og varmluft kan du utnytte hele ovnen. Foto: MieleVis mer

Får ikke opp dampen på kjøkkenet

Det er sunt, enkelt og raskt. Men nordmenn er dampsinker.

Ni av ti nordmenn er opptatt av at maten bevarer næringsstoffer, vitaminer og farge under tilberedning. Det viser i hvert fall en fersk landsdekkende undersøkelse InFact har foretatt på vegne av Miele. En av de beste måtene å tilberede mat på, samtidig som man ivaretar dette er dampkoking, men fem av ti gjør det likevel ikke. Og når vi først gjør det, er det hovedsakelig grønnsaker.

- Tilberedning er like viktig som råvarene for et godt resultat. Dampkoking er raskt, godt og sunt, og egner seg for nesten alle retter og råvarer, sier Stian Normann-Arvesen i Miele Norge, i en pressemelding.

Enda bedre enn damp? Med sous-vide går ikke næringsstoffene til spille, og biffen blir perfekt mør, hver gang.

Det er godt også

Dampkoking er basert på en flere tusen år gammel tradisjon med røtter i Kina, men tilberedningsmetoden er minst like aktuell i dag fordi maten blir raskere tilberedt, smaker og ser bedre ut og er sunnere enn ved steking og koking. Dette støttes av flere kjente kokker, blant annet kjøkkensjef på gourmetrestauranten Feinschmecker i Oslo, Lars Erik Underthun, som tidligere har oppfordret DinSides lesere til å få opp dampen på kjøkkenet.

Få opp dampen!

Hva er så grunnen til at nordmenn som ofte er tidlig ute med det siste av duppedingser, ikke har fått sving på damping av mat? En av tre svarer at dette skyldes mangel på kunnskap om dampkoking, mens en av fire mangler nødvendig utstyr. Vi tipper også at mange tenker at det er dyrt. Det trenger det ikke være.

I hovedsak er det tre måter du kan dampe mat på:

  • I en gryte, enten en spesialgryte for damp, eller en ordinær gryte med dampilegg, for eksempel i bambus
  • I en frittstående elektrisk dampkoker
  • I en ovn med innebygget dampfunksjon.
Den første er den enkleste - og rimeligste måten. Du får kjøpt ulike dampilegg til gryter, blant annet i velassorterte asiatiske dagligvareforhandlere, fra 10-20 kroner - og dampgryter der du kan dampe lag på lag - fra rundt hundrelappen.

- Du kan gjerne bruke en dampgryte eller ordinær kjele og rist, men vær oppmerksom på at det er vanskelig å holde kontroll på temperaturen. Mange av dagens dampkokere har avansert elektronikk for enkel tilberedning og garantert topp resultat for alle retter, sier Normann-Arvesen.

Frittstående dampkokere er noe dyrere, det koster fra et par hundre kroner. Disse fungerer som dampgryter, og skal ifølge tyske testere sørge for at maten blir like bra som i en dampovn.

Sistnevnte har lenge vært forbeholdt matglade bemidlede nordmenn. Det er ikke mange år siden du måtte ut med mellom tyve og tredve tusen kroner for en dampovn. Nå er prirsene langt snillere: På Elkjøp.no får du en dampovn fra 7.995 til 17.999 kroner (dyreste og billigste modell er begge fra Bosch) og de fleste koster rundt 12.000 kroner.

Generelt stiger prisen med volumet på ovnen. For selv om ovnene, som alle er til innebygging, passer inn i standard skap, varierer ovnsvolumet fra 20 til 37 liter.

Fordelen med dampovnen er at den bygges inn i kjøkkenet og kan erstatte din vanlige komfyr, slik at du slipper å investere i nok en kjøkkendings, som ender opp som skapfyll.

Ikke bare broccoli

Trodde du damp gjør kjøtt vassen? Tvert imot! Det er damp som gjør svoren på juleribben sprø, noe man fikser i ordinære ovner ved å sette inn litt vann nederst i ovnen når man steker ribben, eller ved å legge ribben på rist over en panne med litt vann i.

Normann-Arvesen slår også et slag for at flere damper kjøttet. For der de fleste som lager mat med damp damper grønnsaker, damper fem av ti fisk, mens kun 23 prosent dampkoker kjøtt.

- Prøv for eksempel å langtidsdampkoke en stek eller biff før du bruner den i pannen. Jeg garanterer en mør og saftig opplevelse du ikke har opplevd maken til, sier Normann-Arvesen.

Matinspirator i matprat, og verdensmester i barbeque, Bjørn Tore Teigen, viste oss sin fantastiske to-tonns kjempegrill en tid tilbake. Barbequen, eller smokeren, som han også kaller det lager maten ved hjelp av indirekte varme, og i tillegg legger han vann nederst i stekekammeret, både for å magasinere varme, og slik at dampen skal bidra til mørt og sprøtt kjøtt.