Skepsisen er stor for å investere i strømsparende tiltak, ifølge NBBL-leder Hege Skinner. Foto: NBBL
Skepsisen er stor for å investere i strømsparende tiltak, ifølge NBBL-leder Hege Skinner. Foto: NBBLVis mer

En av to vil ikke betale for strømsparing

Grunnen er usikkerhet om hvor effektive tiltakene er.

51 prosent av norske boligeiere er ikke interessert i å investere i strømbesparende tiltak, ifølge en undersøkelse fra Norske Boligbyggelag, NBBL.

– Svært mange er usikre på om de får nok igjen for slike tiltak. Folk tar ikke sjansen på å bruke penger på energieffektivisering uten å vite at det lønner seg, sier administrerende direktør Hege Skinner i Norske Boligbyggelag, NBBL i en pressemelding.

Fikk støtte: 200.000 til strømbesparende oppussing

Skeptisk til energisparing

Et av spørsmålene som ble stilt de 13.000 boligbyggelagsmedlemmene var om de er villige til å bruke penger på energieffektivisering, for eksempel varmepumpe, skifte vinduer, etterisolere vegger og tak og bytte til rentbrennende ovn eller peis.


– Over halvparten sier at de ikke er villige til å bruke penger i det hele tatt. Og selv om en del av disse sier nei fordi de bor i nyere boliger, står vi likevel igjen med en stor gruppe boligeiere som er skeptiske til energisparing, sier Skinner.

Motviljen er likt fordelt blant de som bor i borettslag og de som bor i selveierleiligheter eller eneboliger.

Fyring med koks: Miljøbløff eller smart strømsparing?

Størst skepsis i blokk

Usikkerheten er størst blant de som bor i borettslag og sameier.

– Det er enklere for en som bor i enebolig å vurdere om en varmepumpe kan senke strømforbruket. I et borettslag med blokker og tett bebyggelse er regnestykket mye mer komplisert, sier Skinner.

Også blant styreledere i borettslag er det stor usikkerhet. 40 prosent tror at kostnaden ved energitiltak vil være høyere enn gevinsten. Nesten like mange har ingen formening om kostnader og energigevinst.

– Styreledere må ofte ta stilling til dyre og teknisk kompliserte løsninger som skal få ned energiforbruket i hele borettslaget. Usikkerhet om lønnsomheten fører til at mange utsetter tiltak som kunne fått ned energiforbruket.

Undersøkelsen viser at det ikke nok å sette nasjonale mål for strømsparing hvis folk flest ikke tror det lønner seg, mener NBBL-sjefen.

– De færreste vil bruke penger av egen lomme bare for å vise samfunnsansvar, sier hun.

Bygget miljøvennlig sparer 22.000 kroner i året på strømutgifter

Borettslag og sameier kan imidlertid samarbeide om installasjoner og utbedringer, og på denne måten dele på kostnadene. Kollen borettslag utenfor Sandefjord installerte felles varmepumpeanlegg, og regner med å spare minst 850.000 kroner i året.