<B>VANSKELIG Å SKILLE:</B> «Alle» har meninger om vin. Men i kontrollerte tester kan selv ikke ekspertene smake forskjell. Heller ikke på hvit- og rødvin. Foto: VEGARD GRØTT/NTB SCANPIX
VANSKELIG Å SKILLE: «Alle» har meninger om vin. Men i kontrollerte tester kan selv ikke ekspertene smake forskjell. Heller ikke på hvit- og rødvin. Foto: VEGARD GRØTT/NTB SCANPIXVis mer

- Du kan ikke smake forskjell på vin

Forskning og vineksperter står steilt mot hverandre.

I en artikkel tidligere i høst fortalte vi at vitenskapen ikke kan bekrefte at det er forskjell på lydprodukter (innen rimelighetens grense).

Smaker du forskjell? (Avsluttet)
Av og til, men mye smaker likt(41%) 2879
Ja, uten tvil(41%) 2848
Nei, dette er bare noe vinsnobbere innbiller seg(18%) 1298
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


På tross av at hifi-entusiastene mener de hører forskjell, viser blindtester at de ikke klarer å skille utstyr og signalkilder fra hverandre.

Det samme er også tilfelle med vin. Det viser i hvert fall en rekke kontrollerte, vitenskapelige undersøkelser.

LES OGSÅ: Så lenge holder vinen i kjøleskapet

Som kron og mynt

I 2011 brukte psykologen Robert Wiseman ved Hertfordshire-universitetet i Storbritannia hele 578 testpersoner for å finne ut som de kunne smake forskjell på billig-viner fra 40 kroner og opp til 300 kroner.

I 53 prosent av tilfellene smakte panelet forskjell på de ulike hvitvinene, mens tallet ble 47 prosent for rødvinen.

Statistisk sett er dette det samme som kron og mynt. Med andre ord rene tilfeldigheter.

- Folk kunne rett og slett ikke smake forskjell på billig og dyr vin. Når du vet svaret på forhånd, innbiller du deg selv at du klarer det. Men de fleste kan ikke det, uttalte Widseman til den britiske avisa The Guardian.

LES OGSÅ: Dette må du tenke på når du kjøper vinskap

Fransk eksperiment

I vinlandet Frankrike skulle vi tro at de fleste var enige om at det er store forskjeller på eksklusive og dyre viner og vanlige bordviner som vanlige familier kjøper for en billig penge på super'n og vanner ut til middagen.

Men nei. Professor Frédéric Brochet ved universitetet i Bordeaux trommet i 2001 sammen hele 54 av landets fremste vineksperter.

KUNSTIG FARGE: Farger du hvitvinen rød, vil selv ikke erfarne vinsmakere merke forskjellen. Foto: NTB SCANPIX Vis mer


Han serverte dem vin i to glass, ett med rødt innhold og ett med hvitt. Det ekspertene ikke visste, var at det var samme vin i begge glassene.

Professoren hadde farget innholdet i det ene glasset rødt med konditorfarge.

Ekspertene beskrev begge viner i samme ordelag som de ville ha brukt om en rødvin. Her var det både «syltetøy» og «knust rød frukt».

LES OGSÅ: Dette får du til halv pris på Systembolaget

To flasker, samme vin

Den lure professoren ga seg ikke med dette. Han helte en middels Bordeaux opp i to ulike flasker. Den ene med eksklusiv grand cru-etikett, den andre med etiketten til en simpel bordvin.

Ekspertene beskrev innholdet i flasken med den dyre etiketten som «behagelig», «treaktig», «kompleks», «balansert og «avrundet». Mens det samme innholdet i flasken med billig-etiketten ble beskrevet som «svak», «flat», «kort», «lett» og «defekt».

Det hører med til historien at professoren senere ble vinbonde.

Noe av det samme opplevde kaffe-snobber på Grünerløkka i Oslo i høst da Coop-kjeden startet kaffebar med «magisk blanding». Det var altså snakk om helt vanlig Coop-kaffe, og hipsterne gikk rett på limpinnen.

LES OGSÅ: Det kan lønne seg å handle mer enn kvota

- Metoden er feil

Dette er utvilsomt riktig, ifølge Morten Thyregod Paulsen som har tatt doktorgrad i sensorisk analyse på Nofima.

UENIG: Forsker Morten Thyregod Paulsen har ingen problemer med å avdekke smaksforskjeller med sin metode. Foto: PRIVAT Vis mer

Likevel vil han ikke være med på at det ikke går an å smake forskjell.
 
- Ved hjelp av sensorisk metode kan man avdekke signifikante smaksforskjeller på mat- og drikkevarer. Men smaken er jo vidt forskjellig, så når det gjelder hva folk liker spriker det voldsomt, sier Thyregod Paulsen til Dinside.
 

Han mener det er viktig å være klar over at såkalte vineksperter ikke nødvendigvis er representative for andre forbrukere.
 
-  I et sensorisk panel sitter det folk som er spesielt trent for å smake forskjell. Det er ikke sikkert andre vil kunne smake de samme forskjellene.
 
- Men i forsøkene vi har beskrevet ovenfor er det jo også eksperter med. Og de klarer jo heller ikke å smake forskjell?
 
- Uten at jeg kjenner disse forsøkene i detalj tror jeg mye handler om begrepsforvirring. Man må skille mellom kvantitative og kvalitative smaksforskjeller. Mens en sensorisk dommer kan beskrive hva det smaker kan forbrukere stort sett beskrive hvor godt de liker produktet. Å måle effekten av etiketter og farge er for eksempel metoder vi også bruker. Og det fungerer jo som beskrevet i disse forsøkene. Folk blir påvirket. Men kan man dermed si at det ikke er mulig å smake forskjell? Jeg mener nei.

LES OGSÅ: Bli en vinkjenner på 1-2-3

Dette mener vineksperten

Dagbladets vinskribent og Europamester for sommelierer Robert Lie har sendt oss en grundig redegjørelse for hvilke forhold som spiller inn når man smaker på vin.

Denne kan du lese i sin helhet HER.

IKKE INNBILDNING: Dagbladets vinanmelder Robert Lie anbefaler blindtest som metode. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET Vis mer


På tross av at de eksperimentene som er foretatt skulle tilsi noe annet, er Lie klar på at det finnes forskjeller. Samtidig anbefaler han blindtesten som metode - altså nøyaktig den samme metoden som er brukt for å vise at vi ikke smaker forskjell.

- Det stemmer ikke at dette kun er placeboeffekt, men det er en rekke ulike faktorer som kan påvirke bedømmelsen av en vin. Det er derfor til enhver tid best å smake blindt for å luke ut flest mulig av disse faktorene i vurderingen, sier Lie i en kortversjon.

LES OGSÅ: Fire av fem serverer rødvinen for varm

Er det forskjell på vin og lyd?

Da vi skrev om vitenskapens syn på lydforskjeller var kommentarfeltet under artikkelen nesten unisont:

Stereofrikerne som bruker hundretusener på lydutstyr blir lurt. Eller kanskje riktigere: De lurer seg selv.

FORSKJELL ELLER OVERTRO? Norske Knut Skogrand lager superdyre kabler for et kresent hifi-publikum i Asia. Kan han sammenlignes med en vinbonde? Foto: TORE NESET Vis mer


- Det er ganske fornøyelig når han (redaktør Lasse Svendsen i Lyd og Bilde, journ.anm.) begynner å argumentere for at laboratorietester gir feil resultat sammenlignet med lytting hjemme med vin og venner. Det betyr jo at han erkjenner at ytre faktorer, dvs. andre faktorer enn selve lydanleggets egenskaper er med på å avgjøre hvordan lyden oppfattes, skrev signaturen «Pengu».

- De kan mene at det låter bedre, men når ingen kan høre forskjell under kontrollerte forhold, da er det ikke mer enn en mening, og en irrasjonell sådan, skriver «ytrearneindre».

Hifi-frikere er en forsvinnende liten gruppe i forhold til vinentusiaster. Men kanskje det også her er slik at du ikke kan legge vitenskapelige mål på noe som i bunn og grunn er en personlig opplevelse?

Vi venter i spenning på hva dere lesere sier.