Dette er et overspenningsvern. Sjekk at det du kjøper er FG-godkjent, slik dette fra butikken Trygg og Sikker skal være.   Foto: Produsenten
Dette er et overspenningsvern. Sjekk at det du kjøper er FG-godkjent, slik dette fra butikken Trygg og Sikker skal være. Foto: ProdusentenVis mer

Advarer mot ubrukelige overspenningsvern

Riktig utstyr kan redde store verdier når det lyner, men sjekk at utstyret er godkjent.

Juli er verstingmåneden for lynnedslag. Kombinert med at folk gjerne er borte fra boligen i lengre perioder, fører det til at mange får skader på utstyr i hjemmet. Så mange som én av tre har faktisk opplevd å få elektrisk utstyr skadet av lyn, viser en undersøkelse utført av YouGov for If Skadeforsikring.

Napp ut, ettermontér og plugg inn: Slik sikrer du boligen mot skader som følge av lynnedslag

Mange har ubrukelige overspenningsvern

Fagsjef for skadeforebygging i Gjensidige, Fred Aronsen, setter overspenningsvern øverst på listen over nyttig utstyr mot skader som følge av lynnedslag.

– Dersom lynet da slår ned i huset, vil systemet føre overspenningen rett ned i jord og ikke ut på ledningsnettet ditt, sier Aronsen til Yr.no.

Også risikosjefen i If vil råde folk til å anskaffe overspenningsvern i sikringsskapet. I tillegg kan man også montere et finvern i nett- og strømuttak. Disse tar siste rest av spenningsimpulser som overspenningsvernet ikke har ledet til jord.

– Problemet er at mange skaffer seg lynvern som er helt ubrukelige, uten å være klar over det. Billige, pluggbare lynvern er ikke nødvendigvis testet eller egnet for det norske strømnettet. Velg derfor et FG-godkjent (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) vern beregnet for norske forhold, sier risikosjef Arild Juell-Andersen i If i en pressemelding.

Overspenning i nettet kan forøvrig også forårsakes av andre forhold enn lynnedslag. Overspenningsvern beskytter også mot slike spenningsimpulser.

Sjekk godkjenningen

Finansnæringens Fellesorganisasjon har en liste over godkjente pluggbare overspenningsvern, også kalt sekundærvern på sine nettsider. Flere er av merket Belkin, noen er fra A-Kabel, Pronic og en fra Kvist Import.

Disse kan minne om elektroniske timere og skjøteledninger av utseende, og skal ta hånd om alle typer overspenninger. For å gi effekt må de imidlertid passeres i umiddelbar nærhet av utstyret som skal beskyttes, og være tilpasset overspenningsvernet du har i sikringsskapet. Forhør deg med forsikringsselskap eller elektriker før du kjøper, om du er usikker.

Bruker du skjøteledning? Ikke bruk dem feil.

Ofte de eldste og dårligste gjenstandene

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) opplyser at de aller fleste lynnedslag i boliger vanligvis bare forårsaker mindre skader, gjerne på elektriske gjenstander som TV, radio, PC, modem, telefaks, telefon, fryser, kjøleskap og lignende. Ofte er det kun på den eldste og dårligste elektriske gjenstanden i boligen det blir skader, skriver FNO på sine nettsider. Ikke nødvendigvis så dramatisk altså, selv om det rammer mange.

Nær halvparten av de som har opplevd lynskader, har fått ødelagt modemet. For en fjerdedel har fjernsynet gått i svart, ifølge undersøkelsen fra YouGov.

– Dette er ergerlige ekstrakostnader, det kan jeg selv underskrive på. Mye av det tekniske utstyret ødelegges fordi vi ikke følger med på værmeldingen og ikke trekker ut kontakter før ferieturen starter. Det er viktig å ha et lynvern som fungerer, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring i en pressemelding.

Lyn regnes ikke som naturskader, og her er egenandelen dobbelt så høy

Mest i øst

Østlandet er vanligvis mest utsatt for lynnedslag. Kartet fra Sintef viser hvor lynet slo ned i 2011. I enkelte områder på Østlandet slår lynet ned med tettere frekvens enn 100 lyn per 100 kvadratkilometer per år. For de fleste andre områdene i Norge er lyntettheten under 20, opplyser Sintef.

Her slår lynet oftest ned

Og det er stor sannsynlighet for at det blir flere lynnedslag i Norge i årene fremover. Meteorolog Morten Køltzow har gjort beregninger frem til år 2050, basert på tall fra blant annet Sintef. Og selv om usikkerheten er stor, kan enkelte steder muligens få dobbelt så mange lynnedslag som nå, på grunn av økte temperaturer og mer nedbørsaktivitet.

– Det er en del usikkerhet, så det kan variere fra nesten ingen økning til opp imot 50 prosent økning. Denne økningen er på antall lynnedslag. Og vi vet ikke hvorvidt hvert tordenvær vil bli mer intensivt eller om det vil bli flere tordenvær, sier Køltzow til Yr.no.