Det elektriske anlegget bør sjekkes jevnlig av fagfolk. Foto: Colourbox.com
Det elektriske anlegget bør sjekkes jevnlig av fagfolk. Foto: Colourbox.comVis mer

1 av 4 har aldri kontrollert det elektriske anlegget

Norske el-anlegg blant de svakeste i Europa.

Hver fjerde nordmann har aldri fått en elektriker til å kontrollere det elektriske anlegget i boligen. Dette til tross for at en rekke branner skyldes nettopp feil i det elektriske, melder Newswire.

Eget ansvar

Det er også mange som ikke er klar over at de har ansvar for at det blir gjort ettersyn av det elektriske anlegget. Det viser en fersk undersøkelse TNS Gallup har gjennomført for If Skadeforsikring i forbindelse med Brannvernuka.

Ansvaret for det elektriske anlegget hviler på boligeier, men også boligbruker, det vil si at den som leier har ansvar for å sjekke at det er i orden, og å melde fra dersom det skulle oppstå problemer.

- Myndighetene har ikke informert godt nok om at det er boligeier som sitter med ansvaret for det elektriske anlegget, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening til Newswire.


Det finnes lokale el-tilsyn, men de er kun forpliktet til å kontrollere fem prosent av nettkundene i året. I gjennomsnitt innebærer det at kontroll av elektriske anlegg kun foregår hvert 20. år i det lokale el-tilsynets regi.

- Det er alt for lite og alt for sjelden, ikke minst når vi vet at det er feil i nesten halvparten av nye elektriske anlegg. Høyt tempo i byggebransjen har ført til slurv og at folk fikser for mye selv, mener Kalheim.

Advarer: Nordmenn leker elektrikere

Informasjonsproblem

Jostein Ween Grav i Direktoratet for Samfunnssikerhet og Beredskap (DSB) innrømmer overfor DinSide at de lokale el-tilsynene kanskje har fått et informasjonsproblem.

- Vanligvis vil de sende ut informasjon sammen med strømregningen. Min erfaring er at vi får tydelig beskjed om dette, flere ganger i året.

Det er imidlertid flere og flere som ikke lenger får strømregningene i posten, men mottar e-faktura i stedet, uten relevant informasjon fra el-verket.

- Utfordringen vi har nå er at vi drukner litt i medie-/reklamebildet. Vi jobber med å bli bedre på dette, sier Grav.

Les: Dette bør du overlate til fagfolk!

Hva kan man gjøre?

Det viktigste du gjør, enten du er boligeier eller leier bolig, er å forsikre deg om at det elektriske anlegget er i god stand. Du må kontakte profesjonelle for dette, enten det lokale el-tilsynet, eller en autorisert elektriker.

Ifølge Grav er det dessverre ikke mulig å gi noe konkret svar på hvor ofte en bør sjekke anlegget. De har tidligere antydet omtrent hvert tiende år, men de har nå gått bort ifra å anbefale periodiske kontroller, til et såkalt "risikobasert kontrollsystem".

- Det må vurderes ut fra hvor gammelt anlegget er, og hvilken tilstand anlegget er i, samt slitasje.

Som eksempel på anlegg som bør kontrolleres ofte nevner han utleieboliger med stor gjennomtrekk. Fritidsboliger som kun brukes få uker i året, er derimot ikke så utsatt for slitasje.

Har du en fuktfelle i kjelleren?

Svake punkt

Feil kan selvfølgelig oppstå en rekke steder, men det er noen svake punkter du bør være obs på.

- Sikringsskapet er et slikt sted, da spesielt om det er skrusikringer. En vanlig feil er at man har glemt å skru til skrusikringene, som løsner over tid.

Dette finnes gjerne i anlegg som er installert før 1990. De nye automatsikringsskapene trenger ikke vedlikehold på samme måte, og de regnes også som sikrere enn skrusikringsskapene, blant annet fordi de er mer følsomme og kobler seg lettere ut enn skrusikringer.

Bruk av halogenpærer, for eksempel i downlights eller spotlight, er heller ikke uten risiko. Disse blir ofte varme, og kan få varmgang. - Det hender også at det blir montert feil lyspære. Det finnes både lyspærer som stråler varmen ned, og de som stråler opp. Velger du feil pære kan det forårsake brann.

Et annet svakt punkt er overgangen mellom varmekabler og strømledningene når det gjelder varmekabler av eldre årgang. - I denne overgangen har det vært tilfeller av branntilløp. Dette skal ikke være noe problem med nye varmekabler, men finnes fortsatt i eldre anlegg.

Bytte anlegg

En ting er å sjekke anlegget, men hvor ofte bør man bytte det ut?

- Normalt blir elektriske anlegg oppgradert ganske jevnlig i forbindelse med oppussing et cetera. De fleste har en eller annen endring i anlegget hvert femte til tiende år. Når elektrikeren da er i huset, gjør han en oppgradering av det som bygges om.

Han skal også måle at det ikke er jordfeil i anlegget, at det ikke er skader i sikringsskapet, og han vil også gi råd om situasjonen på anlegget og råd om ting som må gjøres noe med.

Er det graverende forhold, vil han kontakte det lokale el-tilsynet.

Advarer mot billig verktøy

Norge og Albania har svake el-anlegg

Forsikringsselskapet If er til stede i flere nordiske land, og kan rapportere om flere store boligbranner i Norge enn i Sverige og Finland. At det brenner oftere og at brannene forårsaker større skader i Norge enn i resten av Norden, mener Annar Krogstad, leder for skadeoppgjør for brann i If, har tre hovedårsaker:

- Norske boliger er i en særstilling. Boligene er store, kostbare og har mye dyrt utstyr. Dessuten er andelen trehus større hos oss enn i andre land, sier Krogstad i en pressemelding.

Han peker på at Norge, sammen med Albania, har en annen type el-anlegg enn andre europeiske land.

- Det gir oss dårligere sikkerhet mot jordingsfeil og dermed økt risiko for brann, og er en årsak til at det brenner mer hos oss enn i andre nordiske land.

I tillegg har vi flere elektriske apparater, som gir ekstra belastning på det elektriske anlegget. Bor du i et eldre hus, er det lagt opp til et helt annet strømforbruk enn det vi har i dag.

- Dette fører til ekstra belastning på det elektriske anlegget. Dessuten er det mange eldre boliger med gammelt utstyr som trenger en skikkelig oppgradering, sier Aarnes.

Kilde: DSB, DinSide, Newswire