BRA MED PLASTEMBALLASJE: Det hevder Nofima, som har sett på hvordan emballasje påvirker holdbarheten på blant annet frukt og grønt. Foto: Berit B. Njarga
BRA MED PLASTEMBALLASJE: Det hevder Nofima, som har sett på hvordan emballasje påvirker holdbarheten på blant annet frukt og grønt. Foto: Berit B. NjargaVis mer

Plastemballasje til mat:

Derfor er plastemballasje bra for miljøet

Gjenvinnner du plasten, er det bra for miljøet at frukt og grønt er pakket inn i plast, mener Nofima.

Enkelte reagerer på at frukt og grønnsaker som du får kjøpt i dagligvarebutikkene, er pakket inn i mye plastemballasje. Ikke bare kan det spille inn på prisen på varen, det må vel også være svært uheldig for miljøet med all denne plasten?

Ikke nødvendigvis.

Større miljøbelastning fra matsvinn enn fra plast

Nofima, som blant annet driver med forskning for matindustrien, har i forbindelse med forskningsprosjektet «Riktig emballering for redusert matsvinn» sett på hvilke pakke- og lagringsmetoder som er best for å få matvarer som grønnsaker, sjømat og kjøtt-produkter til å beholde god kvalitet lengst mulig. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Der er konklusjonen at emballering gir langt bedre holdbarhet på frukt og grønnsaker. Og jo bedre holdbarhet på maten, jo mindre mat kaster vi. Ifølge forsker Marit Kvalvåg Pettersen, er energiforbruket ved produksjon av emballasjen mindre enn energiforbruket knyttet til produksjon av mat.

- Det er veldig viktig å fokusere på å redusere matsvinnet. Når det kommer til emballasje er miljøbelastningen ved å kaste mat langt større enn belastningen ved å produsere og bruke emballasje, påpeker Kvalvåg Pettersen.

Øker holdbarheten betraktelig

Kvalvåg Pettersen forteller Dinside at opptil 27 prosent av dagens matsvinn hos forbrukere er frukt og grønnsaker. Og det er nettopp her emballasjen kommer inn i bildet. Forbrukere har oppgitt flere grunner til at de kaster mat, og en av årsakene er at den har mistet sin kvalitet eller har gått ut på dato.

Derimot gir gode pakkemetoder lengre holdbarhet, og dermed mindre svinn.

- Eksempelvis får blomkål med riktig emballering og kjølig lagring, flere ganger så lang holdbarhet, forteller hun.

Hun sier videre at frukt og grønt inneholder veldig mye vann, og når de ligger uemballert ute i butikkene, tørker de ut og endrer konsistensog tekstur. Dermed blir utseende også lite attraktivt.

- Jevnt over holder frukt og grønt seg bedre med emballasje, og man unngår at de tørker ut. Jeg mener ikke at vi skal bruke mest mulig plast, men ta vare på maten vi har produsert, understreker hun.

Avhenger av gjenbruk

Som kjent er det mange faktorer som spiller inn for at et miljøregnskap skal gå riktig vei. Kvalvåg Pettersen er selvfølgelig klar over at det er mange faktorer som spiller inn her og at totalregnskapet er komplekst- Det at man resirkulerer den nevnte emballasjen er en viktig del av miljøregnskapet.

Dette gjelder også spesielt andre varianter av emballasje, som aluminiumsskålene som blant annet brukes til fersk fisk.

- Jo mer emballasje vi gjenvinner, jo større er gevinsten ved å bruke plast og aluminium som emballasje for å unngå matsvinn, understreker hun.

Miljøgevinst av å gjenvinne?

Men ikke alle er enige i at gjenvinning er så gunstig som man skal ha det til. Blant annet har tidligere miljøforsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Annegrete Bruvoll, uttalt at det å sortere avfallet nesten ikke har noen effekt på miljøet. I 2015 uttalte hun til Aftenposten at det ville være mer lønnsomt å stoppe norsk oljeutvinning i noen timer hvert år, enn å gjenvinne plasten, som heller kunne vært brukt for eksempel ved forbrenning av avfall.

Østfoldforskning, som har sett på miljøpåvirkninger fra kildesortering av plastemballasje fra norske husholdninger som sendes til Tyskland for materialgjenvinning sammenlignet med miljøpåvirkninger dersom plastemballasjen derimot hadde blitt sendt sammen med restavfallet til energiutnyttelse i Norge.

Deres analyser viser at materialgjenvinning er det beste alternativet, og at transport spiller mindre inn enn mange kanskje tror.

Østfoldforsknings analyse omfatter ikke miljøbelastninger fra produksjon og bruk, men miljøpåvirkninger fra plastemballasjeavfall etter at avfallet har oppstått.

Havner plastemballasjen i havet?

Såkalt marin forsøpling blir som kjent et stadig større problem, hvor plast er en stor synder sammen med problemene med mikroplast. Men er plastemballasje som den maten vår er pakket inn i, et problem med tanke på marin forsøpling?

I verdenssammenheng er svaret ja.

- Globalt er husholdningsavfall et stor kilde til marin forsøpling, hvor emballasje utgjør en stor andel. Dette handler om manglende rutiner for avfallhåndtering i utviklingsland, forteller Susie Jahren, som er forskningsleder for materialer og kjemi i Sintef.

Hun sier videre at det spesielt er plastemballasjen til små matvarer, godteri og snacks som er problematisk, fordi de er veldig små og lett blir mistet i miljøet, men samlet sett utgjør store volumer.

I Norge estimerer man at mindre enn 5 prosent av det totale plastavfallet forsvinner til havs, hvorav noe er husholdningsavfall - inkludert emballasje.

Men hovedandelen av Norges marine forsøpling kommer fra fiskerinæringen:

- Rundt halvparten av plasten som forsøpler havet er artikler som er relatert til fiskerinæringen, som tauverk, garn og isopor, sier Jahren.

Når det gjelder mikroplast, er derimot slitasje fra bildekk og fibre fra syntetiske tekstiler, noen av hovedsynderne.