<b>FOR DYRT?</B> Bredbånd i Norge er dyrere enn det trenger å være på grunn av lokale monopoler, mener Forbrukerrådet. Feil, mener bransjen. Foto: PA PHOTOS/NTB SCANPIX
FOR DYRT? Bredbånd i Norge er dyrere enn det trenger å være på grunn av lokale monopoler, mener Forbrukerrådet. Feil, mener bransjen. Foto: PA PHOTOS/NTB SCANPIXVis mer

Er norske bredbåndspriser for høye?

Ja, mener Forbrukerrådet. Nei, mener bransjen.

Det er ingen reell konkurranse på bredbånd i Norge. Lokale monopoler gjør at kundene blir låst, og i mange tilfeller er de nødt til å ta en dyr TV-pakke med på kjøpet.

Det mener Forbrukerrådet, som i sitt innspill til nasjonal ekomplan lister opp en rekke eksempler på hvordan ting er, og kommer med flere forslag til hvordan ting burde være.

LES OGSÅ: Get skrur opp bredbåndsprisene

- Bør kunne velge fritt

- Dette handler om to viktige ting: At forbrukerne skal kunne velge leverandør uavhengig av hvem som eier kabelen, og at de skal kunne velge Internett og TV hver for seg, sier fagdirektør for digitale tjenester, Finn Myrstad i Forbrukerrådet, til Dinside.

KOBLING: Finn Myrsdag i Forbrukerrådet mener at det er en uting å selge TV-abonnement sammen med bredbånd. Foto: FORBRUKERRÅDET Vis mer
Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.


Myrstad mener at alt for mange i dag er bundet til én bestemt leverandør. Ofte står denne leverandøren både for bredbånd og TV. Siden leverandøren eier både kabelforbindelsen og omformerutstyret i leilighetene, blir det vanskelig å skifte.

- Kun 24 prosent av oss kan velge mellom flere tilbydere når det kommer til høyhastighetsbredbånd. Til sammenligning har innbyggerne i en kommune som Västerås i Sverige 10-15 leverandører å velge i.

LES OGSÅ: Få tilbake penger for tregt bredbånd

Helt annerledes i Sverige

HASTIGHETER: Ifølge Forbrukerrådet er prisene i Norge veldig like. Vis mer


Årsaken til denne forskjellen mener Myrstad er at det i Sverige bare bygges ett kabelnett på hvert sted. Så lar man leverandørene konkurrere om å få levere bredbåndssignaler på dette nettet. I Norge er det derimot slik at hver enkelt leverandør eier sitt eget nett. Dermed slipper ikke konkurrentene deres til.

- Jeg har jo forståelse for at utbyggerne vil ha igjen kostnadene sine. Men monopolperioden bør være begrenset, for eksempel til tre eller fem år. Ikke som nå, til 10, 20 eller 30 år, sier Myrstad.

Mens man i Norge har overlatt til private å bygge ut nettet, har svenske myndigheter både på kommunalt og statlig nivå investert milliarder i utbygging. Deretter har de latt private overta.

Torgeir Waterhouse er direktør for Internett og nye medier i IKT Norge. Han stiller spørsmål ved Forbrukerrådets beregninger.

- Det er et helt åpnet spørsmål om det faktisk er så mye dyrere. Det Forbrukerrådet har gjort, er å finne fram til billige abonnementer i områder i Sverige der det er stor utbygging, tett befolkning og lett å bygge ut, sier Waterhouse til NRK.

Waterhouse viser også til at etableringsgebyrene er høye i Sverige, mens disse ofte er fraværende i Norge.

LES OGSÅ: Billigst ved stor fart

- Vi skiller oss ut

hvor utbredt koblingen mellom TV-pakker og bredbånd er, vet vi ikke. Men fiberleverandøren Altibox, som ved årsskiftet hadde 364.000 kunder i Norge, er en av de som mener de skiller seg ut.

- Våre kunder kan velge å kun ha internett dersom de ønsker. Cirka 20 prosent har kun internett, men vår erfaring er at flesteparten ønsker både internett og TV, skriver kommunikasjonsrådgiver Lars Rasdal i Lyse/Altibox i en e-post til Dinside.

Rasdal er heller ikke med på at prisen på bredbånd er urovekkende høy. Han kan vise til at du i dag får langt mer båndbredde for samme pris enn for få år siden.

- Altibox har hatt samme veiledende pris på basispakken fra 2002 til 2015 – 449 kroner per måned. Gjennom årene har vi økt hastighetene i takt med kundenes bruk uten å endre prisen. Prisen har vært konstant, men prisen per megabit har falt til cirka en tidel av det den var i 2002, skriver Rasdal.

FRITT VALG: Lars Rastad mener Altibox skiller seg ut. Foto: ALTIBOX Vis mer


Den 1. september justerte Altibox prisen på sin basispakke opp til 478 kroner måneden. Men da økte også hastigheten fra 35 til 40 Megabit per sekund, både ved opp- og nedlasting.

LES OGSÅ: Telepriser.no legges ned

Må kjøpe av samme leverandør

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.

Det hjelper likevel ikke så mye at bredbåndet er rimelig om TV-pakken både er dyr og obligatorisk. Det skjer ofte om du bor i et borettslag eller sameie der det er inngått en langsiktig avtale.

- Forbrukerne bør på sikt kunne velge fritt mellom bredbåndleverandører og TV-leverandører på den kabelen som er lagt inn i leiligheten. Bare slik får vi reell konkurranse, mener Forbrukerrådets Finn Myrstad.

MED PÅ KJØPET: TV-kanaler du aldri ser på følger ofte med bredbåndstilbudet. (Foto: GET (FAKSIMILE)) Foto: GET Vis mer


Lars Rasdal mener at det er slik Altibox gjør det, selv om du like fullt må bestille alt fra dem.

- Vi lar styrene i borettslag og sameier bestemme selv akkurat hvilke tjenester de vil ha. Som oftest er dette et minimum for å ha lavest mulig felleskostnader. Vi leverer de tjenestene styret ønsker, deretter kan beboerne selv velge å oppgradere eller legge til nye tjenester. Når en fellesavtale først er inngått, kan denne reforhandles av styret. Denne fleksibiliteten blir svært godt tatt imot av markedet, skriver kommunikasjonsrådgiveren.

LES OGSÅ: - Du skal slippe å betale for uønskede TV-signal

Noen har ikke bredbånd i det hele tatt

Men om alt måtte være såre vel hos Altibox (vi rettet henvendelser til Get og Canal Digital også, uten å få svar), er det ikke alle som kan velge denne løsningen. Bredbånds-Norge er ujevnt utbygd, og mange steder finnes knapt brukbart bredbånd i det hele tatt.

- Myndighetene har foreslått leveringsplikt av bredbånd med minimum 4 Megabit ved opplasting og 1 Megabit nedlasting. Dette er ikke en kapasitet de fleste vil oppfatte som god nok for strømming og andre tjenester. Det vil også bli utfordrende fremover når stadig flere tjenester kommer på nett, sier Myrstad.