Boligskatten må økes

KOMMENTAR: Å fjerne rentefradraget, i alle fall gradvis, er en enkel og genial løsning på sentralbanksjefens dilemma. Hvis skatten på bolig som formuesobjekt økes i tillegg, kan vi kanskje oppnå lavere risiko for boligkrakk.


Denne uken ble Norges Banks rentedilemma løst, i alle fall teoretisk, av den anerkjente og allestedsnærværende professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole.

I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv mandag, slår han fast det enkle og geniale:

- Vi bør fjerne rentefradraget på 28 prosent.


Da øker nordmenns lånekostnader, og det blir mindre attraktivt å ta opp lån. Hansens resonnement er videre at prisveksten i boligmarkedet da vil bli lavere, og risikoen mindre for at vi skal oppleve sterke prisfall på boliger i fremtiden. Samtidig blir det mindre nødvendig for Norges Bank å vurdere å øke renten av indremedisinske grunner, og sentralbanken kan fokusere på virkningene av styringsrenten på norske arbeidsplasser. Å fjerne rentefradraget vil ikke påvirke kronekursen, fordi det ikke er styringsrenten fra Norges Bank man gjør noe med, men bare renten lånekundene betaler.

På stengrunn

Det er ingen grunn til å tro at økonomiprofessorens forslag vekker begeistring på Stortinget. Å fjerne rentefradraget betyr det samme som å øke nordmenns lånekostnader med nesten 40 prosent.

Dersom du i dag betaler 3 prosent nominell rente på et lån, gjør rentefradraget at du rent faktisk bare betaler 2,16 prosent. Hvis renten etter skatt økes tilbake til 3 prosent, innebærer det at dine rentekostnader øker med 39 prosent, noe som ville bety en revolusjon i de tusen husholdningsbudsjetter.

Å gjøre en slik forandring over natten, ville jo være fullstendig ødeleggende for norske husholdninger. En løsning som imidlertid kunne diskuteres, var en gradvis reduksjon av rentefradraget over flere år.


Men vi lever jo i et land hvor til og med skatt på alkohol får velgerne til å fly i flint, selv om alkohol neppe kan regnes som et nødvendighetsgode.

Kanskje er det fordi temaet er så brennbart, at rentefradraget er blitt forholdsvis lite berørt i forbindelse med skattereformen. Skaugeutvalget gjorde imidlertid ganske grundig rede for at det er et problem når skattesystemet gjør investeringer i bolig så veldig mye mer lønnsomme enn andre investeringer.

Bare delvis i mål

Terje Hansens forslag går først og fremst ut på å øke prisen på lån, uansett hva lånet skal brukes til. Ettersom det er kredittveksten som er sentralbankens største bekymring innenlands, er det et målrettet forslag. Men det er ikke lave lånekostnader som utgjør den eneste drivkraften til at nordmenn så sterkt foretrekker å kjøpe bolig fremfor å investere i andre objekter.

Skal vi får bukt med unormal vekst i boligprisene, må vi også se på de andre sterke insentivene som ligger i skattesystemet:


For det første bidrar skattereglene i boliginvesteringens favør, ved at man slipper å skatte av gevinsten når man selger boligen. Ved salg av aksjer eller aksjefond, beskattes gevinsten med 28 prosent.

I tillegg, vedtok Stortinget i 2000 at "likningstaksten skal settes til maksimalt 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris, hvis dagens likningstakst er høyere enn dette" Dette er en skatterabatt andre investeringer bare kan drømme om, og som bidrar til at svært mange som står i "faresonen" for å får netto skattbar formue heller investerer i en leilighet til barna, eller lar huset betale pensjonen.


Det høye innslaget av mamma- og pappa-sparere er en av forklaringene som brukes av forskere på at prisene på små leiligheter både stiger og synker mest i boligmarkedet.

Årets rosin


Som om ikke alt dette var nok skattefordeler for boliginvesteringen, kom det enda en fordel i år: Investerer du i bolig, fjerner du husleien fra husholdningsbudsjettet, noe du ikke ville ha kunnet gjøre hvis du hadde investert samme summen i et annet objekt. Fram til i år, måtte du skatte av denne fordelen, for i alle fall delvis å utjevne forskjellene mellom investeringstypene. Fra første januar i år ble den utskjelte boligskatten fjernet, noe som økte avkastningen av et boligkjøp med omtrent en kvart prosent i året. Mer om dette kan du lese hvis du trykker her.

For lav boligskatt

Skatteutvalget som ble ledet av Arne Skauge mente at likningsverdien for bolig bør økes, i alle fall bittelitt, og skrev: Utvalget vil åpne for at ligningsverdien økes for de boligene som i dag
verdsettes lavere enn maksimalsatsen på 30 pst. av markedsverdi. Etter utvalgets forslag vil derfor boligformue i større grad verdsettes likt med andre formuesobjekter. Utvalget mener dette vil bidra til å redusere overinvestering i bolig, og derfor gi en bedre ressursbruk.

Alle som er engstelige for gjeldsdrevne prisgalopper i boligmarkedet, kan ha godt av å bli minnet om at denne problemstillingen i alle fall har blitt nevnt. Så lenge skattesystemet hjelper den pengesterke befolkningen over femti til å skjule sine verdier i bolig, er det lite som vil stanse dem fra å bidra til prisgalopp.