<strong>FORBUDT FRA NESTE ÅR?</strong> Lupiner sprer seg i voldsom fart, men hører egentlig ikke hjemme i norsk natur. Foto: Colourbox.com
FORBUDT FRA NESTE ÅR? Lupiner sprer seg i voldsom fart, men hører egentlig ikke hjemme i norsk natur. Foto: Colourbox.comVis mer

Disse blir snart forbudt

Vakre nyperoser, midtsommerplanter og prydtrær blir snart forbudt.

Norsk natur har flere vakre syndere som brer seg i sommersolen. Men nå kan det snart være historie at du planter ut rynkeroser, og en annen midtsommerkjendis, hagelupinen.

Disse populære plantene er blant de fremmede artene som Direktoratet for naturforvaltning foreslår å forby i nye forskrifter, som forventes å tre i kraft fra 1.1.2011. Forskriften vil inneholde en negativliste, basert på planter som er vurdert som høyrisikoplanter på den norske svartelista. Målet med forbudet er å hindre skader på norsk natur.

Her finner du hele den norske svartelista fra Artsdatabanken.

Kan ikke plantes ut

- Fremmede planter som er vurdert å ha "høy økologisk risiko", vil det i hovedsak bli forbudt å plante eller sette ut i norsk natur eller i hager, parker og andre dyrkede områder som artene kan ventes å spre seg fra, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

Direktør Janne Sollie - Direktoratet for naturforvaltning (DN). Foto: Geir Otto Johansen/DN Vis mer


Forskriftene om innførsel og utsetting av fremmede organismer, og om utsetting av utenlandske treslag, skal hindre fremmede arter i å utgjøre en risiko for arter som naturlig finnes i landet vårt.

- Forskriftene fører til at du i de fleste tilfeller må ha en særskilt tillatelse for å innføre eller sette ut fremmede arter i norsk natur. Som søker får du også økt ansvar, og må følge med på artene som er satt ut og melde i fra om de sprer seg, forklarer Sollie.

Selges fortsatt


Mens vi venter på forskriften, finnes imidlertid planter fra negativlisten for eksempel til salgs hos Plantasjen, og i plantekatalogen fra Oasen Hageland. Rynkeroser anbefales til hekk hos Oasen hagelands plantekatalog.

Kjøper du disse bør du imidlertid vite at du kan få ansvar for å hindre at slike planter sprer seg fra hagen din og ut i naturen. I naturmangfoldloven vil et krav om aktsomhet følge med når forskriften trer i kraft.

Les også: Plantasjen selger giftige planter - nå vil de også fortelle det til deg som kjøper.

Og her er ugressverstingen

Det er ikke bare disse prydplantene du bør være obs på. Hundekjeksen, for mange et symbol på høysommer, har nylig blitt kåret til ugressversting.

- Gjennom de siste 50–60 årene har hundekjeks etablert seg i grasmark i hele landet. Dagens utbredelse, størrelse og rike blomsterflor gjør at det neppe er noen art som har så stor betydning for jordbrukslandskapet i kyst-Norge som hundekjeksen har i dag, opplyser forskningssjef Espen Haugland i Bioforsk Nord til Forskning.no.

Selv om hundekjeks ikke står på svartelista i Norge, er den definert som ondartet ugress i Canada og flere steder i USA. Bioforsk mener man må finne tiltak som begrenser utbredelsen av denne planten.

Les også: Slik blir ditt gress det grønneste

Giftig å fjerne

Rynkerosene er fine, både i blomst og med frukt, men de er en fremmed art som sprer seg uhemmet. Foto: Colourbox.com Vis mer


Forbud mot fremmede planter er en ting. Men hvordan fjerne disse? Mange av disse vekstene blir et problem på grunn av en evne til å spre seg raskt, og overleve i norsk klima. Enkelte er det også forbundet med risiko å fjerne.

Får du for eksempel plantesaft på deg fra kjempebjørnekjeks eller tromsøpalme, risikerer du hudskader om plantesaft på hud utsettes for sollys.

Er planten giftig? Sjekk hos Helsedirektoratet.

Når du luker

Vil du fjerne disse plantene sammen med ordinært ugress, bør du passe på at det ikke havner i komposten. Mange komposterer hjemme, og bruker resultatet i bed og plen. Mange planter greier å spre seg videre kun fra små plantedeler eller frø som overvintrer i kompost.

- Skal du strø komposten oppå bed og sånne ting, er det dumt å ha ugressfrø og sånt i komposten, får DinSide vite hos Hageland Kråkstad i Akershus.

Kilder: Sabima, Direktoratet for Naturforvaltning, Artsdatabanken, Bioforsk, Forskning.no.