BAKTERIER: Rått kjøtt er en kilde til bakterier, som antibakterielle fjøler ikke tar knekken på. Foto: Colourbox.com
BAKTERIER: Rått kjøtt er en kilde til bakterier, som antibakterielle fjøler ikke tar knekken på. Foto: Colourbox.comVis mer

Antibakterielle fjøler funker ikke

Dreper ikke bakteriene.

Frykten for bakterier er stor i vårt sterile samfunn, og stadig dukker det opp nye produkter som helt på egenhånd skal ta knekken på bakteriene før de tar knekken på oss.

Nå har forskere ved Nofima Mat på Ås sett nærmere på denne typen antibakterielle produkter, nærmere bestemt skjærefjøler til matlagingen, fra tilfeldig utvalgte produsenter, skriver Teknisk Ukeblad.

Kjøkkenet kan som kjent være en bakteriebombe, og Nofima har undersøkt effekten av skjærefjøler som er tilsatt virkestoffene sølv og triklosan for å gjøre overflaten antibakteriell.

Hold deg unne disse stoffene

Ingen antibakteriell effekt

Forsker Solveig Langsrud, Nofima Foto: Nofima Vis mer


De påstått antibakterielle skjærefjølene er sammenlignet med vanlige plastskjærebrett ved å påføre fjølene bakterier som stafylokokker, E.coli, Listeria, Salmonella og Serratia i væskeform. Konklusjonen er slående.

- Disse skjærefjølene ser ut til å ha lite antibakteriell effekt under praktiske forhold , sier forsker Solveig Langsrud ved Nofima til DinSide. Nofima har vært med på undersøkelsene.

Ved påføring av bakterier viste forsøkene at de antibakterielle materialene ikke ga noen ekstra reduksjon av bakterier.

Unntaket var skjærebrettet som inneholdt Triklosan, som drepte flere bakterier enn et vanlig plastskjærebrett under uttørking. Derimot ga innhold av Triklosan ingen reduksjon av bakterier fra den naturlige floraen i kyllingfileten.

Fra 1. november i år blir imidlertid stoffet forbudt i EU for bruk i materialer beregnet for kontakt med mat. Dette fordi Triklosan kan være giftig for mennesker og miljø, og gi potensiell fare for kryssresistens mot antibiotika.

Her bør du sjekke hygienen

Vask godt

I stedet for å kaste bort penger på antibakterielle fjøler som uansett ikke har noe for seg, anbefaler Langsrud god hygiene for å unngå skadelige bakterier under matlagingen.

- Vask brettene i maskin eller vask i varmt såpevann og la dem tørke godt etterpå, og bytt brett etter å ha skåret rått kjøtt, rå kylling eller grønnsaker som ikke er skylt eller forvellet, sier Langsrud.

Hun anbefaler dessuten å bruke trefjøler fortrinnsvis til brød, siden de ofte ikke kan vaskes i maskin.

Tre eller plast?

Ifølge Mattilsynet er plast- og trefjøler like hygieniske så lenge de brukes, rengjøres og vedlikeholdes slik at de ikke innebærer forurensningsfare til mat.

Dette innebærer å skjære ingrediensene i riktig rekkefølge, varmebehandlet mat først, og vaske fjølene godt.

En annen mulighet er å ha en fjøl til hver type mat, slik som disse fjølene.

Blant superkokkene som sverger til trefjøler, er tidligere Bocuse d´Or-vinner Geir Skeie.

- En skikkelig trefjøl er mye bedre å jobbe på, den er mer solid og ligger bedre på benken. Plastfjøler er mye mer vinglete, og gir ikke samme følelsen, sier Skeie til DinSide.

Superkokken har heller ikke tro på at plast er mer hygienisk enn tre, og vasker sine fjøler med vanlig oppvaskmiddel. Dessuten setter han den inn med olje en gang i måneden for å unngå sprekker.

- Jeg bruker trefjøl både hjemme og på jobb, og har aldri hatt problemer med syke gjester eller med Mattilsynet, sier Skeie.

TEST DEG SELV: Hvor rent er kjøkkenet ditt?