KVALITETSKONTROLL: Stig Henning Gillerhaug i Benteler sjekker at alt er i orden med hjulopphenget til Audi. På Raufoss produseres det en haug av deler til flere bilmerker. Foto: Kaper van Wallinga
KVALITETSKONTROLL: Stig Henning Gillerhaug i Benteler sjekker at alt er i orden med hjulopphenget til Audi. På Raufoss produseres det en haug av deler til flere bilmerker. Foto: Kaper van WallingaVis mer

Det nye norske 
bileventyret

Det produseres kanskje ingen biler i Norge lenger. Men 
bak bevoktede gjerder på Toten foregår det en milliard-produksjon av deler til premiummerkene.

– Bildene dine er greie, de. Men jeg vil at du skal slette dette. Også dette. Og dette ...

DAGLIG LEDER: Roger Kyseth i Benteler viser stolt fram et moderne hjuloppheng laget for Audi. Foto: Kasper van Wallinga Vis mer

Daglig leder Roger Kyseth ved Benteler peker på bildene fotografen har tatt av BMWs imponerende verktøy til to millioner kroner.

– Vi er nødt til å være restriktive i forhold til eierskap og konkurranse, forklarer han bestemt.

Fotografen gjør raskt som han får beskjed om. Vi forstår hvorfor bedriftslederen tenker som han gjør. Kyseth har ansvaret for over 550 arbeidsplasser i industriklynga på Raufoss. Og han ønsker ikke å provosere den mektige tyske bilprodusenten unødig.

Storproduksjon

Tettstedet i Vestre Toten i Oppland er for mange mest kjent for industrieventyret som startet med ei stor ljå-smie på midten av 1800-tallet. Senere ble det fyrstikkfabrikk og ammunisjonsproduksjon – først for det norske forsvaret, så etter hvert også for tyske okkupasjonsmakter.

FØRSTE ORDRE: På kontoret til daglig leder Roger Kyseth henger ordren som viser Volvos bestilling på 60 støtfangere, i 1965. Foto: Kasper van Wallinga Vis mer

Det var først på 60-tallet at bileventyret startet på Toten, da firmaet, som i dag er kjøpt opp av tyske Benteler, fikk sin første lille kontrakt med den svenske bilprodusenten Volvo:

«Vi kommer säkert boka sextio aluminium stötfångarbalkar. Tack.»

På 70-tallet fant også BMW og Audi ut at de ville ha norsk kvalitetsaluminium til å sikre bilene sine.

– Vi har knyttet til oss store kunder hele tiden, forteller Roger Kyseth stolt.

– Porsche. BMW. Audi. Daimler. Chrysler. Mercedes. Opel. Og Toyota ...

Og – vips! I år produserer Benteler sju millioner støtfangere og én million hjuloppheng på Raufoss. I fjor var omsetningen på imponerende 2 milliarder norske kroner.

VETERAN: Volvo 142 var første ikke-norske bil med støtfangere fra Norge. Foto: Kasper van Wallinga Vis mer

En «militærleir»

Rundt oss er om lag 300 små og store bygninger – så og si ingen av dem tomme – og i overkant av tre mil med asfaltert vei og gangvei. Alt er inngjerdet, med strenge sikkerhetsrutiner. Industriparken på Raufoss er som en svær militærleir.

HOVEDKONTORET: Midt i Raufoss Industripark ligger hovedbygget til Benteler. Resten av området fikk vi ikke lov til å fotografere. Foto: Kasper van Wallinga Vis mer

Nå er sikkerheten i all hovedsak på grunn av ammunisjonsfabrikken Nammo, som fortsatt er i full vigør. Likevel er det ingen tvil om at hemmelighetene til bildelproduksjonen i den lille «byen» også er verdt å vokte.

– Raufoss-bedriftene deler kompetanse og kunnskap, og har bygd opp noen av de mest moderne produksjonsmetodene i verden. Dette har gjort dem konkurransedyktige overfor lavkostlandene, forklarer Sverre Narvesen.

Han er lederen for industriklynga 
– som også er det nasjonale kompetansesenteret for lettvektsmaterialer og automatisert produksjon i Norge (NCE).

– Mot alle odds

I MEDVIND: Teknologileder Anders Artelius jobber med utvikling av størfangere og hjuloppheng hos Benteler. Foto: Kasper van Wallinga Vis mer

Narvesen peker på noe viktig. Det er jo 60 år siden den siste Troll-bilen gikk ut av produksjon, og over fem år siden Think måtte pakke sammen.

Det eksisterer ingen bilfabrikk i Norge. Lønnsnivået er høyt, samtidig som vi har lange transportavstander som gjør logistikken utfordrende. Men til tross for dette, og billig arbeidskraft i Kina og Øst-Europa, greier Benteler og resten av bilindustrien på Raufoss likevel å konkurrere.

– Ja. Vi er her egentlig mot alle odds. Imidlertid er vi kanskje flinkest i verden på å forme aluminium. Og i sum greier vi å sette sammen en veldig god løsning for kunden. Spesielt med tanke på vekt og pris, sier Kyseth i Benteler.

– Vi har likevel en stor utfordring, for det er konkurrenter over hele verden. De fleste lager deler i tradisjonelt stål, noe som er mye billigere enn hva vi kan tilby. Heldigvis er behovet for aluminium i bil stort.

– Derfor selger dere deler til premiumbilene?

– Ja. Vi har jobbet lenge for å komme inn hos store volumbiler som Golf, men det er veldig vanskelig å komme ned på riktig prisnivå på så store ordrer, forklarer industrilederen.

Raufoss Industripark

Bedrift Produserer Omsetning Ansatte
Benteler RaufossStøtfangere og hjuloppheng2 mrd.571
Neuman Alu TechHjuloppheng461 mill.133
PlastalStøtfangerkåper, antenner mm.235 mill.147
SteertecAluminiumdeler til styringssystem89 mill.74
Kongsberg AutomotiveBremserørskoblinger til nyttekjøretøy700 mill.643
HexagonCNG (naturgass) og hydrogenbeholdere til buss og personbil54 mill.10
Totalt i bilindustrien3,5 mrd.1.578
Totalt i industriparken2.490

Dobler produksjonen

Kyseths selskap er langt fra det eneste som lager bildeler i industriklynga. Også Neuman Aluminium, Plastal, Steertec, Kongsberg Automotive og Hexagon er selskaper som produserer deler i aluminium, stål eller plast på Raufoss. Flere har investert nye og friske penger på videre satsning.

– Nærhet til innovasjonskreftene og ekspertisen, sammen med geografisk nærhet til Gøteborg, hvor bilene bygges, gjør det mye mer bærekraftig å lage hjuloppheng til Volvo her, forklarer fabrikksjef Christopher M. 
Braathen fra Neuman Aluminium Raufoss. De regner faktisk med å doble produksjonen innen 2020.

Alle selskapene har også det til felles at de har blitt kjøpt opp av internasjonale konsern.

– Når den norske staten bruker pengene sine på eiendommer i Paris og London, og ikke på norsk industriutvikling og arbeidsplasser, blir det slik, sier Roger Kyseth med et stikk til politikere og oljefond.

(Artikkelen fortsetter under bildeserien)

– STOR BETYDNING FOR FRAMTIDA: Autofil fikk omvisning hos Benteler av daglig leder Roger Kyseth. Foto: Kasper van Wallinga
EGEN IDENTITET: Hvert eneste produktindivid får sin egen QR-kode hos Benteler, slik at bilfabrikken kan lese historien fra «fødsel» til ankomst.
TILPASSET: Et utvalg av støtfangere til forskjellige bilmodeller står utstilt i Bentelers hovedkontor i Raufoss.
– SE HER: Jonny Smetorp med Audis hjuloppheng.
HOVEDKONTORET: Flere støtfangere, foran Volvo 142.
HJULOPPHENG: Hjuloppheng, hjuloppheng, hjuloppheng, hjuloppheng ...
VETERAN: Volvo 142.
EFFEKTIVT: På denne produksjonscella - én av mange - monterer roboter 18 forskjellige deler på en støtfanger i løpet av 25 sekunder. Foto. Kasper van Wallinga
«TIMING IS EVERYTHING»: Når hjulopphengene til Audi produseres må aluminiumen varmes til 520 grader, for så å kjøles ned igjen raskt og på riktig tidspunkt, for at metallet skal få de riktige egenskapene.
LITT AV UTVALGET: Noen av hjulopphengene som Benteler produserer vises fram i hovedbygget.

Har fryktet for jobbene sine

Tidlig på 1980-tallet stod et stort antall mennesker utenfor det som da var stålverket, inne på industriområdet her. De var samlet i det trolig største demonstrasjonstoget Raufoss har sett, for å vise misnøye mot nedleggelsen av bedriften som ikke lenger maktet å drive videre.

I dag er det automatiseringen som har hjulpet bedriftene å holde prisene nede. Bare Benteler har om lag 120 roboter i daglig drift. Følgelig er det normalt at behovet for menneskelig arbeidskraft blir mindre. I tillegg har finanskrise og utenlandske oppkjøp gjort at de ansatte i perioder har fryktet for jobbene sine. Frykten har imidlertid vist seg unødig til nå.

– I takt med automatiseringen synker antall arbeidstagere noe. Men vi har faktisk hatt en økning siden 
Benteler kom inn i 2009. De har fylt opp kapasiteten og økt produksjonen. Vi er takknemlige for det, forteller klubbleder Jørn Rønning i Benteler.

Satser videre

FORNØYD: Klubbleder Jørn Rønning (t.v.) forteller at de ansatte er takknemlige for utviklingen Benteler har tilført bedriften siden 2009. Foto: Kasper van Wallinga Vis mer

Pilene ser faktisk ut til å peke oppover for de fleste av bedriftene i industriklynga. Benteler satser nærmere 250 friske millioner på utvidelse. Neuman Raufoss Technology valgte nylig å droppe Kina og legge sin nye fabrikk til Gjøvik – siden det ikke er mer ledig plass på Raufoss.

Steeltec Raufoss, verdensleder på aluminiumsdeler til styringssystem i bil, er i ferd med å doble bedriften på Toten framfor å flytte til Øst-Europa 
– på grunn av kompetansen i miljøet.

Man kan vel konkludere med at de på grunnen til den gamle ljå-smia på Raufoss har funnet oppskriften til noe Norge kan fortsette med i framtida?

– Vi som lever av det vi produserer hver dag har blitt et ubetydelig mindretall i Norge. Men etter oljekrisa har vi fått mer oppmerksomhet fra media, politikere og andre, forteller Roger Kyseth.

– Hva svarer du når Erna Solberg ringer for å få råd ,da?

– At vi får være glade for olje og gass, men at vi også trenger et annet perspektiv framover. Og da har det vi driver med på Raufoss stor betydning for Norge....

LES OGSÅ: