Vis mer

Beats by Dr. Dre (Studio)

Mange praktiske fordeler, men når det kommer til lyden forsvinner noen av fordelene.

Disse hodetelefonene er utvilsomt denne testens store outsider, og ettersom det dreier seg om en annen hodetelefontype enn de fem andre deltakerne er det kanskje noe urettferdig å ta den med. Det skyldes først og fremst at hodetelefonene er lukkede, og dessuten har såkalt aktiv støyreduksjon innebygd. I utgangspunktet kan slike ting føre til at Beats by Dr. Dre stiller med et visst handikap, men er det virkelig tilfelle?

Beats er utvilsomt den mest mp3-spillervennlige modellen i vårt testsortiment. De stiller små krav til forsterkerens effektprestasjoner, og er derfor enkle å drive fra både mp3-spiller og PC/Mac. Utseendet er det soleklart mest utevennlige, og der flere av de andre hodtelefonene i testen vil medføre alt fra tilbud om opptreden på sirkus til utskjelling fra medtrafikanter på trikken "fordi burde ikke du som arbeider i Vegvesenet vært på jobb nå?", går Beats rett inn i motesegmentet.

Mangler litt perspektiv

For virkelig å sende budskapet hjem får du med både rød og hvit kabel, som enkelt kan skiftes ut etter humør. En knapp på høyre klokke skrur både lyden og støyreduksjonen på, og de kan ikke brukes med støyreduksjonen skrudd av.

Hvordan høres de så ut i et lytte-til-musikk-fra-sofaen-perspektiv?

Tja.

Første kuttet vi utfordrer Beats med er "Money" av Pink Floyd, en gammel klassiker som fortsatt kan fortelle mye om luft og definisjon av lydbildet. Sammenliknet med for eksempel Sennheiser HD-650 er kontrasten slående. Beats sliter med både perspektiv og mellomtone, og trykker lydbildet for mye sammen til at det er særlig mye luft igjen. Vi er heller ikke særlig begeistret for diskanten, som blir for grovkornet for våre ører.

Samme inntrykket bekreftes med "Us and Them" av samme band. Satt opp mot Denon AH-D2000 gir Beats en mer stusselig gjengivelse, og det er som et lite slør legger seg over de luftige partiene.


Liker beats

Trøkk mangler derimot ikke Beats. Bassgjengivelsen er kompakt, og hodetelefonene gir fint driv til musikk som er gatevennlig og ikke har for mye romklang eller cymbaler. Hiphopere vil like dem, teknohoder like så, selv om altså den ikke spesielt raffinerte diskanten kan ta bort noe av gleden med også den typen musikk. Klassikeren "Brothers gonna work it out" av Public Enemy, som ikke akkurat er en hifi-klassiker, er tung og fin i bunn, men spiller likevel bedre på både Grado SR-225i og mer saklige Sennheiser HD-650.

Begge disse modellene er snillere i diskanten, men gjør en minst like god jobb med bass og mellomtone - og ikke minst i forhold til dynamikk. Mest smell får du i Denon AH-D2000, som akkurat så aggressiv som Public Enemy skal være, uten å miste oppløsning.

Urettferdig

Det er i det hele tatt noe litt forknytt og uforedlet over Beats, men så finner en da også disse hodetelefonenes største fordel på den praktiske siden.

De er sammenleggbare og således en ukomplisert reisekamerat, de ser bra ut og vekker oppsikt på en god måte (ikke på en "jeg har kledd meg i rødt og grønt i dag"-måte som noen av de andre hodetelefonene), de er særdeles lettdrevne og fungerer utmerket sammen med mp3-spillere, og de gjør en grei jobb med tunge beats og sånn musikk som ungdommen lika.

Beats By Dr. Dre Studio har med andre ord flere svært gode kvaliteter, men som hifi-hodetelefoner, som er det vi har vurdert dem som her, synes vi likevel ikke de strekker helt til.

Les mer om de enkelte modellene ved å trykke på lenkene under:

Les hele omtalen av Beats By Dr. Dre Studio her
Les hele omtalen av Grado SR225i her
Les fyldigere omtale av AKG K702 her
Les fyldigere omtale av AKG K702 her
Les hele den fyldige omtalen av Beyerdynamic DT 990 Premium her