Dobbel jobb for boligen

Du må jobbe dobbelt så mye nå som for tyve år siden for å kunne kjøpe en gjennomsnittsbolig. Men renten redder deg likevel fra tidlig aldring.

Dobbel jobb for boligen

  1. Tallene finner du her


Høy verdi

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.

At boligen vår er mye verdt, er ingen overraskelse. Mer overraskende er det nok at den tilsvarer dobbelt så mye arbeid i dag som for 20 år siden.

Vi har satt sammen Norges Eiendomsmeglerforbunds/ECONs statistikk over kvadratmeterpriser fra 1985 til i dag og Statistisk sentralbyrås tall for gjennomsnittlig lønn (nominell) per normalårsverk i samme periode.

Tallene våre viser at mens en bolig av gjennomsnittlig størrelse og pris tilsvarte omtrent fire normalårsverk i 1985, måtte en gjennomsnittlig lønnet person i 2005 jobbe 62,5 prosent mer - 6,5 år - for å skape verdier som tilsvarte en bolig på 100 kvadratmeter.

Vis mer



Hva sier dette?

Tilnærmingen vår kan nok kalles primitiv, men det bryr vi oss ikke om. Kurven viser en helt klar tendens - nemlig at en bolig i dag tilsvarer mye mer arbeid enn den gjorde for 20 år siden.

Men arbeidsmengden som tilsvarer verdien av en gjennomsnittsbolig er nok enda større enn dette. Det er nemlig slik at boligstandarden også har økt de siste tyve årene.

Større boliger

Statistisk sentralbyrå opplyser at deres utvalgsundersøkelser har vist en vekst i gjennomsnittlig boareal per husstand fra 99 kvadratmeter i 1981 til 115 kvadratmeter i 2003.

Dersom vi tar hensyn til at gjennomsnittshusstanden også finansierer flere kvadratmeter, må man i dag arbeide i 7,5 år for å skape verdier som tilsvarer en gjennomsnittsbolig - nesten dobbelt så mye som for 20 år siden.

Gjennomsnittsløgnen

La oss få skyte inn før vi fortsetter, at dataene vi har brukt i denne artikkelen er utelukkende tilgjengelige gjennomsnittstall, og vil selvfølgelig ikke vise noe annet enn tendenser. De fleste er også klar over at løgnene bak gjennomsnittstall kan være store. Blant annet skrev vi for en tid tilbake om førsteamanuensis Hilde Bojers funn om gjennomsnittslønnen, når en fordeler lønn mellom kjønnene.

Renta ulik

Trykk på bildet for å se større versjon Vis mer


Om behovet for å jobbe for en gjennomsnittsbolig har økt betraktelig på 20 år, er det slett ikke slik at belastningen med å finansiere den har økt like mye for en hardt arbeidende gjennomsnittskvinne og -mann. Dette har selvsagt med renta å gjøre. Realrenta etter skatt for alle årene, slik SSB har beregnet den, finner du her. Den sier det meste om hva kapital faktisk koster, fordi den både er korrigert for virkningene av skattesystemet (blant annet vår tids velkjente rentefradrag på 28 prosent), og hvor mye av rentene som "spises opp" av prisstigningen i det aktuelle året.

De av våre lesere som kun er mottakelige for informasjon av vitenskapelig kvalitet, eller tilnærmet sådan, må hoppe av her.

Tyngre eller lettere byrde?

Nå skal vi nemlig bruke de opplysningene vi har tilgjengelig til et lite stykke cowboy-økonomi: Vi skal bruke dem til å prøve å se om den økonomiske belastningen ved å finansiere en 100 kvadratmeters bolig er verre enn noensinne, eller om vi har sett verre tider før.

Søylene nedenfor forteller historien.

Vi har beregnet ett års realrente etter skatt av verdien av en bolig på 100 kvadratmeter for hvert av årene. Dette vil selvsagt kunne si noe om renteutgiftene for en bolig kun hvis den er fullt ut gjeldsfinansiert. Vi har forutsatt at skatteeffekten ved en gjennomsnittlig lønn var omtrent gjennomsnittlig før skattereformen i 1992. Vår hjemmesnekrede indikator for finansielle kostnader i boligmarkedet har vi sammenholdt med det vi vet om en gjennomsnittlig årslønn i perioden.

Vis mer

Dobbel jobb for boligen

  1. Tallene finner du her




Gjennomsnittslønnen er ikke justert for skatt, noe som selvsagt ville ha vært ideelt. Det måtte imidlertid ha skjedd en økning i skattetrykket av hittil ukjente dimensjoner for å lukke det formidable gapet skapt av veksten i gjennomsnittslønna på vel 160 prosent og de reelle rentekostnadene ved å bo på 100 kvadratmeter.

Men dessverre slutter ikke historien her, selv om tidsseriene våre av naturlige grunner slutter i 2005. Det vi vet om 2006 hittil, er at vi har sett både ytterligere økte boligpriser og en økning av renta siden 05. Det er derfor svært sannsynlig at den lilla søylen for 2006 vil bli vesentlig høyere enn i 05 ved årets slutt. Den blå søylen vil ventelig ha økt med beskjedne 3 - 3,5 prosent, slik at gapet mellom rentekostnader og lønn vil ha blitt en del mindre enn i 05.

Epilog

Avhengig av måten en ser det på, har det altså både blitt mer og mindre belastende å kjøpe og finansiere bolig siden siste halvdel av åtti-tallet, noe som kanskje kan virke utfordrende å oppsummere, selv innen cowboy-økonomien.

Budskapet fra ville vesten er imidlertid klart på tross av sin dobbelhet:

Kvadratmeterprisene har steget dobbelt så mye som lønna de siste tyve årene. Når det likevel ikke tar knekken på et gjennomsnittsmenneske, skyldes det først og fremst renta. Den høye prisen på en bolig har imidlertid gjort en vanlig lønn mer sårbar for renteøkninger. Husk det. ..Ugh.