<B>VERDT JOBBEN: </b>Å koble opp et digert hjemmekinoanlegg kan ta tid. Men når alt er på plass, er det bare å nyte.  Foto: MICROSTOCK / NTB SCANPIX
VERDT JOBBEN: Å koble opp et digert hjemmekinoanlegg kan ta tid. Men når alt er på plass, er det bare å nyte. Foto: MICROSTOCK / NTB SCANPIXVis mer

8 steg for å koble opp hjemmekinoen din

Surround-høyttalere, strømmebokser, kabler og innstillinger – slik får du orden.

De aller fleste kjøper rett og slett en TV, og kanskje en lydplanke i tillegg for å forbedre lyden litt.

Men det finnes entusiaster som kjøper hjemmekinoforsterkere, også kalt receivere, med separate høyttalere og subwoofer.

For skal du ha ekte kinofølelse i hjemmet, er det ingen vei utenom et større rigg.

Om du er en av dem som vil kose deg hjemme med realistisk kinolyd, bør du først og fremst forsikre deg om at naboene og husets øvrige beboere er klare for biljakter, skuddsalver og full krig.

Det enkleste og billigste er naturligvis å ta hensyn, spille litt lavere og bruke hodetelefoner om natta. Men er du den sorten entusiast som ikke synes dette er noe alternativ, kan du alltids lydisolere.

LES OGSÅ: Slik unngår du å plage naboen med lyd

#1: Velge riktig rom

For å få et best mulig resultat, er det også viktig å ta hensyn til størrelsen og formen på rommet. Det ideelle er et kvadratisk rom på 30 kvadratmeter eller mer, men slike finnes det dessverre ikke så mange av i norske hjem.

FUNKER BEST: Kjellerstuer er idelle rom for kinoopplevelser hjemme. Foto: MICROSTOCK / NTB SCANPIX Vis mer


Rektangulære rom er nok vanligst, ikke sjeldent med mange kriker og kroker og ofte med integrert kjøkken. Men er du så heldig å ha en enebolig eller et rekkehus med kjellerstue, skulle alt ligge til rette for realistisk kinolyd hjemme.

Uansett må du jobbe med det du har. Og heldigvis kan de verste feilene rettes opp med smart digitalteknologi. Mer om dette seinere.

LES OGSÅ: Stortest av hjemmekinoreceivere i økonomiklassen

#2: Koble opp kildene

Tidligere kunne det være en stor utfordring å koble alle signalkildene til TV og forsterker. Du hadde et utall plugger som komponent, kompositt og S-video på bildesiden. På lydsiden måtte noe utstyr kobles analogt via RCA-plugger og ledninger, andre kunne kobles optisk med Toslink eller via koaksialkabel digitalt.

ALT I ETT: HDMI-kabelen brukes både til lyd og bilde. Du trenger bare én fra TV-en til hjemmekinoreceiveren. Foto: JAKUB TURECEK/SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer


Alt dette er nå historie. Moderne komponenter bruker HDMI, som er en universell kabel-/pluggtype som bærer både lyd og bilde digitalt i én og samme kabel – ikke ulikt den analoge Scart-kabelen for noen år siden.

Et gjennomsnittlig hjemmekinoanlegg inneholder gjerne en TV-boks fra kabelselskapet, en Blu-ray-spiller og en strømmedings som Chromecast eller Apple TV. Allle enhetene kobles med HDMI-kabler til hver sin inngang på receiveren. Bruk inngangene med mest logiske navn, så er det lettere å holde oversikt.

Om inngangen får et misvisende navn på forsterkerskjermen, er det som oftest en smal sak å endre på dette i menyen. Så er det bare å koble TV-en til forsterkeren, også dette med HDMI.

LES OGSÅ: Vi tester Klipsch-høyttalere i hjemmekinoen

#3: Trådløst lyd og bilde

Mange hjemmekinoforsterkere støtter en eller flere trådløse overføringssystemer som AirPlay eller Bluetooth. Det betyr at du kan strømme både musikk og film fra nettbrett og mobil til forsterkeren, og dermed videre ut til skjermen og høyttalerne.

BILLIG LØSNING: Chromecast gjør det enkelt å strømme film fra mobil og nettbrett til hjemmekinoanlegget. Foto: BJØRN EIRIK LOFTÅS Vis mer


Mange receivere har også Spotify Connect, slik at du kan strømme musikk fra Spotify på enkleste vis.

Enkelte forsterkere kan også fungere som sentral i et flerromssystem, slik at du kan strømme musikk til andre enheter i huset - gjerne av samme merke. Men denne jobben gjør jo Chromecast Audio til 369 kroner like bra.

#4: Plassering av høyttalere

Med et tradisjonelt stereoanelgg stiller man bare opp to høyttalere og strekker to ledninger fra hver av dem til en forsterkeren. For å få fullblods hjemmekinolyd må du regne med å investere litt mer tid.

Antallet kanaler og funksjoner har økt dramatisk de siste årene. Først fikk vi surroundsystemer med fem høyttalere – to foran, to bak og én i senter – såkalt 5.1. Så kom 7.1-systemene og deretter 9.1.

I dag finns det forsterkere som støtter hele 13 kanaler – 11 front-/bak-/tak-/sidehøyttalere pluss to basshøyttalere. Du har i tillegg 7.2 og 9.2, der det første tallet står for antallet front-, bak- og sidehøyttalere, mens 2-tallet står for antallet subwoofere.

Lydformater som Dolby Atmos gir muligheter for å leke seg med en rekke plasseringer. Ekstra høyttalere i taket kan gi en god illusjon om at ting kommer ovenfra. Noen synes likevel det blir bedre når lyden reflekteres fra taket via høyttalere som sender lyden oppover.

RIKT UTVALG: På Denon AVR-X7200W teller vi 11 høyttalerterminaler - alle med to utganger for henholdsvis pluss og minus. I tillegg kommer sju HDMI-innganger og tre HDMI-utganger, samt et utall digitale og analoge inn- og utganger. Foto: DENON/HIFI KLUBBEN Vis mer


Mange nøyer seg med to bakhøyttalere, men de fleste hjemmekinoforsterkere gir rom for mer moro. Et bakholdsangrep eller en flyskvadron som soldatene i filmen ikke har oppdaget ennå, blir utvilsomt festligere med flere lydkilder bak sofaen.

Andre velger heller å plassere flere høyttalere langs sideveggene, for å få jevnere overganger for eksempel når skuespillerne i filmen spaserer rundt i rommet.

LES OGSÅ: Smart hjemmekino fra LG

#5: Koble til høyttalerne

HDMI-koblingene fra signalkildene til hjemmekinoforsterkeren er som sagt grei skuring. Verre er det når mellom 6 og 13 høyttalere skal kobles opp. Da gjelder det å gå systematisk til verks.

Både på baksiden av forsterkeren finner du to utganger for hver høyttaler: Pluss og minus. De samme terminalene finner du også på baksiden av høyttalerne. Men her sitter det ofte fire innganger for såkalt biwiring.

Sjekk at disse er koblet sammen med metallskinner - da trenger du ikke bry deg om de ekstra terminalene. I motsatt fall må du koble dem sammen, om du da ikke har tenkt å bruke separate forsterkere for bass og diskant.

SAMSVAR: Pluss og minus (rød og svart) må være koblet likt både i høyttaleren og receiveren. Foto: TORE NESET Vis mer


Om ikke ledningene dine har forskjellig farge eller er merket på annen måte, kan du for eksempel bruke tusj for å markere hvilken ledning som skal gå til minus og hvilken som skal gå til pluss.

Det er ekstremt viktig at du ikke tuller her. Bytter du om i den ene enden, blir lyden tynn og ufokusert – på fagspråket kalt ute av fase. Det har ingen betydning om du bytter i begge ender, bare pluss går til pluss og minus til minus.

LES OGSÅ: Tre anbefalte receivere til under 5.000

#6: Pass deg for kortslutning

Start med venstre frontkanal og jobb deg planmessig gjennom hver høyttaler.

Det er viktig å unngå at ledningene faller ut. Bananplugger sitter best, men vær oppmerksom på at de kan knekke inngangene om disse ikke er av god nok kvalitet.

STABILT: Bananplugger sikrer at ledningsendene ikke kommer i kontakt med hverandre. Foto: R3BV/SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer


Bananpluggene kobles til hullet i midten av de hvite og røde skruterminalene som sitter i mange forsterkere og høyttalere. Ofte er hullet blokkert av en plastbit, på grunn av EU-regler som skal hindre at småbarn forveksler pluggene med stikkontakter. Vi skal ikke oppfordre noen til å gjøre det, men det er mulig å være sivilt ulydig og dra plomben ut med en liten skrutrekker.

Om forsterkeren eller høyttalerne bare har klemterminaler må du bruke avisolerte ledningsender i i hullene. Dra i ledningen etterpå for å sjekke at den sitter ordentlig og sjekk med lommelykt at ingen små tråder av avisolert ledning har kontakt med hverandre. Skjer dette, kan du risikere kortslutning og dermed at forsterkeren tar skade.

TETT: EU-plomben som hindrer seg i å bruke bananplugger kan enkelt fjernes. Foto: TORE NESET Vis mer


De fleste skruterminaler støtter også bananplugger. Men om de ikke skulle ha hull i midten, bør du helst bruke spader for å få skikkelig kontakt.

LES OGSÅ: Test av lydplanker til TV-en

#7: Sjekk lyden

Siste hånd på verket er de små justeringene som gjør lyden optimal i rommet ditt.

Alle hjemmekinoforsterkere som selges i dag har programvare som sørger for å utligne de verste utslagene av refleksjoner i rommet. Lyden måles ved hjelp av mikrofonen som følger med, akustikken analyseres og kompenseres for automatisk.

KALIBRERING: Ved hjelp av en mikrofon som denne kan lydbildet fininnstilles. Foto: AMAZON Vis mer


Stort sett fungerer disse systemene bra, men det kan tenkes du må måle flere ganger før resultatet sitter. Som oftest skal lyden måles på tre eller flere punkter i rommet der folk sitter.

Om du skal bruke hjemmekinoen din alene eller sitte tett sammen med en du er glad i sofaen, kan du nøye deg med å bruke ett målepunkt for alle målingene, selv om Audyssey ikke anbaler dette. Slik får du optimalt resultat for det stedet der du sitter, og ikke et gjennomsnitt for flere steder i rommet.

LES OGSÅ: Hjemmekino skritt for skritt

#8: Velge bildeinnstillinger

Hjemmekinoforsterken er ikke bare en lydsentral. De fleste har også innstillinger for bilde.

Aller først må du huske på å strekke en HDMI-kabel fra utgangen merket «Monitor», «Video Out» eller «HDMI Out» til en av HDMI-inngangene på TV-en din.

Deretter kan du la TV-en stå på denne inngangen - forsterkeren ordner resten. Den skifter mellom Blu-ray-spiller, TV-boks og andre signalkilder når du velger disse på forsterkerens fjernkontroll.

MENY: På en hjemmekinoreceiver har du også mulighet til å tukle med bildet. Men det er kanskje like greit å overlate det til TV-en. Foto: DENON Vis mer


På mange modeller kan du også velge individuelle bildeinnstillinger for hver kilde. Ofte kan det være best å slippe signalet rett igjen uten noen form for bildebehandling, og la TV-en ta seg av innstillingene. Ulempen er at du da får samme innstillinger for samtlige signalkilder.

GJØR JOBBEN BEST: En tommelfingerregel er å skru av alle bildeinnstillinger på alt annet enn TV-en. Foto: PER ERVLAND Vis mer


Du bør i hvert fall bestemme deg. For resultatet blir som oftest dårlig dersom bildeforbedringsfunksjonene er skrudd på både i mediespiller, forsterker og TV.

LES OGSÅ: Lær å bruke TV-innstillingene

Vårt råd er å starte med alt sammen av eller i nøytral posisjon, og la TV-en gjøre jobben. Som oftest gjør TV-produsentene den beste jobben – det er jo bildekvalitet de konkurrerer på i butikken.

Om du fortsatt spiller DVD-plater, bør du la signalet slippe igjennom «rått» helt fram til TV-en, som oppskalerer til 1080p eller 4K automatisk. Dette kan gi et forbausende bra resultat med de gamle digitale diskene.