400GB DVD-opptaker i stua

TEST: Skal du ha en DVD-opptaker bør du velge en med harddisk. Men hvor stor disk trenger du egentlig? Vi har testet spilleren som må ha en av de største diskene på markedet: Panasonic DMR-E500H.

[Ugjyldig objekt (NAV)]


Personlig er det ingen tvil i min bok for de som skal kaste ut VHS-spilleren: I stedet for en ren DVD-brenner, anbefaler jeg at du kjøper en DVD-brenner med innebygget harddisk.

Forklaringen er enkel: Når du brenner direkte på plate må du nøye deg med en times opptak i beste kvalitet. På alle opptak over en time må du altså gå ned på kvaliteten. Til sammenligning kan eierne av de harddiskbaserte modellene kose seg med mange timers opptak i den aller beste kvaliteten. Nøyaktig hvor lenge vil imidlertid avhenge av harddiskens størrelse, som i dagens marked ser ut til å starte fra cirka 80 GB og oppover.

Så hvor stor disk trenger du egentlig?
Dette avhenger selvsagt av hvor mye du pleier å ta opp. Det er likevel ingen tvil om at Panasonic har satt en ny standard med denne 400 GB-versjonen, som - så vidt vi vet - er den største disken på en harddiskopptaker noen gang.

Fra 709 til 89 timer


Opptakslengden vil variere avhengig av hvilken modus du tar opp i. De ulike modusene er: XP (Beste kvalitet), SP (Normal), LP (Long Play) og EP (Extra Long Play), i tillegg til FR - eller Flexible Recording.

I EP-modus får du altså plass til hele 709 timer med opptak, men dette gir deg også den dårligste kvaliteten. Tenk slapp VHS-kvalitet, og du forstår nøyaktig hva vi mener. Det positive er at selv i beste kvalitetsmodus (XP-mode) kan du breie deg med hele 89 timers opptak, noe som er lysår foran alle konkurrentene, og bør gi eierne et stort glis rundt munnen.

Mer om kvaliteten på de ulike opptaksmodusene her.

Spilleren gir deg selvsagt også mulighet til å brenne direkte på DVD-plater, og her takler spilleren både DVD-RAM og DVD-R plater. Som nevnt her må du imidlertid gå ned i kvalitet på lange opptak.

I beste kvalitet er opptakstiden på en plate 1 time, mens du får 8 timer i den dårligste kvaliteten. (Enkelte DVD-RAM plater lar deg ta opp på begge sider, dermed kan du også doble opptakstiden.) Verdt å nevne er spillerens Flexible Recording-modus, som sørger for å gi deg den beste opptakskvaliteten ut fra hvor stor plass du har tilgjengelig på platen, målt mot lengden på programmet du vil ta opp.

Vi noterer også at spilleren er rask når det gjelder overføring fra harddisken (=HDD) til DVD. Opptaket skjer med opptil 40 ganger normal hastighet til en DVD-RAM eller opptil 64 ganger normal hastighet til DVD-R.

Å kopiere en times harddiskopptak skal i følge Panasonic gå på snaue 56 sekunder, noe som er ekstremt bra. Selv klarte vi imidlertid aldri å komme ned på slike tider, men så var da også vårt minste opptak som ble brent på 1 time og 15 minutter. I praksis tok det mellom 5 - 10 minutter å kopiere en standard spillefilm, også det er tall vi er fornøyd med.

Er den enkel i bruk?


Opptaksmulighetene er altså store, men vel så viktig i vår bok er hvorvidt spilleren er enkel i daglig bruk, og ikke minst at den har de tilkoplingsmulighetene vi forventer på en spiller i denne prisklassen.

Siden vi fikk spilleren levert uten bruksanvisning fikk vi i hvert fall gode muligheter til å teste brukervennligheten.

God fjernkontroll – oversiktlige menyer


Fjernkontrollen er stor og utstyrt med mange knapper. Dette ligger egentlig litt i kortene, ettersom spilleren har så mange finesser. Siden knappene er navngitt reduseres likevel sjansen for feiltasting etter litt tilvenning. Vi savner imidlertid bakgrunnsebelysning på kontrollen. Dette hadde utvilsomt vært en klar fordel for alle som liker å dempe belysningen under sene filmkvelder. Vi noterer forøvrig at responsen på fjernkontrollen er god.

Når det gjelder brukervennlighet må vi også nevne DVD-spillerens skjermmenyer. De kunne nok vært litt lekrere å se på, men de er i hvert fall av den selvforklarende typen. Å stille inn TV-kanaler, og gå gjennom spillerens SET-UP meny var for eksempel en helt intuitiv prosess.


Direct Navigator knappen aktiverer for eksempel hovedmenyen over alle opptakene som ligger på harddisken din. Dette er meget oversiktlig, noe som skyldes at du her kan velge å se bevegelige bilder (tumbnails) av hvert enkelt opptak. Vi setter også pris på at du selv kan bestemme hvilket bevegelige bilde du vil vise i menyen. Tar du deg litt tid her, kan du faktisk lagre et helt logisk bibliotek over innholdet på disken, noe som kan være praktisk for de minste i familien. De bevegelige bildene skal for øvrig være en forbedring fra tidligere Panasonic-modeller, og er også finesser vi blant annet kjenner igjen fra Pioneers-modell.

Vil du inn og redigere de ulike opptakene må du inn i en undermeny, logisk nok kalt Sub-Menu, som altså tar deg rett inn på redigeringsalternativer som navneendring, sletting og deling i kapitler. Dette gikk enkelt og greit, selv uten bruksanvisning, og med litt prøving og feiling blir dette kjapt en dagligdags affære.

Kort oppsummert er denne Panasonicen lysår enklere å betjene enn konkurrenten fra Philips, og har mye av den logiske oppbyggingen som Pioneer frister med. Så langt ser det altså bra ut for Panasonicen.

TRYKK PÅ LENKENE UNDER FOR Å GÅ VIDERE I TESTEN: