Vi har ikke blitt helt kvitt alle boksene ennå, men flatpakkene og posene er i ferd med å ta over. Fra venstre: ferdighakket løk, hvitløk og ingefær-blanding for kjapp indisk, samt hvitvin og rødvin i isterningsposerr.  Foto: Per Ervland
Vi har ikke blitt helt kvitt alle boksene ennå, men flatpakkene og posene er i ferd med å ta over. Fra venstre: ferdighakket løk, hvitløk og ingefær-blanding for kjapp indisk, samt hvitvin og rødvin i isterningsposerr. Foto: Per ErvlandVis mer

Derfor bør du flatpakke maten i fryseren

Tar mindre plass, og tiner på én, to, tre.

Det er mange som blir litt svett av flatpakkekonseptet. Når det kommer til å flatpakke mat for nedfrysing bør du imidlertid ikke la deg skremme av navnet: For dette gjør livet enklere.

Lett å stable, fort å tine

Vi våger å påstå at dersom du ikke har konvertert til flatpakking ennå, er det fordi du ikke har prøvd; og grunnen er enkel:

Med mindre du er av dem som alltid husker å ta ut middagen fra fryseren kvelden før og legge den i kjøleskapet for å tine, vil du elske hvor fort det går når den er pakket tynt og flatt i stedet for i en klump.

En halvtime på benken (eller på en tallerken på et gulv med varmekabler) tiner det meste, så lenge det er klemt flatt nok - og det går enda fortere om du legger det i en pose i litt lunkent vann, eller gir den en kjapp tin i mikrobølgeovnen.

Fryser du ned små porsjoner med suppe, har du klar middag på fem minutter. Foto: Colourbox Vis mer


En av hovedgrunnene til at møbelprodusentene flatpakker, er for at møblene skal ta mindre plass, slik at det blir rimeligere å både frakte og oppbevare dem. Plassproblematikken i frysere er nok mest prekær for dem med et enkelt kombiskap, men de aller fleste skulle gjerne hatt litt bedre plass i både kjøl og frys. Pakker du maten flatt, i cirka like store pakker, vil du se at du får plass til mye mer enn det du trodde. I tillegg er det langt lettere å stable enn et sammensurium av firkantete og runde bokser, pakker og poser.

Det trenger heller ikke være fast føde for at du skal kunne flatpakke det. Selv har vi konvertert til flatpakking av supper, hakkete grønnsaker - og små porsjonspakker av grønnsaker man gjerne bare skal bruke et par av om gangen.

Det er smart, men det holder ikke evig: Så lenge holder frossenmaten

Den nye suppeposen

Hjemmelaget suppe er godt og enkelt. Det er nesten like kjapp å lage som en posesuppe, og stort sett ekstremt mye bedre, og sunnere. Selv om det er enkelt, er det litt tiltak, så hvorfor ikke lage dobbel- eller trippel porsjon mens du først er i gang? Restene fryser du i porsjonspakker, sunt og godt, og ekstremt kjapt å varme opp. Det eneste du trenger å gjøre er å holde suppeposen under rennende lunkent vann, før du åpner, og brekker den frosne suppen i en gryte med ørlite kokende vann i bunn. Varm opp til den koker, og voilà, suppe på fem minutter.

Det er viktig at suppen er helt kald før du heller den oppi posen. Bruk gjerne selvlukkende poser, det gjør livet litt enklere, du får dem blant annet i matvarebutikken og på Ikea. Du kan også velge en pose med zip-lock (vi anbefaler Topp-Its), men disse er ikke alltid helt tette, så anbefales helst til mat som ikke renner.

NB Ikke alle plastposer egner seg for oppbevaring av mat, så husk å sjekke dette før du langtidsfryser ned mat.

Vin og kraft i isterningsposer

Så var det vinrestene da. Noen ganger er det hyggelig å korke en flaske og ha klar i kjøleskapet (med gode korkløsninger hodler den i opptil en uke) mens andre ganger får man ikke drukket opp. Gammel vin kan gjerne brukes i stedet for eddik i mat; men den holder seg enda bedre om du fryser den ned.

Ikke bare slipper du å kaste restene, men du får den gode smaken uten å måtte åpne en hel flaske vin hver gang du bare ønsker en klunk for å smakssette maten. Vi bruker isterningsposer. Du kan selvfølgelig også bruke isterningsbrett, men merk at disse tar litt mer plass, og det har en tendens til å bli litt mer sølete.

Veldig mye vin eller kraft til overs? Hva med å bruke muffinsbrettet. Les mer om dette, og seks andre smarte ting du kan bruke muffinsbrettet til.

Hakket og renset: De fire store

Med gulrot og selleri (og gjerne litt løk og purre) klar i frysen, trenger du ikke løpe på butikken for å koke kraft på skalldyrsrestene. Foto: Elisabeth Dalseg Vis mer


Det er ikke få oppskrifter som ber om én gulrot, én stang selleri, samt løk og purre, men til tross for dette har de to første en tendens til å bli liggende i kjøleskapet; uten at vi helt klarer å bruke dem opp. Så når vi allikevel finhakker de to - hakker vi gjerne et par til, og fryser ned en hakket gulrot og en hakket selleri i små poser, slik at vi har klar til neste gang.

Det samme gjelder når du handler inn til andre kjøkken enn det klassiske middelhavskjøkkenet. Ferske krydder og urter som brukes i thai eller indisk selges stort sett i bunter. Og selv om nedfrossen koriander ikke kan måle seg med den ferske, om du skal strø det over en salat, merker du ikke stor forskjell på thaicurryen om du har frosset ned sitrongress, korianderstilker, kaffirblader og chili (de kruttsterke du kun kan bruke en halv av om gangen kommer i 30-pakninger!).

Vi lager også endel "jukseindisk" der man finhakker løk, ingefær, hvitløk og gjerne chili og korianderstilker i en foodprosessor for at det skal gå kjapt å steke opp. Og når vi først har oppi noe, kan vi jo likegodt slenge oppi det dobbelte? Den ferdige hakkete massen fryser vi ned i små porsjoner, slik at vi kjapt kan ta det ut og ha i en varm gryte, der det blir mykt og nesten steker seg selv på svak varme, mens vi gjør klart resten.

Fryseren egner seg til mer enn mat: Du kan blant annet ta knekken på møll, og forsikringsselskapene anbefaler å fryse ned verdisakene.

Kjøttdeig: Aluminiumsfolie eller plast?

Klemmer du kjøttdeigen flat og pakker inn i plastpose, tiner den langt raskere enn om du fryser den i en klump. Foto: All Over Press Vis mer


Også kjøttdeig egner seg til flatpakking; og her er det to skoler: Noen liker å bruke frysefolie, mens andre foretrekker plast. Hva du velger, kommer an på hvordan du foretrekker å (hurtig)tine kjøttdeigen. Har du en mikrobølgeovn som kan kunsten å tine uten å koke kantene, må du velge plast (selv om det strengt tatt ikke anbefales å tine kjøtt i mikrobølgeovnen), det samme om du sjokktiner litt i lunkent vann.

Pakker du inn kjøttdeigen i aluminiumsfolie, kan du legge den rett i pannen med folien på, og tine den litt i folien før du tar den ut og steker.

Har du noen smarte frysertriks? Del i debatten under.