POLITIMANIA: Kristian Gelin eier én av de fire forskjellige - men stilige - politibilene Autofil har møtt. Foto: Paal Kvamme
POLITIMANIA: Kristian Gelin eier én av de fire forskjellige - men stilige - politibilene Autofil har møtt. Foto: Paal KvammeVis mer

Disse politiveteranene trenger du ikke frykte

Lovens lange sjarm

Ikke vet vi om Olsenbanden planlegger brekk i Bergen. I så tilfelle blir de møtt av en rekke aldrende politibiler klare for å ta opp jakten. I slow motion.

Beklager, hvis det nå går kaldt nedover ryggen på Autofil-
lesere med fortid som skapsprenger eller bankraner. Det er bare å slappe av – politiet i Bergen har ikke opprettet noen cold case-gruppe, der forlengst pensjonerte betjenter skal oppklare gamle lovbrudd, med datidens metoder og ditto bilpark. Det bare virker slik, med alle de geriatriske politibilene som svirrer rundt på Vestlandet.

Her har du en bukett, der noen bare leker politi, andre har ekte politiarbeid på rulle-
bladet.

Olsenbandens frykt -
VW 1200 anno 1963

KVALIFISERT: Som tidligere ambulansesjåfør er Kristian Gelin godt egnet til å rykke ut i Bergens treigeste politibil. Foto: Paal Kvamme Vis mer

Det infernalske bråket fra en illsint sirene overdøver knatringen fra den over femti år gamle folkevognsmotoren.

– Ungene kaller den Pelle Politibil, sier 
sjåfør Kristian Gelin.

Den sorte og hvite 1963-modellen putrer ut på landeveien, med blålys som blinker så forsiktig at man helst ser det om kvelden.

45-åringen bak rattet er formann i Volkswagen Auto Club Bergen, som på 1990-tallet ville prøve å skape blest om klubben. Et lotteri ble iverksatt, og slik fikk klubben nok penger til å kjøpe en gammel VW 1200 Limousine. Så søkte de politiet.

– De var interessert i et samarbeid, forteller Gelin.

Klubben satte i gang med en underkjent del av bilrestaurering: å se gamle Olsenbanden-filmer. Folkevognen skulle nemlig lages som en kopi av tjenestebilen til bandittenes evige fiende - kriminialinspektør Hermansen. Snart hadde den grå folkevognen fått sort kropp og hvite skjermer. Bilen ble kalt Onkel Rolf etter han som døpte den: Bergens daværende politimester, Rolf B. Wegner.

– Det er kun styret i klubben som har lov til å kjøre den. Egentlig skal vi melde inn kjøringen hvis vi skal bruke den, sier Gelin.

I hine hårde dager ble faktisk VW-bobler brukt som politibiler i Norge. Med seksvolts-
anlegg, 1200 kubikk og 34 hestekrefter kunne bilen presses opp i 100 km/t på bare 23 sekunder.

I nyere tid har politiet brukt Onkel Rolf til barnehagebesøk. I tillegg har den vært lånt ut når etatens menn og kvinner har giftet seg.

Nettopp et bryllup var foranledningen til at den aldrende folkevogna fikk sitt livs opplevelse for et par år siden:

– Politimannen som var sjåfør for brudeparet skulle innom Narvesen. Godt mulig at han var på vakt, i hvert fall fikk han med seg at det var innbrudd hos en gullsmed i nærheten. Han rykket ut, med Onkel Rolf og i full gallauniform, og var med på å fakke tyvene, humrer Gelin.

M for mysterium -
ord 20M TS anno 1968

FAVNEN FULL: Tom Gullaksen har sikret seg tidsriktig politiradio, blålys og sirene, i tillegg til batong og håndhjern. Vis mer

Tom Gullaksen tenker så det knaker. Til slutt blir han enig med seg selv.

– Jeg har vel 12-13 slike, sier han og nikker mot en gammel Ford M-bil i en garasje full av andre gamle M-biler.

Mureren fra Bergen har hatt dilla på M-serien siden før han hadde lov til å kjøre dem.

– Det var min første bil, sier han.

– Som 17-åring hadde jeg en 12M stasjonsvogn, der motoren havarerte. Jeg fikset på den og fikk det til, da var frøet sådd. Siden har det stort sett vært 12M, 15M, 17M og så videre, sier Gullaksen.

Ikke spesielt få av dem, heller.

– Gjennom årene har jeg hatt rundt 70 M-biler. Det er litt gale, sier han.

Én av bilene, en 20M TS fra 1968, skiller seg ut. Den har et sort og hvitt karosseri dekorert med svære bokstaver som skriker «POLITI». Ifølge Gullaksen handler prosjektet ikke om en hemmelig drøm om å bli politi, ei heller for mye Olsenbanden i oppveksten.

– Jeg har jo restaurert veldig mange av disse bilene til originalstand, og ville gjøre noe annerledes. For veldig mange år siden søkte jeg om tillatelse, og fikk det. Det eneste kravet var at sirener og blålys ikke skulle være 
operativt når jeg bruker bilen. Ellers så sa de lykke til med prosjektet, sier han.

OLD SCHOOL: På 1960-tallet brukte Oslo-politiet Ford sine M-biler i jakten på kjeltringene. Denne 1968-modellen kom inn på Tom Gullaksens politibilskole veldig sent i livet.
– Politiet vinker når jeg kommer kjørende, sier Tom Gullaksen. Foto: Paal Kvamme
OLD SCHOOL: På 1960-tallet brukte Oslo-politiet Ford sine M-biler i jakten på kjeltringene. Denne 1968-modellen kom inn på Tom Gullaksens politibilskole veldig sent i livet.
– Politiet vinker når jeg kommer kjørende, sier Tom Gullaksen. Foto: Paal Kvamme
OLD SCHOOL: På 1960-tallet brukte Oslo-politiet Ford sine M-biler i jakten på kjeltringene. Denne 1968-modellen kom inn på Tom Gullaksens politibilskole veldig sent i livet.
– Politiet vinker når jeg kommer kjørende, sier Tom Gullaksen. Foto: Paal Kvamme
OLD SCHOOL: På 1960-tallet brukte Oslo-politiet Ford sine M-biler i jakten på kjeltringene. Denne 1968-modellen kom inn på Tom Gullaksens politibilskole veldig sent i livet.
– Politiet vinker når jeg kommer kjørende, sier Tom Gullaksen. Foto: Paal Kvamme

Løyvet ble liggende i skuffen i mange år, før Gullaksen kom over en verdig kandidat. Ulempen var at den firedørs bilen i årevis hadde stått ute på en regnvåt vestlandsøy, bare dekket av en gul presenning.

– Den var pill råtten. Det var nesten håpløst, sier han.

Etter det han omtaler som «ufattelig mye arbeid» er bilen ferdig. Gullaksen setter seg inn i bilen og vrir om tenningsnøkkelen. En 2,3-liters V6-motor begynner å leve under panseret.

– Men hva er det som er så kjekt med akkurat disse?

Et lite øyeblikk ser det ut til at mureren lurer på om vi har rømt fra lukket avdeling. Under tvil tar han seg likevel bryet med å forklare:

– De har jo tøffe linjer, ikke sant. Og masse krom. M-serien var de siste bilene Ford i Europa laget som todørs hardtop.

– Hvordan er det å kjøre rundt i bilen?

– Den har ikke særlig kjøreegenskaper, og lyddempingen er fraværende. Men det er veldig god respons, tommelen opp hele veien. Folk synes det er tøft. Selv politiet vinker.

– Hvor mange banditter har det vært i bilen?

– Jeg vet bare om én, gliser Tom Gullaksen og ser seg i bakspeilet.

Gammel kjenning -
Volvo 144 anno 1968

POLITIPENSJONIST: Richard Kristensen. Foto: Paal Kvamme Vis mer

Porten glir til side. Opp fra kjelleren under Bergen sentrum politistasjon stiger det opp en tidsmaskin. Det er nesten litt sjokkerende at ikke Egon Olsen sitter i baksetet, med sigar og håndjern, i ferd med å klekke ut sitt neste brekk. Noen ungjenter på vei forbi stopper opp, fniser, tar mobilbilder.

Bak det svære, svenske rattet sitter Richard Kristensen, pensjonert politioverbetjent med interesse for å ta vare på etatens historikk.

– I 1968 kjøpte daværende Hordaland politikammer inn denne bilen som sivil politibil. I og med at den var svart, ble bilen også brukt som representasjonsbil av politimesteren, sier den bilglade politipensjonisten.

Hvor mange små- og storgangstere som har sittet i Volvoens baksete, er ikke godt å si. Rundt 1980 ble svensken tatt ut av tjeneste og solgt på det åpne markedet. Her kunne sporene ha forsvunnet, hadde det ikke vært for at en bilmekaniker med stor interesse for utrykningskjøretøy kom over bilen på 1990-tallet. Volvoen ble satt i stand og lakkert - nå med sort og hvit uniform. For en symbolsk sum ble bilen solgt tilbake til politiet, der etatens egne mekanikere utstyrte den med tidsriktig blålys og sirene.

– Det er greit å ikke kaste alt fordi det er gammelt, smiler Kristensen.

Nå må det jo sies at 144-en er et strålende eksempel på at alt ikke var bedre før i tiden. Dagens politibiler er rullende hjemmekontor, fylt til randen med verneutstyr, hjelmer, våpen, siste skrik i dataløsninger, brannslukningsapparat og utstyr til å sikre fingeravtrykk og DNA-prøver. Den gamle 144-en fikk nøye seg med blålys, sirene og VHF-radio – pluss et rødt og hvitt skilt med «politi» og en hvit kølle til å dirigere trafikk.

At sirenen ofte var montert midt på taket, var litt av en hodepine for Kristensen og hans medsammensvorne. Vel gjorde sirenen en utmerket jobb med å få bæbulydene ut til folket, men det øredøvende levenet var ikke så kjekt for politifolkene som satt noen centimeter og en blikkplate unna.

- Hadde vi i tillegg opprop på radioen, var det nesten umulig å få med seg noe av hva som ble sagt, sier Kristensen og rister på hodet.

En annen utfordring var hvis Kristensen & co stoppet motoren, og lot blålysene stå på for å varsle andre trafikanter.

– Sto du på en trafikkulykke i 45 minutter, og kom tilbake til bilen, så var det såvidt blålyset gikk rundt. Da var det å håpe at brannvesenet ikke hadde kjørt ennå, slik at vi kunne få strøm nok til å få start.

Sheriffen av Osterøy -
Ford Crown Victoria Police Interceptor anno 1999

For to tiår siden jaget den fartsbøller og fyllekjørere på New Jerseys motorveier. Nå lever Ketil Leas Crown Victoria en fredelig pensjonisttilværelse på Osterøy utenfor Bergen. Men fremdeles har den uniform på kroppen, partylys på taket, sint sirene under panseret, politiradio mellom frontsetene og bandittbur baki.

HIGHWAY PATROLMAN: Ketil Lea kjører Ford Crown Victoria. Foto: Paal Kvamme Vis mer

– Dama var skeptisk, kremter Lea forsiktig.

– Hun lurte på hva i all verden jeg skulle med en slik bil.

Etter å ha rullet sine første patruljer i New 
Jersey, var bilen i California før den havnet i Norge.

Aller første tur her til lands resulterte i at politibilen fra USA ble stoppet av en politibil fra Norge. Resultatet? En saftig fartsbot.

– Den har nok vært med på litt av hvert, sier Lea, som er amcarreparatør av yrke.

– Jeg fant et par håndjern under forsetet.

Lea forteller at disse politibilene ble laget for å være billigst mulig.

– Polisen har sikkert ikke betalt mer enn 10.000-12.000 dollar som ny, sier han.

– Den har ikke tepper, ikke kassettspiller, og enklere seter med lite sidestøtte. Det var visstnok for at politifolkene lettere skal komme seg inn og ut med beltene og alt utstyret de har på seg. Og så har den P71-option.

– At detvar...?

– P71 er en egen optionkode, som betyr stivere fjærer, bedre dempere og fantastiske bremser. Det er ikke noe uvanlig med motoren, det er en standard 4,6-liters V8 på 210 hestekrefter, sier han.

Foreløpig har den ikke fått norske skilter. Lea sitter på gjerdet til hk-avgiftene har forsvunnet.

– Med fare for å høres ut som din kone: Hva skal du med bilen?

– Hehe, sier han.

– Alle gutter bør ha sin egen politibil!

AMERIKANER: Ketil Leas Ford Crown Victoria ser ut som den kommer rett fra en Springsteen-låt. Foto: Paal Kvamme
AMERIKANER: Ketil Leas Ford Crown Victoria ser ut som den kommer rett fra en Springsteen-låt. Foto: Paal Kvamme
AMERIKANER: Ketil Leas Ford Crown Victoria ser ut som den kommer rett fra en Springsteen-låt. Foto: Paal Kvamme
AMERIKANER: Ketil Leas Ford Crown Victoria ser ut som den kommer rett fra en Springsteen-låt. Foto: Paal Kvamme
AMERIKANER: Ketil Leas Ford Crown Victoria ser ut som den kommer rett fra en Springsteen-låt. Foto: Paal Kvamme
AMERIKANER: Ketil Leas Ford Crown Victoria ser ut som den kommer rett fra en Springsteen-låt. Foto: Paal Kvamme
AMERIKANER: Ketil Leas Ford Crown Victoria ser ut som den kommer rett fra en Springsteen-låt. Foto: Paal Kvamme

LES OGSÅ: