Død over tomtefesten!

KOMMENTAR: Fredag kom pressemeldingen om ny tomtefestelov. Dessverre er forslaget fra valgkampen om forbud mot framtidige festekontrakter ikke tatt med i den, så vi jubler ikke ennå.


KOMMENTAR: Lovforslaget ble behandlet av regjeringen fredag. Det vi venter på nå, er et offentlig utkast til lov, som sendes til behandling i Stortinget. Siden regjeringen har stortingsflertall, vil trolig den foreslåtte loven også bli vedtatt ned til det minste komma.

Ellisabeth Realfsen er journalist i DinSide Økonomi Vis mer


Forslagene som angår samtlige festere er at boligfestere skal få innløsningsrett annethvert år, i motsetning til i dag hvert tiende år. I tillegg innføres det en angrerett for festere som har krevd innløsning av tomten, dersom det viser seg at innløsningssummen blir for høy. Bortfesterens kostnader knyttet til kravet må erstattes av festeren hvis angreretten brukes. Regjeringen foreslår også egne løsninger for hyttetomter i statsallmenning og hyttetomter knyttet til landbruk. Hele pressemeldingen kan du lese her.

Når det ikke er nevnt i pressemeldingen, er det tvilsomt om justisminister Knut Storberget har gjort alvor av forslaget han kom med under valgkampen om å forby framtidige festekontrakter. Dette er skuffende.

I august i fjor, gikk daværende stortingsrepresentant Storberget ut med en pressemelding, hvor han på vegne av Arbeiderpartiet blant annet gikk inn for et slikt forbud, og vi jublet.

Bedre under valgkampen

Huset er ditt, tomta kan du glemme. Foto: Amir Darafsheh.
Foto: Amir Darafsheh/amirhd Vis mer

I august ville Arbeiderpartiet:

  • Gi festere innløsningsrett annethvert år til 30 ganger årlig konsumprisregulert festeleie
  • Innføre konsumprisregulering av festeavgiften
  • Instruere statlige fond og eiendom til å gi festerne innløsningsrett og rimelig oppregulering av festeavgift
  • Innføre forbud mot framtidige festekontrakter for hus og hytter.

Utrygt

Å innføre forbud mot framtidige festekontrakter for hus og hytter er den eneste fornuftige konklusjonen å trekke, etter mangfoldige år med usikkerhet og advokatmat for alle ulykkelige involverte.

Det er i dag 300.000 husstander i Norge som fester (leier) tomt til bolig og fritidshus. I tillegg kommer et for oss ukjent antall eiere av bortfestede tomter. Vi tar neppe for hardt i hvis vi anslår at omtrent en halv million nordmenns økonomi blir påført betydelig usikkerhet hver gang tomtefesteloven endres, eller det skapes usikkerhet om hvordan den skal tolkes.


Denne usikkerheten i eiendomsmarkedet er en stor ulempe for dem det gjelder. For de fleste eiere av både bolig og grunn, er verdiene de representerer deres største og aller viktigste investering. Det er i seg selv et samfunnsproblem når så store verdier stadig blir beheftet med usikkerhet om hva de faktisk vil være verdt i fremtiden, eller hvor store postene i det løpende husholdningsregnskapet egentlig vil bli.

Advokatmat

Det er heller ikke småpenger samfunnet i dag bruker på å administrere tomtefesteordningen. Grunneiere må bruke tid og krefter på å inflasjonsjustere og innkreve leie selv, eller sette bort jobben til advokater eller andre. De 300.000 husstandene må bruke ressurser på betalingstransaksjoner - mange flere ganger årlig.

Ved uenighet om innløsningssummer skal, etter dagens lov, lensmannen eller annen rettslig myndighet trekkes inn, og avgjøre ved skjønn. Antall skjønnsmenn skal alltid være to, både ved lensmannsskjønn, rettslig skjønn og overskjønn. Og da har vi ikke nevnt advokatene som trekkes inn i forberedelsene av sakene som bringes inn til slike skjønnsmessige vurderinger.

Ran av lommerusk?

Nå vil mange grunneiere innvende at hvis innløsningsretten til 30 ganger festeleie styrkes, vil dette være et ran eller andre ulekre synonymer. Dem vil vi minne om hva den erfarne eiendomsmegleren Anders Langtind sa i et intervju med oss da den gjeldende tomtefesteloven ble vedtatt i fjor:

- Det absurde er jo at 30 ganger den årlige festeavgiften sannsynligvis er et godt anslag av verdien på en tomt med en slik heftelse som en festetomt er. Et seriøst anslag må jo ta hensyn til den vesentlige heftelsen på tomten, var hans uomtvistelig logiske resonnement.


Gammel grunn

Tomtefesteinstituttet ble innført i riktig gamle dager, for å skape økt trygghet for husmenn. Etterhvert som årene gikk, var det andre motiver som kunne ligge bak grunneieres valg av å leie ut fremfor å selge. Vi kjenner til hundre år gamle historier om grunneiere som nektet å selge til festere som ønsket å kjøpe, slik at bildet av at tomtefeste alltid har vært festernes førstevalg, er nok en sannhet med store modifikasjoner.

Ordningen som opprinnelig skapte økt trygghet, har i dag utviklet seg til en som først og fremst har den motsatte effekten.

Det vi står igjen med i dag, er en dysfunksjonell ordning, som de fleste involverte lider under. Den eneste gruppen som drar nytte av den, er antakelig advokatstanden.

Deler av denne kommentaren ble første gang publisert den 16. august 2005