<strong>GJERRIG PÅ STRØM:</strong> Det første passivhuset i Oslo, i idylliske omgivelser på Skøyen. Foto: Per Ervland
GJERRIG PÅ STRØM: Det første passivhuset i Oslo, i idylliske omgivelser på Skøyen. Foto: Per ErvlandVis mer

Et meget spesielt hus

- Jeg sparer 22.200 kWh pr år, forklarer huseier Stein Stoknes entusiastisk.

Denne uken besøkte vi Oslos første passivhus. Det er tegnet av huseieren selv, sammen med sivilarkitekt MNAL Karin Hagen og sivilarkitekt MNAL Chiara Grifasi i Ratio arkitekter.

- I Norge ligger det generelle strømforbruket på 200 kWh pr m2 pr år, sier beboer, byggherre og sivilarkitekt MNAL, Stein Stoknes til DinSide.

- Jeg brukte ca 80 kWh pr m2 det første året vi har bodd her, og håper å komme ned i ca 65 kWh pr m2 pr år, tilføyer Stoknes.

Sparer 22.200 kroner i året

Regnestykket viser at Stoknes sparer 22.200 kroner i året i strømutgifter, en sum som kan komme opp i 25.200 kroner hvis han når sitt mål om 65 kWh pr m2 pr år, gitt dagens strømpriser.

Beboer, byggherre og Sivilarkitekt SMNL, Stein Stoknes er svært fornøyd med sitt passivhus. Foto: Per Ervland Vis mer

- Strømforbruket det første året bærer preg av en innkjøringsfase og det har til tider sett ut som en anleggsplass her, forteller Stoknes. Jeg håper å nå målet neste år, men det er vanskelig å si hvordan vinteren blir.


I løpet av 20 år kan han spare cirka en halv million kroner hvis han når målet sitt.

Se beregning i faktaboks nederst i artikkelen

Se hvor stilig det kan bli: Passivhuset vi drømmer om

-Dyrt prosjekt

Da Stoknes kjøpte tomten for fem år siden betalte han 2,6 millioner kroner. En beregning av husprisen er langt vanskeligere da han har mottatt støtte fra flere hold, og mange av samarbeidspartnerne har lagt mye egenarbeid i prosjektet.

- Jeg vet ikke nøyaktig hva det har kostet å bygge huset, men jeg vil nok tro at det har kostet rundt 4,5 millioner kroner. Det har uansett ikke vært det viktigste, insisterer Stoknes.

Uansett kostnad så har Stoknes og familien fått et lekkert hus.

- Det viktigste for meg og alle involverte har vært å vise at det er mulig. Jeg tror på eksempelets makt, og håper dette kan vært med på å gjøre det enklere og billigere å bygge passivhus, utdyper han.

- Noen må tørre å ta den første spaden, og så håper jeg staten kommer på banen med støtteordninger til de som vil være klima- og miljøvennlig, nærmest oppfordrer Stoknes.

GJERRIG PÅ STRØM: Det første passivhuset i Oslo, i idylliske omgivelser på Skøyen. Foto: Per Ervland
Norsk Massivtre sitt eksemplar viser hvordan veggene i huset er bygget. Foto: Per Ervland
Et moderne og klimavennlig kjøkken Foto: Per Ervland
Stein Stoknes innvier oss fremmøtte om tanken bak huset. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Displayet på solfangern ulike temperaturer i forbindelse med solfangeren. Nederst viser den hvor mye kWh solfangeren har levert. Foto: Per Ervland
Lag på lag med tre innvendig, 35 cm halvhard spesiallagd isolasjon fra Rockwool, 60 mm lekter og utvendig panel. Vips, så har du et passivhus. Foto: Per Ervland
Huset rager høyt og flott på Oslos vestkant Foto: Per Ervland
På baksiden har Stoknes laget en utleieleilighet med egen inngang. Foto: Per Ervland
Espen Tokerud(35) og Guro Ådnegård Skarstad(33) har lyst på sitt eget passivhus. - Prisen er helt avgjørende, sier paret samstemt. Foto: Per Ervland
- Epletreet til høyre er det eneste som er igjen fra den opprinnelige tomta, forklarer Stoknes. Foto: Per Ervland
Siemens sin nye eco PLUS serie har 20-30 prosent lavere energibehov enn klasse A produkter. Enda et klimavennlig alternativ som reduserer energibehovet. Foto: Per Ervland
Inngangspartiet er laget i lavkarbonbetong fra Norsem. Lavkarbon betongen har ca 30 prosent mindre klimagassutslipp env vanlig. Foto: Per Ervland
Solfangeren på taket genererer ca 15 kWh i peroden fra mars-oktober. Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland
Vinduene er energieffektive, varmegjenvinnende og veldig tette. Legg merke til den tykke husveggen. Foto: Per Ervland



Klimavennlig

- Jeg kjøpte tomten for fem år siden, og allerede den gang visste jeg at jeg ville ha passivhus, forteller Stoknes.

- Jeg har alltid vært miljøbevisst og jeg ville investere i god energistandard, god komfort og ha god miljøsamvittighet.

Et passivhus har et energibehov som er cirka 25 prosent av energiforbruket i en tradisjonell bolig. Passivhuset på Skøyen skulle ha vært det første passivhuset i Norge, men en litt lang og kronglete prosess med tillatelser for bygging førte til at ferdigstillelsen ikke ble klar før i 2009.

Eneboligen er 186 m2 stor med to etasjer. Den ligger i et stille og rolig område på Oslos vestkant, i idylliske omgivelser

- Prosjektet har tatt fem år å realisere, men resultatet er jeg veldig fornøyd med, sier Stoknes. Nå har vi bodd her i et år, og vi er fortsatt gift, så alt er perfekt, forteller han smilende.

Les Sinnasnekkerns råd om oppussing

Positivt med passivhus

Lag på lag med tre innvendig, 35 cm halvhard spesiallagd isolasjon fra Rockwool, 60 mm lekter og utvendig panel. Vips, så har du et passivhus. Foto: Per Ervland Vis mer


Ordet passivhus høres negativt ut. Det er imidlertid langt fra sannheten.

Navnet har det fått fordi energibehovet reduseres ved passive tiltak, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.

En solfanger på taket er beregnet til å produsere 15 kWh pr m2 pr år, noe som gjør at huseier trenger mindre ekstern strømtilførsel.

Ferdigpassivhus på markedet

Varmeisolasjonen i Stoknes sitt hus er svært god i både grunnmur og vegger. Massivtre i veggene minimaliserer kuldebroen, og gjør varmetapet minst mulig, samt at både vegger og vinduer sørger for god varmegjenvinning.

Massivtre

Huset er altså bygget i massivtre. Byggemåten er en miljøvennlig ved at svinnet av treverk er svært lite.

Arild Øvergaard, prosjektleder i Norsk Massivtre. Foto: Per Ervland Vis mer


- Av trevirke vi bruker er 33 prosent panelsortering og 66 prosent er 6. sortering, sier prosjektleder i Norsk Massivtre, Arild Øvergaard. Det passer perfekt fordi 2/3 av panelen ser man ikke, og der kan vi bruke 6 sortering, mens den siste 1/3 går til den ytre veggen som altså er panelsortering av trevirke. Det er panelen man ser innvendig.

I tillegg blir flisen brukt til fyring i anlegget vårt slik at nesten alt blir brukt. Det betyr jo at vi trenger færre trær til et hus, som er veldig miljøvennlig, tilføyer Øvergaard.

Massivtre regulerer også temperatur og luftfuktigheten i huset. slik at det blir et behagelig inneklima.

Grunnmuren og gulvet er også laget med tanke på god isolasjon, for å unngå at kulde fra bakken kommer opp og påvirker temperaturen inne.

22 prosent av huset er vinduer

Arkitekt Karin Hagen i Ratio Arkitekter. Foto: Per Ervland Vis mer


- Jeg hadde lyst på 43 prosent vinduer, men det ville blitt veldig dyrt og vanskelig med tanke på varmetapet, derfor endte vi på 22 prosent, forklarer Stoknes.

- Vinduene er spesialbestillt fra Tyskland, og er det eneste utvendig som ikke er laget i Norge, sier arkitekt i Ratio, Karin Hagen til DinSide under vår befaring i huset.

Ratio har vært en av mange samarbeidspartnere i prosjektet, og Hagen er mektig imponert over husets kvaliteter.

DinSide besøkte huset i forbindelse med brød- og miljødagen, som Norsk Arkitekters Landsforbund(NAL) arrangerer en dag i måneden. Mer info om brød- og miljødagen finner du her.