DYR UTGAVE: Den sveitsiske elektronika-duoen Yellos klassiker «One Second» fra 1987 vil koste deg 350 euro på 38cm/15IPS spolebånd. Foto: Tore Neset
DYR UTGAVE: Den sveitsiske elektronika-duoen Yellos klassiker «One Second» fra 1987 vil koste deg 350 euro på 38cm/15IPS spolebånd. Foto: Tore NesetVis mer

High End i München

3.300 kroner for et album

Glem CD, vinyl og strømming. Dette er folk er villige til å betale for virkelig lyd-nostalgi.

MÜNCHEN: Vinyl, rør og spolebånd er forlengst erstattet av strømming, transistorer og programvare.

Likevel er fordums teknologi attraktiv for godt voksne med tjukke lommebøker.

- Gammel lyd er bedre enn ny

Men det er verken samlemani eller antikvarisk verdi som tiltrekker folk. På High End-messen som nylig gikk av stabelen i Tyskland sto lyden i fokus.

For vel er det slik at digitale medier teknisk sett er langt bedre enn både spolebånd og LP-plater.

Likevel er ører og teknikk to forskjellige ting, hevder de som sverger til medier som du må helt tilbake til 1980-tallet for å finne i vanlig bruk i norske hjem.

Lyden fra de gamle mediene har mer sjel og ligger nærmere det opprinnelige studioopptaket, hevdes det.

Det er mediets mangel på perfeksjon som ser selve poenget: Feil og mangler i gammel teknikk er en del av opplevelsen. Det perfekte låter dødt og kjedelig.

FINMEKANIKK: Arthur Khoubesserian i britiske Funk Firm lager pickup-armer som ifølge ham selv løser alle grunnleggende problemer med geometri og sporing. Ved hjelp av sinnrike snører og ledd skal armen passere helt riktig over platen, på tross av ujevnheter. Foto: Tore Neset Vis mer

Mekanikk - ikke matematikk

Platespilleren gjorde sitt første comeback rundt 2000, da DJ-er fant ut at det var kulere å spille 12-tommers singler på svart vinyl enn CD.

Ti år senere begynte eldre folk som hadde kvittet seg med platesamlingene sine for 20 år siden, å kjøpe opp vinyl på ny. Samtidig begynte en ny generasjon musikkinteressert ungdom å fatte interesse for musikk på fysiske medier.

Platekompaniet er den eneste landsdekkende kjeden i Norge som fortsatt spesialiserer seg på musikk og film på fysiske medier. I deres butikker bugner nå hyllene av LP-plater, mens CD-avelingen blir stadig mindre.

På messen i München var tendensen den samme: Vinyl var å se overalt. Alt fra superdyre pickuper til løftemekanismer for tonearmer ble vist fram.

Det er i det hele tatt mekanikk som gjelder, ikke null og en som i dataverdenen.

GAMMEL KJENNING: Båndopptakere som dette sto i en god del norske hjem for 40 år siden. Nå er de på moten igjen hos hifi-entusiastene. Foto: Tore Neset Vis mer

Drømmen om studiolyden

Magnetbåndet ble oppfunnet av tysk-østerrikeren Fritz Pfleumer i 1928. Helt fram til digitalalderen begynte i studio mot slutten av 1970-tallet var teknologien enerådende til musikkopptak.

Også til husbruk fikk spolebåndopptakeren en viss utbredelse. På 1970-tallet var det ikke uvanlig å se Tandberg-båndspillere hjemme hos norske lyd- og musikkentusiaster.

At slikt utstyr skulle gjøre comeback 47 år seinere så vi ikke helt komme. Men spolebåndopptakere var faktisk å se mange steder på München-messen, både som salgsprodukt og til demonstrasjonsbruk.

Og har du spiller, trenger du bånd. Pris: Godt over 3.000 kroner for en 38cm-rull med yndlingsartisten. En tusenlapp for en 19-centimeter.

DYRT OG DIGITALT: Denne strømme-enheten fra tyske Lindemann koster 37.000 kroner. Billig IT-utstyr i dyr innpakning, hevder kritiske røster. Foto: Tore Neset  Vis mer

Billig data i dyr innpakning?

Det finnes også digitale nostalgikere. Noen vil ikke kaste CD-ene sine, og mange mener at sølvskivene som nå er i ferd med å gå ut på dato har bedre lyd enn strømmetjenester.

Selv om Spotify planlegger å forbedre lyden, er det ingen som bruker slikt på en hifi-messe. Det er Tidal HiFi, Qobuz eller Deezer Elite som gjelder. Alle strømmer musikk i CD-kvalitet eller bedre.

Og man bruker ikke Sonos eller Bluetooth-høyttalere. Digitale high end-strømmere som Auralic, Lindemann eller Aurender (toppmodellen koster nesten 100.000 kroner) må til.

I 2014 sammenlignet den respekterte IT-bloggen Tom's Hardware et Realtek PC-lydkort til 17 kroner med en Bechmark-DAC til 17.000 kroner (koster over 22.000 i Norge i siste utgave). Lyden var akkurat like bra, mente de.

Flere andre har også hevdet at hifi-industrien lurer folk til å betale store summer for noe som kan kjøpes i vanlige elektronikkbutikker for en brøkdel av prisen.

Entusiastene legger på sin side mindre vekt på målinger og fakta. Ørene er alt - det hjelper ikke hva lydingeniører og IT-folk sier.

LES OGSÅ:
Betaler gjerne tre årslønner for et stereoanlegg
Selg huset - kjøp stereoanlegg
Slik er lyden i det norske hifi-tempelet