HAVENS DELIKATESSER: Har du noensinne prøvd ugress i maten? Foto: Montasje: Science Photo Library
HAVENS DELIKATESSER: Har du noensinne prøvd ugress i maten? Foto: Montasje: Science Photo LibraryVis mer

Dette kan du spise

Du tråkker allerede i salaten.

Ingen grunn til å irritere seg over alt ugresset som vokser i hagen.

Nordisk mat er slankekost

Noen av plantene er faktisk mat, ifølge Matportalen.no.

Slik lager du en super salat!

Viktig å vite

Men før du løper ut og disker opp en salat av «havens delikatesser», bør du vite at du bruker de riktige plantene. I tillegg er tidspunktet for plukking viktig. Smaken avhenger nemlig mye av plantens utviklingsstadium.

Store, «gamle» planter er for eksempel ikke særlig gode å spise. Unge vekster kan imidlertid gi deg et smakelig måltid – rett fra naturen.

Løvetann. Foto: Science Photo Library Vis mer


Slik behandler du maten for å unngå sykdom

Løvetann

Løvetannen kjenner de fleste igjen og er for mange en ytterst brysom plage i plener, hager og parker.

Stem her!

Dette har jeg prøvd i maten: (Avsluttet)
Brennesle(30%) 113
Har ikke prøvd ugress i maten(29%) 110
Skvallerkål(15%) 58
Løvetann(12%) 47
Annet ugress(8%) 30
Meldestokk(5%) 19
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.

Planten har fått sitt norske navn på grunn av de takkete bladene. Løvetannen blomstrer i mai-juni og vokser så godt som over alt.

God helse med løvetann

Slik bruker du den:
Unge løvetannblader kan brukes i salater. De er ikke så ulike ruccola-blader – både i utseende og smak. Det kan også lages vin på blomstene.

Her finner du oppskrifter (eksterne lenker):
Løvetannsalat med gressløk
Løvetannsalat med honningmarinade
Løvetannvin
Løvetannvin med appelsin

Brennesle

Brennesle. Foto: Science Photo Library Vis mer

Det høres gjerne skummelt ut å spise brennesle, men de brenner ikke når de er kokt/dampet.


Planten kjennetegnes ved mørkegrønne blader med hjerteform og sagtannede kanter - og ikke minst brannhårene som finnes på stengel og under bladene.

Brennesle liker seg nær dyrket mark og bebodde steder, langs hekker og i veikanter, og blomstrer fra juni til september og blir som regel mellom 30-130 cm høy.

Brennesle - et nyttig ugress

Slik bruker du den:
Unge nestleblader kan forvelles og fryses ned, slik at de kan brukes i supper, gratenger og stuinger året rundt.

Her finner du oppskrifter (eksterne lenker):
Slik forveller du nesler
Neslesuppe av friske nesler
Neslesuppe med poteter og løk
Potet- og neslegrateng
Neslestuing

Skvallerkål

Skvallerkål. Foto: Science Photo Library Vis mer


Planten likner litt på hundekjeks når den blomstrer, men bladene er forsjellige. Skvallerkål har lansettformede, svakt taggete blader.

Den vokser vanligvis på næringsrik jord i halvskygge og finnes ofte i utkanten av hager eller parker og mellom trær. Planten er også kjent under navnene «tysk kål» og «hanefot».

Slik gjør du det lett å leve sunt

Slik bruker du den:
For å bruke skvallerkål i mat må den plukkes når bladene er unge. Skudd kan brukes som spinat. Skvallerkål kan også brukes i gratenger, pai og supper.

Her finner du oppskrifter (eksterne lenker):
Skvallerkålgrateng med ost
Skvallerkålsuppe med asparges
Skvallerkålpai

Meldestokk

Meldestokk. Foto: Wikipedia Vis mer


Meldestokken er kjent for den tette blomsterranden og et slags melbelegg på bladene. Overflaten er nemlig bekledd av hvite kjertelhår som likner små perler. Bladenes form varierer fra egg- til ruteformet med svakt takkete kanter.

Meldestokken liker seg helst i åkrer med rotvekster og grønnsaker. Den finnes også i hager, veikanter på komposthauger og rundt gjødseldynger.

Se de elleville kunstverkene - laget av grønnsaker

Slik bruker du den:
Unge stilker kan brukes som asparges og snittbønner. Blader og blomstertopper kan brukes hele sommeren til supper og stuinger, men bør forvelles først. Bladene kan også hakkes opp og brukes som kryddergrønt i salater eller andre retter.

Her finner du oppskrifter (eksterne lenker):
Suppe med meldestokk
Meldestokkstuing

Er du helt grønn?

Kilder: Matportalen.no, Bioforsk, Nrk.no, Matnyttig.no, Pasienthåndboka.no, Vips.planteinfo.dk, Naturtips.no, Wikipedia.