<strong>HARLEKINMARIHØNER:</strong> Den ligner kanskje de du kjenner fra før, men monstermarihønene hører ikke hjemme i Norge. Foto: Arnstein Staverløkk/Bioforsk
HARLEKINMARIHØNER: Den ligner kanskje de du kjenner fra før, men monstermarihønene hører ikke hjemme i Norge. Foto: Arnstein Staverløkk/BioforskVis mer

Disse kan gjøre stor skade

Marihøner er velkomne gjester i hagen, med ett unntak.

Marihøner spiser blant annet lus, og det gjør insektet til ikke bare en vakker, men også en velkommen gjest i mange hager. Men nå sprer en uvennlig slektning seg i norsk natur.

Harlekinmarihøna heter den, men den kalles også monstermarihøne. Det er kun få år siden den første ble funnet i det fri her i landet. Bioforsk melder imidlertid at den nå også er observert på Vestlandet. Nærmere bestemt i Haugesund-området. Ifølge Bioforsk ble et eksemplar registrert på en kjellerdør i et boligområde i Haugesund den 20. april i år. I oktober i fjor ble også en harlekinmarihøne funnet i Florø.

- Den har nok kommet for å bli, så det er ikke noe poeng i å drepe eksemplarer du finner ute. De fleste blander dem sammen med norske marihønearter, forteller Trond Hofsvang hos Bioforsk til DinSide.

Det er foreløpig ikke rapportert store ansamlinger av harlekinmarihøner i Norge. Men marihønearten har på bare seks år blitt den mest utbredte i Storbritannia.

Les også: Nå blir disse plantene forbudt

Hvorfor er den til skade?

Så mangt kan få tabloide kallenavn med monster som prefiks. Ikke alltid er det like fortjent. Men hvorfor har så denne marihønearten fått dette navnet?

En av årsakene er at den kan være til stor plage vinterstid. Store svermer kan trenge seg inn i hus når høsten kommer, og de skiller de ut et illeluktende sekret som er til plage for beboerne av boligen. Finner du en sverm som overvintrer, kan du for eksempel feie dem sammen i en pose og fryse dem i dypfryseren over natten for å bli kvitt dem.

Les også: Skadedyr? Først må du vite hva det er

Enkelte personer kan også reagere når insektene kommer i hus. Forskere tror at et protein som utskilles av både marihøner og kakerlakker er antatt å kunne skape allergiske reaksjoner.

Harlekinmarihønene er også en trussel mot de norske marihøneartene. De legger oftere egg enn mange av de norske, de er også giftigere, og de har ingen fiender i norsk natur.

Marihønene har også et større reportoar hva gjelder kosthold enn de norske artene. Arten spiser bladlus, men også egg og larver av biller, sommerfugler og andre insekter. Dessuten spiser de pollen og nektar. I andre land har det vært rapportert at harlekinmarihønene på høsten finnes i store klynger på frukt og bær hvor de "feter seg opp" før vinteren. I USA ble for eksempel en million liter vin ødelagt fordi harlekinmarihøner satt på innhøstede druer og ble med i vinprosessen, skriver Bioforsk på sine nettsider.

Les også: Nå flagrer de rundt ørene dine - men er gulløye et skadeinsekt?

Sprer seg fort

Den nye marihønearten har sitt opprinnelige utbredelsesområde i Sentral- og Øst-Asia. Det er uklart akkurat hvor lenge det har vært harlekinmarihøner i Norge. Ifølge Bioforsk ble den i 2006 oppdaget i importerte planter. I 2007 ble den funnet i Oslo, og i løpet av året etter ble den funnet etablert i friland flere steder i Sør-Norge. Den er nå funnet fra Tvedestrand i sør til Trondheim i nord.

- Vi er hele tiden interessert i nye funn av harlekinmarihøner, forteller Trond Hofsvang jps Bioforsk. Spesielt er det interessant å få høre om observasjoner fra Haugesund-distriktet eller fra Vestlandet for øvrig.

Har du funnet en slik marihøne? Her kan du rapportere funnet til Bioforsk. Her ser du også bilder av både larver og diverse fargevarianter. Bioforsk ønsker seg aller helst at du fanger og sender inn eksemplaret/eksemplarene du finner. (Adresse Fr. A. Dahlsvei 20, 1432 Ås, merk med Harlekinmarihøne, og skriv gjerne når og hvor du har funnet eksemplaret.)

Les også: Husedderkoppen - skummel, men ikke farlig

Slik kjenner du den igjen

Hvordan skiller du monstermarihønene fra de norske marihønene? Det finnes 54 "norske" marihønearter, hvorav 34 har utseende som folk flest assosierer med marihøner med sterke farger og varierende antall prikker. De norske artene er enten røde eller sitrongule, og kan ha uskarpe flekker. Flere bilder som hjelper deg å skille artene finner du hos Bioforsk.

Nedenfor ser du en film tatt opp av husfotografen vår, Per Ervland. Basert på plakatene fra Bioforsk er dette såvidt vi kan se en toprikket marihøne, som det finnes fire arter av i Norge.


Så var det å skille de norske fra harlekinmarihønene. Slik beskrives de uønskede artsfrendene av ekspertene hos Bioforsk:

  • De kan opptre i store ansamlinger i/på husvegger om høsten.
  • De har en tendens til å trekke inn i hus for overvintring.
  • De måler 6-8 mm.
  • Arten har en oval form.
  • Dekkvingene har enten gul-oransje, orange-rød, rød eller svart grunnfarge.
  • Arten kan ha inntil 21 oransje-røde eller svarte prikker.
  • Alternativt kan den ha en form for rutenettmønster.
  • Det sorte mønsteret på det hvite nakkeskjoldet kan bestå av svarte prikker, en M-form, eller ha form som et trapes.
  • Føttene er vanligvis brune.
  • Det kan se ut som dekkvingene "bøyes ut" på sidene ved føttene.
Les også: Rimelig skadedyrbekjempelse