- Spesielt boliger bygd før 50-tallet har stort behov for etterisolering og utbedring, sier sertifiseringsleder i SINTEF Byggforsk, Knut Ivar Edvardsen. Foto: Sintef
- Spesielt boliger bygd før 50-tallet har stort behov for etterisolering og utbedring, sier sertifiseringsleder i SINTEF Byggforsk, Knut Ivar Edvardsen. Foto: SintefVis mer

Bør du etterisolere?

Sjekk om det er løsningen for din bolig.

Med gradestokken frosset fast på minussida de fleste steder i landet er det bare å konstatere at årets kuldeperiode er i full gang. Ullsokker, stillongs og ullgenser varmer godt i vinterkulda, men trenger du lag på lag hjemme i stua, er det antakelig behov for å etterisolere boligen din. Et dårlig isolert hjem merker du fort, både på kroppen og på fyringsutgiftene.

- Nå som det er skikkelig kaldt, og kanskje blåser i tillegg, vil man fort merke om huset er dårlig isolert, sier Knut-Ivar Edvardsen, sertifiseringsleder i SINTEF Byggforsk.

Les også: dingsen som finner ut hvor varmen forsvinner.

Sikre tegn

Det er gjerne eldre hus som er dårligst isolert. En generell regel er at jo eldre hus, jo kaldere er det.

- Spesielt boliger bygd før 50-tallet har stort behov for etterisolering og utbedring, sier Edvardsen, selv om dette ikke utelukker etterisolering som gunstig også for mange nyere hus.

Fryser du på bena, og det er gulvkaldt ustanselig, er dette et sikkert tegn på at huset trenger etterisolering. Trekk fra vinduer er et annet velkjent problem. I tillegg vil man ofte oppleve kaldras. Dette skyldes som oftest dårlig isolerte vinduer eller vegger.

Les mer: Se hva fant i veggen under totalrenoverong


- På samme måte som varm luft stiger, synker kald luft. Så når dårlig isolerte vinduer eller vegger avkjøles, siger kaldluften nedover, og man får kaldras, som oppleves som trekk langs gulvet, forteller Edvardsen.

- I eldre hus vil det dessuten ofte trekke i alle overganger, for eksempel mellom gulv og vegg, legger Edvardsen til.

Syns du dessuten at du fyrer uten stans, uten at du klarer å holde temperaturen oppe, er dette dessuten et klart signal om at du bør vurdere etterisolering av boligen din. Å fyre for kråka er lite hensiktsmessig – og heller ikke billig.

Finner hvor varmen forsvinner med termografering

Enkle grep

Heldigvis trenger ikke alle hus omfattende etterisolering for å bli gode og varme. I mange tilfeller er det stor hjelp i små grep – som alle kan klare.

- Mange av husene som er bygd etter 1960 har kaldloft, som stort sett er dårlig isolert. Her kan man rulle ut mineralullplater, som er billige og krever lite arbeid. Dette vil man kunne tjene mye på, sier Edvardsen.

Andre vedlikeholdstips som alle kan klare, er å sjekke tettelistene på vinduene, og eventuelt bytte disse.

- I tillegg kan man kjøpe fugemasse og fuge i sprekkene hvis det trekker fra overgangene. Man bør og passe på å holde kjellervinduer lukket, sier Edvardsen.

Større etterisoleringsarbeid bør man derimot la fagfolk ta seg av.

- Det fins flere metoder for etterisolering avhengig av hvilket hus du har. Velg fagfolk med omhu, det er store forskjeller i kvaliteten. Et tips er å kontakte det lokale energiverket, de kan og gi råd om forskjellige energisparende tiltak, påpeker Edvardsen.

Lønnsomt på sikt

Etterisolering er selvsagt ikke gratis. I følge Enova kan det likevel gi en årlig besparelse på 3000-5000 kroner.

Da har de tatt utgangspunkt i en bolig på 100 m2. I tillegg skal de kunne hjelpe til med å beregne lønnsomheten ved etterisolering av din konkrete bolig.

Etterisolering kan også være lønnsomt om du har planer om å selge huset. I juli i år ble det nemlig påbudt med energimerking av bolig ved salg og utleie. Velger du å etterisolere boligen vil den antakelig oppnå høyere energikarakter, som igjen kan gi høyere salgsverdi.

Familien Aunegård fikk støtte til oppussing og etterisolering. Sjekk om du også kan få.