Tone Granaas mener vi bør lære oss til å sette mer pris på maten vår. Foto: gronnhverdag.no
Tone Granaas mener vi bør lære oss til å sette mer pris på maten vår. Foto: gronnhverdag.noVis mer

7 av 10 kaster mat før den har gått ut på dato

Er den ikke fin nok, går den rett i søpla.

Kaster du mat som ikke har gått ut på dato? (Avsluttet)
Nei, jeg spiser opp det meste(45%) 818
Bare når den er stygg(42%) 754
Ja, ofte(13%) 228
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Holdbarhetsmerking har sine fordeler og ulemper.

På den ene siden er det godt å få en tidsramme på når maten er trygg å spise, men på en annen side blir folk enda mer kritiske til hva som får stå i kjøleskapet.

Hovedårsaken til at så mange kaster maten før datoutløp, er på grunn av matens utseende og kvalitet. Det viser en landsomfattende undersøkelse der 1016 personer er spurt om når og hvorfor de kaster maten. (Undersøkelsen er gjennomført av Infact News for Electrolux)

Og hvem er disse storkasterne? Unge folk mellom 25-39 år.

Kan butikkene selge utgåtte matvarer? Dette mener eksperten

De eldre er flinkest

Undersøkelsen bekrefter også det mange mistenker - at de eldre kaster mindre mat enn de unge. 9,5 prosent av de eldste over 60 år sier de kaster mat ukentlig eller oftere, mens 37,5 prosent av disse oppgir at de aldri kaster mat før datoutløp.

Tone Granaas, daglig leder i Grønn hverdag, er ikke overrasket.

– Unge folk er ofte på farten og har ikke arvet den eldre generasjonens forhold til mat. Men det de har arvet er å gjøre smarte kjøp, som det å ta «tre for to». Etter krigen brukte folk 40 prosent av lønnen sin på mat, mens i dag bruker vi 11 prosent. Mat har mistet litt av verdien sin, og det har blitt mye bruk og kast, sier Granaas til DinSide.

– Bruk nesen og øynene

Tidligere undersøkelser viser at nordmenn kaster omtrent 330.000 tonn spiselig mat årlig. Matavfall er den avfallstypen som har vokst raskest i Norge de siste fem årene, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Ifølge Landbruks- og Matdepartementet er det største problemet med matavfall at vi får unødvendige klimagassutslipp fra produksjon, foredling, transport og omsetning. Utslippene fra husholdningsavfall utgjør faktisk 2,5 prosent av de norske klimagassutslippene.

Granaas synes det er synd at så mye mat blir kastet selv om den ikke er for gammel, og tror årsaken er at mange henger seg opp i datomerkingen.

– Merkingen må det kanskje gjøres noe med. Forbrukere ser på datoen i stedet for å bruke nesen og øynene, forteller Granaas, som synes at mye av ansvaret også står på myndighetene og næringslivet:

– De bør ikke bare spille på pris og kvanta, men heller få oss til å bry oss om maten. Dersom vi hadde betalt det maten egentlig hadde kostet, ville vi nok ha tenkt oss godt om før vi kastet den. Superbillig mat som kommer i store forpakinger gjør at flere ender opp med å kaste restene, forklarer hun.

Trygt å spise pizzarester? – Bruk smakssansene dine!

Planlegg kjøpene

Men hva kan egentlig forbrukerne gjøre for å unngå å kaste så mye mat?

– Vi må bli flinkere til å planlegge innkjøpene våre. Kjøleskapet blir ofte for fullt, så vi mister oversikten over hva vi egentlig har. Jeg vet det forskes på kjøleskap, kanskje det kunne vært en idé å ha et kjøleskap som kunne hjelpe til med handlelisten, spør Granaas og ler.

En av årsaken til at folk kaster maten så fort, er kanskje fordi forbrukerne har for dårlig kunnskap om oppbevaring av fersk mat i kjøleskap. Det mener markedssjef i Electrolux Home Products Norway.

– Dette kan tyde på at folk plasserer maten feil i kjøleskapet. Legger man for eksempel kjøtt i kjøleskapets øvre soner, eksponeres maten for temperaturer som gjerne er opptil seks grader høyere enn i lavere nivåer i kjøleskapet. Blander man sitrusfrukter og melkeprodukter i kjøleskapet, kan melken surne etter en dag, sier Lena Wånemark i en pressemelding.