Tallenes tale er klar: Det lønner seg å være to når man skal stifte bo. Foto: iStockphoto.com
Tallenes tale er klar: Det lønner seg å være to når man skal stifte bo. Foto: iStockphoto.comVis mer

Bor seg halvt ihjel

Enslige førstegangsetablerere bruker en tredjedel av disponibel inntekt bare på renteutgifter.

Dette kom frem i boligbarometeret som ble lagt frem fredag, i forbindelse med eiendomsmeglerbransjens månedlige boligprisstatistikk.

Det er Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforetakenes forening (Eff), Finn.no og Econ Pöyry som står bak statistikken.

Med utgangspunkt i boligprisene, rente- og inntektsstatistikk har de beregnet hvor stor andel av inntekten som går med til å dekke renteutgifter, for tre eksempelhusholdninger.

Disse er en enslig førstegangsetablerer med relativt lav inntekt, et ungt par med relativt lav inntekt og et etablert par med relativt høy inntekt.

Smart kalkulator: Hvor mye kan du låne?

Billigere å være to

Andelen av vår disponible inntekt som blir brukt på renteutgifter har økt betraktelig siden 2004. Vis mer


I boligbarometeret kommer det frem at renteutgiftene som andel av disponibel inntekt, det vil si inntekt etter skatt, har steget jevnt og trutt siden 2005, men at det flatet ut i siste kvartal 2008. I sammenligningen er det også tatt høyde for skattefradraget for renteutgifter.

Andelen av inntekt som går til renteutgifter er:

  • 33 prosent for den enslige førstegangsetablereren
  • 18 prosent for det unge paret
  • 11 prosent for det etablerte paret.
Renteutgiftene som andel av inntekten bestemmes av følgende nominelle størrelser: boligprisene, rentene og husholdningenes inntekter, og endringer i disse.

Andelen som går til boligutgifter er naturlig nok mye større, da avdrag på lån ikke er med i denne statistikken.

Det er billigere å være to. Men bør du hoppe i det, eller er det smartere å leie først?

Hvorfor ser de bare på renteutgifter?

Ellen Dokk Holm Foto: Kim Jansson Vis mer


At renteutgiftene går opp og ned er en ting, men renteutgiftene utgjør kun en mindre prosentandel av de praktiske boutgiftene.

Så hvorfor måler man ikke dette? Svaret er så enkelt som at avdragene betaler du tilbake til deg selv. Så selv om det er en praktisk kostnad, og gjør faktiske innhugg i budsjettet ditt hver måned, er det bare renteutgiftene som er en faktisk kostnad.

Når det er sagt: Den dagen du går i banken for å ta opp lån, er det ikke renteutgiftene banken ser på - men hvor stort innhugg renter og avdrag vil gjøre i din økonomi.

- Når vi bevilger lån ser vi ikke på andeler, men på totalbildet av kundenes økonomi, hvilken likviditet de har, sier Ellen Dokk Holm, forbrukerøkonom i Postbanken, til DinSide Bolig. - Det må være penger igjen når renter og avdrag er betalt.

Postbanken bruker, som de fleste andre norske banker, Sifo-modellen som et utgangspunkt. - Vi går utifra et nøkternt og moderat forbruk, men det er også kjempeviktig å prate med kunden og høre om deres forbruksmønster, sier Dokk Holm.

Les mer om Sifo-modellen og hvordan du holder orden på budsjettet her

Historisk perspektiv

Grunnen til at andelen som har gått til renteutgifter har fått en ny topp i 2008 er naturlig nok at renten steg - før Norges Bank begynte å kutte i høst. Og dersom renten går videre den veien ekspertene peker, vil vi se enda lavere rentenivå neste år.

Så der kurven på papiret ser ut til å fortsette opp mot forrige toppnivå i 2001-2002, kan vi regne med en utflating eller fall. Når det er sagt, dagens topp ligger fortsatt noen prosentpoeng under forrige toppnivå. Da brukte enslige 37 prosent av sin disponible inntekt på renteutgifter, unge par 19 prosent, mens etablerte par brukte lik andel, 11 prosent.

For unge og etablerte par går ikke statistikken lenger tilbake enn til 1992. Men dersom du er enslig og synes du bruker mye penger kan vi kanskje trøste deg med noen historiske skrekkeksempler av noen tall: I 1987 brukte en enslig hele 60 prosent av sine disponible midler på renteutgifter. Alt var kanskje ikke bedre før?

Les mer om undersøkelsen på NEFs nettsider