Vis mer

AKG K702

Er testens dyreste hodetelefoner også testens beste? Nei. Det betyr ikke at K702 er dårlig.

Med unntak av Beats by Dr. Dre og, så vidt, Denon AH-D2000 er ingen av hodetelefonene i denne testen diskret. Som vi allerede har vært inne på er ikke dette noe du kler på deg på bussen eller i kontorlandskapet (så fremt du ikke har veldig tolerante kolleger), men selv hjemme i stua vil du vekke en viss oppsikt med AKG K702. Designet er styggtøft, i den forstand at den veldig tydelige bøylen og de voldsomme klokkene kanskje kan karakteriseres som småstygge, mens summen av detaljene (sølvfestet mellom klokker og bøyle, sølvrutemønsteret på utsiden av klokkene) gjør dem tøffe på sitt vis.

Litt hodeverk

Komforten er ikke den beste, i det minste ikke for vårt hode. Den brede skinnbøylen som hviler øverst på hodet hviler rett og slitt litt for godt. Etter en snau times lytting kjenner vi stort sett konsekvent at gnagingen mot hodebunnen blir plagsom, et fenomen vi opplevde nesten konsekvent med K702.

Hodetelefonene er, som mange andre modeller i denne testen, tungdrevne, og gjør ikke en veldig god jobb sammen med mp3-spillere eller PCer. Det er heller ikke meningen, og brukes ikke mot K702, eller noen av de andre modellene.

Lyden er i hovedsak en positiv opplevelse, selv om vi har et par ankepunkter.


Tørt best?

K702 trives aller best med tørre, klare lydbilder, og er ikke den eneste som sliter litt når vrengte gitarer og romklang, pluss et par-tre cymbaler og litt vokal har for eksempel vist seg komplisert å gjengi med moderat høyt volum for flere av testeksemplarene, og K702 trives heller ikke så veldig godt i dette selskapet.

Bassen er fast og tydelig, men langt mer beskjeden enn hos de mest basstunge hodetelefonene i vår test - Beyerdynamic DT 990 og Denon AH-D2000. En dose Motorpsycho fra "Heavy Metal Fruit" viser at det er klasseforskjell mellom AKG og Denon når de tyngste partiene oppfordrer klokkene til å vise hva de er gode for. Denon gir både mer bass og enda litt mer perspektiv enn K702, som i stor grad framstår som en enda mer saklig, balansert utgave av Sennheiser HD-650 - med unntak av diskanten. Der har K702 mer å by på enn HD-650.

Tørr musikk (det vil si musikk uten for mye ekstra romklang), jazz og klassisk kler imidlertid K702 utmerket. "A Love Supreme" av John Coltrane er detaljert og nyansert, og bassen er akkurat tydelig nok til å gjøre lydbildet komplett.

Lydteknikerdrøm

Setter vi derimot på Radioheads "Subterranean Homesick Alien" blir det i overkant mye mellomtone og diskant når vi kommer til de lydmessig komplekse partiene, det samme skjer med "Exit Music" av samme band. Hvis vi først skal sette K702 og HD-650 i samme bås, synes vi sistnevnte gjør en bedre jobb med å holde disse frekvensene under kontroll når kompleksiteten øker og lydbildet fylles av konkurrerende frekvenser.

Flåsete sagt kan vi si at lydteknikerne kan komme til å elske dem, mens rockeentusiasten, hiphop-elskeren og drum'n'bass-fantasten (hvis de fortsatt finnes) muligens vil foretrekke et par som gir mer tyngde til lyden.

MERK! K702 studioutgaven av K701, en rimeligere modell med samme lydspesifikasjonene, men som blant annet mangler utskiftbare kabler.

Vil du ha hele bildet?

Les mer om de enkelte modellene ved å trykke på lenkene under:
Les hele omtalen av Beats By Dr. Dre Studio her
Les hele omtalen av Grado SR225i her
Les fyldigere omtale av AKG K702 her
Les fyldigere omtale av AKG K702 her
Les hele den fyldige omtalen av Beyerdynamic DT 990 Premium her