Dette sier loven om selveiere

Forholdet mellom selveierleiligheter er regulert i Eierseksjonsloven av 1997.


En eierseksjon er en sameieandel i bebygd eiendom, med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen.

Ikke uventet har loven kjøreregler for det meste av samhandlingen mellom folk som bruker en eiendom sammen. Disse har naturlig nok store likhetstrekk med hva som gjelder for borettslag.

Utdrag:

  • Den enkelte sameier skal holde bruksenheten forsvarlig vedlike slik at det ikke oppstår skade eller ulempe for de andre sameierne. For felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameiebrøk.
  • Også sameier har ofte felleskostnader. Utgangspunktet er at fordelingen av utgiftene (som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet) fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken, med mindre særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.

    Et klassisk problemområde er for eksempel garasjeanlegg i underetasjen: Må du betale for vedlikehold der, selv om din eierseksjon ikke har garasjeplass?

  • Ethvert sameie må ha et styre, og det er klare regler for når styret er beslutningsdyktige. Utgangspunktet er blant annet at vanlig flertallsvedtak er nok, med mindre loven eller sameiets vedtekter sier noe annet. Det kreves for eksempel minst to tredjedeler av de avgitte stemmer i sameiermøtet for vedtak om ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold
Hele loven finner du her.