ELEGANT INNPAKNING: Med Sennheiser HE1 følger det med både rørforsterker og kasse med automatisk lokk. Men det skulle jo bare mangle, prisen tatt i betraktning. Foto: Tore Neset
ELEGANT INNPAKNING: Med Sennheiser HE1 følger det med både rørforsterker og kasse med automatisk lokk. Men det skulle jo bare mangle, prisen tatt i betraktning. Foto: Tore NesetVis mer

Luksus-hodetelefoner:

Er lyden verd 570.000 kroner?

Vi testet de superdyre hodelefonene fra Sennheiser

570.000 rekker ikke langt i boligmarkedet i dag. Men du kan få deg en råflott bil - for eksempel en BMW i 5-serien - for slike penger.

Noen der ute - og importøren bedyrer overfor oss at det faktisk finnes kunder - velger istedet å kjøpe seg hodetelefoner til 570.000 kroner.

DYREST: Focal Utopia by Tournaire koster 1,3 millioner kroner. Foto: Focal Vis mer

Neida, de er ikke dyrest i verden. Den rekorden har Focal Utopia by Tournaire, som koster 1,3 millioner kroner (selges også i en «billigversjon» uten gull og diamanter til 42.000).

Men så vidt vi kjenner til Sennheiser HE1 de dyreste hodetelefonene som selges i Norge.

Både TV2 og VG kastet seg straks over sensasjonen.

Søndag fikk vi også anledning til å høre en kort stund på flaggskipmodellen til den tyske hodetelefongiganten.

Ikke hverdagskost, akkurat

Du ser med én gang at dette ikke er noen vanlig hodetelefon. For det første ligger den i en kasse som vitner om alt annet enn seriepakking ved samlebåpndet.

Lokket på denne går opp og igjen av seg selv, ved hjelp av et lett trykk på fjernkontrollen:

Med i den stive prisen følger det også med en spesialdesignet rørforsterker.

For uinnvidde: Mens moderne forsterkere bruker transistorer, bruker altså denne gammeldagse radiorør av den typen som var vanlige på 1950 og 1960-tallet.

Mange mener dette gir bedre lyd, akkurat som mange sverger til vinyl framfor strømming eller CD.

Lyden av 570.000 kroner

Representanten fra Sennheisers norske avdeling hadde tidligere fortalt oss at han var bevæpnet. Det var nok en spøk, men vi skjønte i hvert fall at det ikke ville være særlig smart verken å stikke av med hodetelefonene eller miste dem i gulvet.

Andektig satte vi dem på hodet. Kort tid etter strømmet lett gitarjazz fra en CD inn i ørene våre.

MUSIKK-NIRVANA: Dinsides utsendte med 570.000 kroner på hodet. Vis mer

Det første vi bet oss merke til var hvor lett musikken fløt. Den var som en strøm av fløte. Helt uanstrengt og uten skarpe kanter.

Selv om vi bare hørte en ti minutters tid, skjønte vi fort at vi her kunne har hørt time etter time uten å føle behov for å gjøre noe annet.

Som å være tilstede

Selv den enkleste popmusikk er mer sammensatt enn det som kommer fram når du hører den for eksempel på mobilen med vanlige, gode hode/øretelefoner.

Først på bedre utstyr kan du skille mellom ekte instrumenter og dataskapte lydeffekter, fornemme instrumentenes egenklang og finstudere vokalprestasjonene.

På HE1 er denne kompleksiteten tilstede i rikt monn.

På live-opptak hører du akustikken, og du er ikke i tvil om hvor stort rommet er. Musikerne er rett og slett tilstede foran deg, de sitter ikke bare inni hodet ditt som med vanlige hodetelefoner.

Hver eneste detalj trer tydelig fram, uten noen for for filter eller slør.

Instrumenter klinger ut som de gjør i virkeligheten. De synger sammen, helt uten antydning til kunstig, elektronisk kulør eller elektronisk egenklang.

Samtidig har perkusjon og trommer det smellet de skal, mens bassen er stram, detaljert og uforvrengt.

Helt annet prinsipp

Vi har i løpet av et langt liv som lyd- og musikkinteressert hørt mye «gromt jern», som det heter i hifi-sjargongen.

Og elektrostater, som er prinsippet disse Sennheiser-hodetelefonene bruker, har vi vært borti før.

KLASSISK: Stax var blant de første som lagde elektrostatiske hodetelefoner. De lager dem fremdeles, til langt hyggeligere priser enn Sennheiser HE1. Foto: Stax Vis mer

Ikke minst gjnenom Stax, det japanske merket som på 1980-tallet leverte prisgunstige og ekstremt gode elektrostatiske hodetelefoner til det norske folk.

Stax lever i beste velgående, og er faktisk fortsatt å finne i norske butikkhyller. Prisene er ikke direkte lave, men langt hyggeligere enn det vi snakker om her.

Er de verd pengene?

Ingen tradisjonelle dynamiske hodetelefoner kan gi den lette og uanstrenge - ja, vi vil si nesten himmelske - lyden som elektrotater kan gi.

Dermed blir spørsmålet: Er det det elektrostatiske prinsippet som er utslagsgivende her? Og er det mulig å få like bra lyd gjennom mer folkelige elektrostater?

Det spørsmålet kan vi nok ikke svare på før vi har fått sammenlignet Sennheiser HE1 med for eksempel en av toppmodellene til Stax over en lang periode.

Vi er likevel fristet til å si at ingen hodetelefoner er verd nærmere 600.000 kroner. Selv ikke med lokk som går automatisk opp og ned.

LES OGSÅ:
Spotify tester ut hifi-versjon
Slik er HD-lyden i hifi-tempelet
Norsk topplyd i München