Nå er det 3D-briller som gjelder - eller er det det? (<a href="http://www.flickr.com/photos/lge/3181403040/">Foto</a>: <a href="http://www.flickr.com/photos/lge/">LGEPR</a>, <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en">Creative Commons</a>)
Nå er det 3D-briller som gjelder - eller er det det? (Foto: LGEPR, Creative Commons)Vis mer

3D or not 3D?

Jeg tror jeg venter på neste tog.

Det er ikke veldig mange år siden TV-markedet fikk en boost med inntoget av flatskjermer, og nå står en ny «revolusjon» på trappene.

Nå vil produsentene nemlig at du skal kjøpe deg ny TV enda en gang. For det er klart – du blir selvsagt mye lykkeligere av å se på TV i tre dimensjoner.

Selv har jeg vært på opptil flere pressearangementer det siste halvåret der produsentene har vist frem og skrytt uhemmet av de nye 3D-modellene, med tilhørende briller og avspillere.

Allerede der streifer vi borti det første problemet. Og det andre.

Å måtte ha på seg briller for å se på TV er ikke en oppskrift på suksess. Ikke bare fordi det i lengden kan bli ukomfortabelt å ha på seg briller som skal passe til alle, men også på grunn av enkelte begrensninger. Spesielt vil jeg trekke frem at man ikke har klekket ut én standard for kommunikasjonen mellom briller og TV-apparater. Briller fra én produsent vil derfor ikke (nødvendigvis) fungere mot en annen produsents TV, så skal du arrangere filmkveld hjemme med 5 gjester, er du nødt til å sørge for briller fra din TV-produsent til alle seks.

Med en prislapp på 1000-1500 kroner pr par blir det en betydelig merkostnad.

Blu-Ray-spilleren du kjøpte i vår må også erstattes med en ny, siden 3D-filmer krever kompatibelt avspillingsutstyr (unntaket er de som har Playstation 3, siden denne skal få en 3D-oppgradering). Plutselig er de få ekstra tusenlappene du betaler over en «vanlig» TV blitt enda flere, og inngangsprisen ganske høy. Du må også kjøpe de beste Blu-Ray-utgivelsene du allerede har betalt for på nytt når de kommer i 3D-versjon. Enda flere hundrelapper ...

Pål Joakim Olsen er teknologiredaktør i DinSide. Vis mer


Et annet aspekt er at det slett ikke er alle som har mulighet til å se 3D. I Storbritannia er det anslagsvis rundt 12% av befolkningen med manglende evne til å se 3D (én av åtte); et tall vi for enkelhets skyld kan anta er det samme i Norge. I følge SSB bor det i snitt 2,2 personer pr husstand. Er de uten evne til å se i 3D jevnt fordelt, betyr det at rundt 1/4 av norske husstander vil ha én eller flere medlemmer som ikke kan se film i tre dimensjoner.

Og de som kun ser på ett øye og ikke får glede av 3D-TV må uansett ha briller; ellers blir det komplett umulig for dem å se.

Enkelte TV-produsenter har gått så langt som advare mot at utvidet bruk av 3D kan medføre helseproblemer for barn. I en japansk undersøkelse svarte også 70% at de ikke var interessert i 3DTV, og hele 70% av de som ikke var interessert pekte på brillene som en ulempe.

Ikke lar jeg meg begeistre 100% heller. Mens Avatar innrømmelig var en storslått og mektig opplevelse på kino, får jeg ikke den samme følelsen av å se det på en TV. På de filmene jeg har sett gir teknikken meg heller en illusjon av flere todimensjonale lag oppå hverandre, og det er begrenset hvor langt bak man kommer i bildet før bakgrunnen virker å være dybdeløs. Jeg setter også spørsmålstegn ved hvorvidt vi trenger Nytt på nytt, tippekampen og Melodi grand prix i tre dimensjoner. Hvorvidt produksjonsselskapene er villig til å investere i utstyr for å lage 3D-sendinger er også et interessant spørsmål.

Jeg tror snarere det er spillmarkedet som må trekke 3D-toget hvis det skal bli en suksess. For de fleste spill vil produksjonskostnadene ved å lage 3D-versjoner være lave, og av det jeg har sett til nå, er det først og fremst spillene som imponerer meg. Er produsentene litt greie, tilbyr de også oppdatering enten gratis eller for en billig penge.

Det som dog er det største argumentet for at jeg venter, fikk jeg høre på et foredrag i München, der en britisk analytiker (som jeg beklageligvis ikke husker navnet på i farten, men som jeg opplevde som troverdig) hevdet at vi allerede om fem år ville se de første prototypene på 3D-TVer som ikke krever briller, og at disse ville være i markedet i løpet av de fem etterfølgende.

Jeg tror heller jeg venter på det toget.

Hva med deg?