Lønner det seg å sikre seg mot at naboen ikke betaler fellesgjelden?  Foto: Per Ervland
Lønner det seg å sikre seg mot at naboen ikke betaler fellesgjelden? Foto: Per ErvlandVis mer

Er borettslaget ditt sikkert?

Det er mulig å sikre seg mot at naboen ikke betaler fellesgjelden.

Det har vært noen bratte år for enkelte norske borettslag. Dårlige tider har ført til at enkelte borettshavere ikke har klart å dekke sin del av fellesutgiftene, og fellesskapet, altså de andre borettshaverne, har måttet dekke tapet. Enkelte borettslag har også måttet slå seg selv konkurs. Det hadde de sluppet, dersom borettslaget var sikret gjennom Borettslagenes Sikringsfond.

Når naboen ikke betaler

Borettslagenes Sikringsfond er en forsikringsordning som sikrer deg mot å bli ansvarlig for naboens andel av fellesgjelden. Så er det bare å melde seg inn?

- Dette er en ordning for alle borettslag tilknyttet eller forretningsført av boligbyggelag, sier Jens Veiteberg - direktør i NBBL Partner, som driver Borettslagenes sikringsfond, til DinSide.

Jens Veiteberg synes det er synd at borettslag, som i utgangspunktet er en trygg boform, har fått et så dårlig rykte. Foto: NBBL Vis mer


Medlemskap kan tegnes individuelt av det enkelte borettslaget, eller kollektivt gjennom boligbyggelaget det tilhører.

Du kan altså ikke tegne en slik forsikring som privatperson, dette er noe borettslaget må gjøre kollektivt. For å sjekke om borettslaget ditt er tilknyttet ordningen, kan du ta kontakt med styret eller forretningsfører. Er ikke borettslaget ditt tilknyttet Borettslagenes sikringsfond, kan du sjekke om dere kvalifiserer til ordningen på NBBLs nettsider .

Dersom borettslaget vedtar å søke om tilknytning er dette enkelt. Søknadsskjema finnes på NBBLs sider, og dette er normalt noe forretningsfører vil ta seg av på vegne av fellesskapet.

Hva med frittstående borettslag?

Men selv om du bor i et frittstående borettslag er ikke døren lukket og låst. - Boligbyggelagene er også forretningsførere for frittstående boligbyggelag, sier Veiteberg. Gjelder ikke det borettslaget du bor i, er det mulig å bytte forretningsfører.

For å søke må du altså bytte forretningsfører. - Ta kontakt med boligbyggelaget, og så bistår de med søkeprosessen, samtidig som man må gjøre en avtale om forretningsførsel og inkludere i avtalen et punkt som forutsetter at man kan bli med i sikringsfondet.

Les også: Har borettslag ufortjent dårlig rykte?

Slik virker det:

Prisen på sikringsordningen avhenger av type lag, og hvor mange som tegner forsikring.

- De som har den gunstigste prisen er de som er tilknyttet boligbyggelaget og har tegnet en kollektiv avtale. De har en veldig gunstig pris, det er mange som er med, og da synker risikoen per bolig. De betaler 0,15 prosent av felleskostnadene - det man tidligere kalte for husleie.

Her er alle felleskokstnader medregnet, ikke bare nedbetaling av fellesgjeld, men også evt oppvarming, varmtvann, trappevask, internett, vaktmestertjenester, et cetera.

Frittstående borettslag betaler mer. - For de frittstående borettslagene, som kun bruker et boligbyggelag som forretningsfører koster det 0,6 prosent av felleskostnadene.

Du må altså legge denne satsen til det du betaler i felleskostnader i dag. Så dersom du betaler 3000 kroner i måneden vil det koste fra 4,5 til 18 kroner ekstra i måneden.

Ingen stor sum, med andre ord - men er det verdt det?

Hva skjer om noen ikke betaler?


Dersom en borettshaver ikke betaler har borettslaget førsteprioritetspant foran andre kreditorer i leiligheten til den som ikke betaler, begrenset til 2G, cirka 145.000 kroner.

- Det normale er at dersom noen ikke betaler felleskostnadene, vil det bli et varsel om tvangssalg etter x antall måneder. Man kommer først i en tapssituasjon dersom det har blitt veldig stort beløp og man ikke får solgt boligen, sier Veiteberg.

Risikosituasjonen er størst dersom det er høy fellesgjeld og det er vanskelig å få solgt boligene normalt. Så selv om utgiftene for å sikre borettslaget kan synes ubetydelig per borettshaver, er det ikke nødvendigvis lønnsomt.

- I forhold til risiko for tap så kan man absolutt vurdere hvor vidt det lønner seg. Men mange ønsker likevel å gjøre det for å kunne dokumentere at det ikke er noen risiko, sier Veiteberg.

Han forteller at selv i 2009 som var et relativt vanskelig år, opplevde borettslag tilknyttet ordningen ganske begrensete tap. - Sikringsfondet dekker 4.280 borettslag med 163.00 boenheter. Vi sikrer felleskostnader på 8 milliarder i året, og tapene i 2009 som er bokført er bare på litt over 2 millioner.

Det er likevel en liten bonus, i tillegg til tryggheten, selv om man aldri får bruk for sikringen:

- Vi ser det på verdien av boligen ved senere salg. Så selv om risikoen er lav, kan det likevel lønne seg med tanke på fremtidig fortjeneste.

I tillegg kan man bruke tilknytningen til sikringsordningen for å reforhandle lånevilkår, både for borettslaget, og for de ulike beboerne.