<B>JULETRADISJONER:</B> Både gaver, ribbe og julenisse er relativt nye fenomener historisk sett. Og at vi spiser kl. 17 er først og fremst av hensyn til barna. Foto: SHUTTERSTOCK/FAMVELD/NTB SCANPIX
JULETRADISJONER: Både gaver, ribbe og julenisse er relativt nye fenomener historisk sett. Og at vi spiser kl. 17 er først og fremst av hensyn til barna. Foto: SHUTTERSTOCK/FAMVELD/NTB SCANPIXVis mer

Derfor spiser vi klokka 17 på julekvelden

Men det var ikke alltid slik...

I de aller fleste familier spiser folk julemiddagen like etter kl.17 på julaften, etter at julegudstjenesten på NRK er ferdig, jula ringes inn og Sølvguttene har sunget.

Men hvorfor akkurat kl. 17?

- Ifølge tradisjonen startet julefreden på dette tidspunktet. Men selve festmåltidet ble avviklet langt senere i tidligere tider, ofte nærmere midnatt. Siden ble julemåltidet framskyndet. På begynnelsen av 1900-tallet var det for eksempel vanlig å spise ved 19-tida, og nå har det altså blitt kl. 17, sier konservator Anne Kristin Moe ved Norske Folkemuseum til Dinside.

I siste liten: Her er de heldigitale julegavene

Barna er årsaken

Moe mener det er hensynet til barna som er årsaken til at vi opp gjennom nyere historie har spist tidligere og tidligere.

JULETRADISJONER: Både pakkene, nissen og juleribba er av ganske ny dato, forteller konservator Anne Kristin Moe. Foto: NORSK FOLKEMUSEUM Vis mer


For i gamle dager handlet jula om ting som nok ville ha gitt mange en fire-femåring angst og ikke øyne tindrende av forventning.

- Man spiste nattestid, for Jesus ble jo født på natta. Samtidig var julenatta tiden for underjordiske og avdøde slektninger. Folk satte ut øl eller grøt til nissen og andre underjordiske for å blidgjøre dem. Selv lå de på gulvet, for sengene skulle inntas av de døde, forteller Moe.

Årets beste juleøl:
På polet
I butikken

Fisk var først

Og hva med julematen? Den varierer jo med geografi og familietradisjoner.

- Fisken er faktisk den eldste julematen. Dette henger sammen med at julen i gammelkristen tid var fastetid, og dermed kunne man ikke spise kjøtt. Fisk, melmat og melkebasert mat som grøt var derimot tillatt. Både torsk som julemat, lutefisk og rakfisk stammer fra denne tida, forklarer konservatoren.

Etterhvert ble det sau på Vestlandet, svin i Trøndelag og svin på indre Østlandet. Torsken holder bare om lag fem prosent av oss på fortsatt, og da spesielt på Sørlandet. Ribba er den suverene vinner. Den spises av 45 prosent på julaften, mens 40 prosent spiser pinnekjøtt.

Julegaver: Disse havner rett i skuffa

Grandiosa for 200.000

Hva de siste ti prosentene spiser, er uklart. Noe er nok kalkun, den amerikanske tradisjonen som er på full fart inn i det norske julekjøkkenet. Og ifølge en undersøkelse gjennomført av Synovate i november 2011 spiser hele 200.000 norske familier Grandiosa-pizza julaften.

- For de fleste av disse er nok pizzaen enten enkel formiddagsmat eller kveldsmat, står det på Stabburets Grandiosa-nettside.

Enklere julemiddag: Slik får du ribba rett på døra

Nissen og gavene

Konservatoren mener noe av det mest interessante med julaften-tradisjonene er nissens rolle.

UNDER TREET: Julegavene hang opprinnelig på treet, og de var spiselige. Senere kom tradisjonen med pakker på gulvet. Foto: SHUTTERSTOCK Vis mer


- Vi importerte en nisse - basert på St. Nikolas - fra Mellom-Europa. Han kom med gavene, mens den gamle nissen vi hadde tidligere skulle få gaver av oss. Det er jo en stor forskjell.

Tradisjonen med pakker på julaften har også endret seg.

- Gavene kom først på slutten av 1800-tallet. Men den gangen hang de på treet i stedet for å ligge under det. Og det dreide seg stort sett om spiselige ting som ikke kunne fortæres før jula var over 13. dag - 6. januar. Først rundt 1920 ser vi at pakker legges under treet, slik som i dag.

LES OGSÅ:
Superbillig julemat - et hån mot produsentene
Vi bulker mest like før jul
Sparer du på svensk julehandel?