<b>SAFTIG MED KULTURMELK:</b> Syrnet melk er selvsagt i de saftige cupcakesene fra det kjente New York-bakeriet Magonlia Bakery. <a target="_blank" href="http://www.food.com/recipe/magnolia-bakery-chocolate-cupcakes-134870">Oppskriften på deres sjokoladecupkakes finner du her</a> Foto: AFP / NTB SCANPIX
SAFTIG MED KULTURMELK: Syrnet melk er selvsagt i de saftige cupcakesene fra det kjente New York-bakeriet Magonlia Bakery. Oppskriften på deres sjokoladecupkakes finner du her Foto: AFP / NTB SCANPIXVis mer

Bytt melk, få saftigere bakst

Lett for å gå deg vill i melkedisken? Se hvilken melk du bør bruke når.

Melkeglasset har vært en trofast følgesvenn siden vi var små, og hvert år står flere hundre tusen norske melkekyr i bås for å gi oss den hvite drikken.

Likevel er det fort gjort å surre i meieriavdelingen, for her er det mye rart i hyllene, være seg kefir, tjukkmjølk eller skummet.

Og om oppskriften ber om søtmelk - hva må vi kjøpe da?

Her får du en oversikt over hva som er hva, og hva du bør velge når.

Den søte melken

VÅR VIKTIGSTE KILDE TIL KALSIUM: Drikker vi tre glass melk om dagen, er 70 prosent av vårt daglige behov dekket. Foto: FRANK MAY / NTB SCANPIX Vis mer


Ifølge Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), pleier man å dele inn melk i ulike kategorier.

Vanlig hvit melk vi drikker daglig, eller søtmelk, er en av dem, og er fellesbetegnelsen på melk som ikke er syrnet. Her finner vi helmelk, lettmelk, ekstra lett og skummet, og mye av det er økologisk.

Forskjellen på melketypene har blant annet med fettinnholdet å gjøre. Mens helmelken til eksempelvis Tine Meierier har en fettprosent på 3.5, og 3.9 hos Q-meierier, inneholder skummetmelken hos de begge kun 0.1 prosent fett.

Ekstra lett hos Tine og Rørosmeieriet har begge 0.7, som er den magiske grensen for å merkes med nøkkelhullet.

Det grønne symbolet skal opplyse oss om at melken har lite fett, sukker og salt i seg. Kriteriet er også at det ikke er tilsatt smak.

Rømme, kvarg, kesam, crème fraîche: Se hva du bør bruke når

Syrnet melk = saftig bakst

GJØR BAKSTEN SAFTIG: Syrnet melk gir brødet og rundstykkene ekstra gode - bruk det i stedet for melk og vann. Foto: Rørosmeieriet Vis mer


Skummet kultur, Kefir og Cultura er alle syrnet melk, som er homogenisert, høypasteurisert og syrnet med ulike melkesyrebakterier.

Som med søtmelk er utvalget stort, og du får både med og uten smak. Melken har mindre laktose i seg enn vanlig melk, og er derfor bedre for de med laktoseintoleranse.

Vil du pleie tarmene, skal Biola, som er tilsatt LGG-bakterier, være spesielt gunstig.

Rørosmeieriet har tatt opp tradisjonen med å fylle tettegress i en treskål som så fylles med lunken melk og blir til tjukkmjølk. Har du en amerikansk eller engelsk oppskrift som ber om buttermilk, for eksempel, kan denne fint brukes, men det går også fint å bruke vanlig kulturmelk.

Et lite triks for å piffe opp bollene, rundstykkene og rugbrødet? Erstatt melk og vann med syrnet melk.

- Syrnede meieriprodukter inneholder melkesyrebakterier, noe som har den fordelen at de hjelper på enzymaktiviteten i bakverk, slik at melet får tatt opp mer fuktighet og væske, som igjen gjør baksten ekstra saftig, sier Hansen.

Å erstatte vanlig melk med kulturmelk er et fint triks om du sliter med at kakene dine blir for tørre.

Er du litt mer eventyrlysten kan du prøve å ha øl, majones eller surkål i kaken.

Melk med vitamin D

Melk har viktige næringsstoffer som kroppen trenger hver dag, som kalsium, proteiner, jod, B12, B2 og fosfor.

Får du i deg tre glass om dagen, dekkes over 70 prosent av behovet ditt for kalsium.

De magre meieriproduktene inneholder de samme næringsstoffene som originalene, selv om fettinnholdet er redusert.

STORT UTVALG: Det finnes også mange spesialmelk og -yoghurter, med og uten tilsatt smak. Foto: CECILIE LEGANGER Vis mer


Ekstra lett melk er i tillegg beriket med vitamin D, som skal gjøre det lettere for kroppen å ta opp kalsium. I tillegg er det et vitamin som er vanskelig å få i seg nok av her vi bor.

- Dersom du drikker mye melk vil det være fint å velge de magre variantene til hverdags, sier ernærings- og kommunikasjonsrådgiver hos Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Terese Glemminge Arnesen til Dinside.

Og for de med laktoseintoleranse, det vil si at man har nedsatt fordøyelse av melkesukkeret i melken, finnes det både laktosefri og laktoseredusert lettmelk å få tak i.

Magert i vaffelrøra

Om du vil spise noe søtt og godt med ernæringsbrillene på, kan du fint bruke ekstra lett melk i eksempelvis vaffelrøra.

Du mister verken smaken eller kosen, selv om du ikke bruker en fetere melk, ifølge Øyvind Skogsholm Hansen hos Melkerampa i Mathallen i Oslo, som drives av Tine.

- Melk med mer fett gir gjerne mer smak, men du skal være veldig dyktig for å kjenne forskjellen på om du har brukt skummetmelk eller helmelk i vaflene, sier han til Dinside.

Hva med skvetten i kaffen? Spør du bestemor, vil hun helt sikkert bruke fløte, men går du for en kaffe latte, der en del er espresso og åtte deler er melk, kan det lønne seg å gå for melk med litt mindre fett. I alle fall om du tar med deg en latte til jobb hver dag.

Dårlig tid? Dinside har testet vaffelmiks

Retro på boks

GAMMEL TRAVER: Nestle Viking melk kom i hyllen i 1891, og kan brukes i stedet for fløte eller melk i sauser, desserter og karamellpudding. Foto: Aftenposten/Scanpix Vis mer


Fersk melk med kort holdbarhetsdato er ikke bestandig like praktisk. Vil du ha noe som varer i opptil 12 år, er kondensert melk tingen. Da inndampes helmelk til halvparten av volumet, helt uten at melkens kvalitet og næringsverdi blir ødelagt.

Her hjemme selges den på boks under navnet vikingmelk, og så tidlig som i 1893 var den med i sekken til Fridtjof Nansen da han dro til Nordpolen.

Det er viktig å presisere at fordi den kondenserte melken er kokt inn, passer den bedre som et alternativ til fløte enn vanlig melk.

- Vikingmelk er kondensert melk, som betyr at noe av vannet er fjernet slik at man sitter igjen med en mer konsentrert melk, den har en helt egen karamellisert smak som egner seg for eksempel spesielt godt i karamellpudding, sier Hansen.

Langtidsholdbar melk, som har blitt ultrapasteurisert og homogenisert, gjerne kalt UHT, er også å få kjøpt, men da må du se andre steder enn i kjøleskapene.

Den oppbevares i romtemperatur, men bør kjøles etter åpning. Fordi den holder seg i inntil fire måneder, er den fin å ha som reserve i skapet, eller ha med seg på hytta.

Koker du Vikingmelk med litt sukker på lav varme i flere timer, får du den italienske dessertkremen dulce de leche, eller HaPå på godt norsk. Enda enklere er det om du får fatt i en boks søtet kondensert melk: Slik lager du HaPå selv.