Vis mer

Denon AH-D2000

Den aller ypperste i vår store hodetelefontest. Her kan du lese hvorfor.

Denons store, tunge og behagelige hodetelefoner ser ut som de er bygget for et liv under jorden, i en bunker, mens krigen raser på utsiden. Skinnputer gir uovertruffen ørekomfort, og vekta til tross: De sitter godt rundt og på hodet. Vær oppmerksom på at bøylene ikke gir det største slingringsmonnet for personer med små hoder (vi navngir ikke alle våre testpersoner, men noen erfarte at komforten ble helt i grenseland fordi bøylene ikke kunne justeres tettere), så prøv AH-D2000 før du kjøper hvis du er usikker på hodestørrelsen.

Utseendemessig er nok dette de stiligste og mest elegante klokkene i testen. Det oser kvalitet og sofistikerthet over hele linja, og selv om den lange, stive kabelen minner mest om noe en finner på gamle strykejern er det ingenting som tilsier at AH-D2000 kommer til å - hold dere fast - stryke med med det første.

Litt mindre lydlekkasje

Hodetelefonene er lettdrevne, og kan uten problemer kobles til både mp3-spiller og PC/Mac. Med unntak av Beats by Dr. Dre gir AH-D2000 minst lydlekkasje til personene som befinner seg i din umiddelbare nærhet, og selv om de langt fra isolerer så godt som lukkede hodetelefoner er lekkasjen vesentlig mindre enn hos for eksempel Sennheiser HD-650 eller AKG K702.

Lydkvaliteten er ypperlig - rett og slett. Sammenliknet med HD-650 legger en umiddelbart merke til at lydbildet er mer aggressivt, i den forstand at både diskanten, mellomtonen og, ikke minst bassen, er tydeligere. Det skal blant annet rockeentusiaster være glad for, for "No Evil" og "In Our Tree" fra Motorpsychos "Black Hole / Black Canvas" gjengis med all den tyngde og, for å bruke gammel MTV-engelsk, in your face-tilstedeværelsen som Motorpsycho forlanger.

Bassen vi savnet fra Sonic Youth mens vi brukte HD-650 er det ingenting å si på her - her går den i dypet, men uten å bli slapp eller buldrende, mens Queens Of The Stone Age sin "No One Knows" smeller som stemplene i en trimmet lastebilmotor.


Ikke helt perfekt

På "Let down" av Radiohead er det derimot nesten som AH-D2000 mister kontrollen over deler av mellomtonen og, ikke minst, diskanten. Kombinasjonen av høye frekvenser fra gitarer, cymbaler og tamburiner iblandet en del romklang gjør lydbildet utflytende og litt ubehagelig på høyt volum, en sannsynlig konsekvens av at en del frekvenser er "spritet opp" fra Denons side.

Når det er sagt er det ikke like behagelig å høre like lenge på AH-D2000 som det er på for eksempel HD-650, eller for den saks skyld, AKG K702. Nettopp fordi lyden virker å være mer farget, og diskanten mer spiss, blir ørene raskere trøtte. Suset som omgir vår innspilling av Dire Straits' "Love Over Gold" blir ekstra tydelig på AH-D2000.

Likevel er dette en våre absolutte favoritter. De gir bra lyd på nesten alle typer musikk, og nesten uansett (vi sier det med forbehold) lydkilde. Det er en unik kombinasjon.

Les mer om de enkelte modellene ved å trykke på lenkene under:

Les hele omtalen av Beats By Dr. Dre Studio her
Les hele omtalen av Grado SR225i her
Les fyldigere omtale av AKG K702 her
Les fyldigere omtale av AKG K702 her
Les hele den fyldige omtalen av Beyerdynamic DT 990 Premium her