<b>BETALER FOR Å FÅ BRUKE «KVALITETSMERKER»:</b> Slike merker koster. NAAF-merket koster 50.000 kroner i året, pluss en andel av salget. Svanemerket er litt billigere, det koster 25.000 i innmeldingsavgift - så kommer en omsetningsandel i tillegg. Foto: KRISTIN SØRDAL
BETALER FOR Å FÅ BRUKE «KVALITETSMERKER»: Slike merker koster. NAAF-merket koster 50.000 kroner i året, pluss en andel av salget. Svanemerket er litt billigere, det koster 25.000 i innmeldingsavgift - så kommer en omsetningsandel i tillegg. Foto: KRISTIN SØRDALVis mer

Betaler for å bruke NAAF og Svanemerket

Alle som ønsker å merke produktene sine med NAAF og Svanemerket, må betale for det. Er de merkede produktene bedre enn andre uten slike «kvalitetsmerker»?

Det finnes veldig mange ulike merkeordninger både for mat og for andre forbrukervarer som lys, tekstiler, elektronikk, byggevarer og mye annet.

Men hva betyr det egentlig at produkter er merket med for eksempel NAAF eller Svanemerket?

Og sier et manglende merke noe om produkter som ikke har disse merkene?

LES OGSÅ: Dette betyr de forskjellige merkeordningene

Det koster å bruke merket

«Svanemerket» er Nordens offisielle miljømerke, sammen med miljømerket Blomsten. Merket garanterer at produktet er blant de minst miljøbelastende innenfor den aktuelle produktgruppen. Svanemerket setter krav til hele livssyklusen til produktet, fra råvarer og produksjon til brukstrygghet og gjenvinnbarhet.

«Anbefalt av NAAF» er merket til Norges Astma- og Allergiforbund, og produkter som er merket med dette skal gi minimale sjanser for helseplager. Kriteriene er spesielt tilpasset for å unngå helseplager for personer med allergier, astma og andre overfølsomhetsreaksjoner.

Felles for disse merkeordningene, er at aktørene må betale for å være med i ordningen.

For begge disse merkeordningene, er det en kostnad ved innmelding, samt en årsavgift.

MERKET ELLER IKKE? Er produkter uten merker nødvendigvis dårligere enn de med merker? - Det er umulig, og urettferdig, å si noe generelt om denne gruppen, sier Bo Gleditsch i NAAF til Dinside. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer



Årsavgift som prosent av salget

Gro-Ellen Linnås, kommunikasjonsrådgiver hos Svanemerket, forteller til Dinside at de som vil svanemerke produktet sitt, betaler en avgift for å få sette på det offisielle miljømerket.

Denne søknadsavgiften er på 25.000 kroner. Dersom produksjonen skjer utenfor Norden, tilkommer en avgift for kontrollbesøk før lisensen blir innvilget. I tillegg må alle betale en årlig lisensavgift.

- Denne er som hovedregel omsetningsbasert, normalt er det 0,3 prosent av årlig omsetning i Norden for vareprodusenter eller 0,15 prosent av årlig omsetning for tjenesteprodusenter, forteller Linnås.

Bo Gleditsch, assisterende generalsekretær i NAAF, forteller til Dinside at alle produsenter betaler en årlig basisavgift, samt provisjon på netto omsetning i Norge.

Den årlige basisavgiften for NAAF merkeordning er 50.000 kroner. I tillegg kommer 1 prosent provisjon av netto årlig omsetning, samt en forpliktelse til å annonsere i medlemsbladet til NAAF. Det er også muligheter for individuelle ordninger for småbedrifter og grundere.

- Satsene kan variere noe i forhold til produsentene eller produktets markedsposisjon og forventet salg. Vi ønsker å stimulere salg av helsevennlige produkter, det er en balansegang. Vi har for øvrig også innført tak på enkelte grupper med stort volum, slik at ingen aktør blir for enerådende i forhold til ordningens totale økonomi, sier Gleditsch.

Både NAAF og Svanemerket presiserer at inntektene dette gir går tilbake til å drifte ordningene.

LES OGSÅ: Se de nye faremerkene du bør kunne

Det er aktøren selv som melder inn produktet

I de aller fleste tilfellene er det aktørene selv som henvender seg til NAAF eller Svanemerket med produkter de ønsker å «melde inn i ordningen».

Merkeordningene driver kun i svært liten grad utadrettet virksomhet.

- Noen produsenter kontakter oss, andre tar vi kontakt med. I Norge er vi cirka 30 ansatte, og et par av disse driver utadrettet virksomhet for å få flere produsenter til å svanemerke produktet sitt, forteller Linnås hos Svanemerket.

Hos NAAF skjer dette nesten utelukkende etter henvendelser fra aktørene selv.

- Ja, for det aller meste er det produsenten som kontakter oss for vurdering av produktet. De siste to årene har vi i enkelte tilfeller, der vi ser produkter som ville hatt spesielt stor verdi for målgruppen, hatt åpning for å kontakte produsenten for å høre om de er interessert i å få produktet vurdert. Mulig det er helsefremmende å satse på mer oppsøkende virksomhet i fremtiden, det blir en helhetsvurdering forbundet gjør i samråd med ekspertene, sier Gleditsch til Dinside.

Din mening

Velger du helst varer med merkeordninger som Svanemerket eller NAAF, dersom et produkt er merket og et annet ikke? (Avsluttet)
Ser ikke på slike merker, fullstendig irrelevant(70%) 189
Velger produktet med merket(22%) 60
Vet ikke(4%) 12
Velger produktet uten merket(3%) 9
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Dårligere uten merker?

Merkeordningene forteller altså at produktene som har disse merkene, består kvalitetskravene som settes for å være med i ordningene. De sier også at aktøren bak i stor grad selv har tatt initiativ til å være med i ordningen og at denne aktøren ser seg villig til å betale for tjenesten.

Men hva sier merkeordningene egentlig om de produktene som ikke er merket?

- Er det slik at produkter som ikke er påstemplet Svanemerket, ikke ville bestått testkriteriene?

- De produsentene som svanemerker seg, klarer å dokumentere at de tilfredsstiller våre krav på kjemikaliebruk, energibruk, bærekraft og så videre, og at de dermed er gode valg for både helse og miljø. De andre produktene vet vi ikke så mye om. Noen av dem har kanskje prøvd å svanemerke seg, men ikke klart det? Andre har kanskje ikke kommet så langt ennå. Vi har bare oversikt over dem som svanemerker seg, ikke alt annet som er å få kjøpt, uttaler Linnås til Dinside.

SVANEMERKET: Det er 14.864 svanemerkede produkter per i dag, og alt fra bleier, kopipapir og dopapir til såper, kremer, hårstyling, rengjøringsmidler, hoteller, møbler, klær og mye annet er merket. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer



Også Gleditsch i NAAF uttaler at de kun kan uttale seg om produkter som står i produktmerkeordningen.

- Kvaliteten på produkter vi ikke har vurdert kan vi ikke uttale oss om. Noen kan ha søkt og fått avslag, andre har aldri søkt. Det er umulig, og urettferdig, å si noe generelt om denne gruppen som helhet, sier Gleditsch.

Det kan også ganske enkelt være at produsent eller importør ikke har ønsket seg inn i ordningen.

- Er det slik at det er en allergi- eller helserisiko forbundet med å bruke alle andre produkter på markedet, som ikke er NAAF-stemplet?

- Nei, det ville være å overdrive. Dersom import og produksjon av produkter følger lovgivningen, skal de fleste forbrukerartikler ivareta den generelle folkehelsen. Det er likevel ikke ensbetydende med at sårbare grupper er spesielt tilgodesett i gjeldende regelverk. Forbrukerne får dessverre ikke alltid vite hva som er i produktene de kjøper, og her kan produktmerkeordningen vår hjelpe til med å orientere om at produsenten er ryddig og redelig samt at produktene ikke inneholder allergifremkallende stoffer, sier Gleditsch.

Dersom du vurderer å kjøpe et produkt som ikke er merket etter merkeordningen som konkurrerende produkter er merket med, kan du be om produktinformasjon for så å sammenlikne med et anbefalt alternativ.

Må bevise at de duger

Det er ingen av ordningene som selv tester produktene som ønsker å benytte merkeordningen på sine varer. Aktøren som vil søke seg inn i merkeordningene, må selv dokumentere at produktet har de egenskapene de to ordningene setter, med blant annet nøytrale godkjente tester.

Fagavdelinger hos merkeordningene vurderer dokumentasjonen og avgjør om produktene tilfredsstiller kravene de stiller for å kunne få benytte merket.