Testament for samboere uten barn

DinSide Med arv etter testament menes arv som tilfaller arvingen fordi arvelateren selv har bestemt det. Det å bestemme over noe av det man etterlater seg, kalles i Arveloven av 3 mars 1972 nr. 5, å opprette et testament.

Begrensninger

Det er viktig å være klar over at testasjonsfriheten er undergitt flere begrensninger og det vil her bli gitt noen eksempler på dette.

Husk imidlertid at eksemplene ikke er uttømmende, men kun en eksemplifisering av visse situasjoner hvor arvelaterens testasjonsfrihet er begrenset.

• På grunn av livsarvinger. For en arvelater med livsarvinger har Arveloven flere bestemmelser som setter grenser for testasjonsfriheten. Etter Arvelovens § 29 er f.eks. 2/3 av formuen til arvelater pliktdelsarv for livsarvingene. Alle som må regne med at deres avkom vil overleve dem, bør derfor sette seg inn i lovreglene eller kontakte advokat før de skriver sitt testamente. Husk; ingen livsarving plikter å respektere et testament som griper inn i deres pliktdelsarv, jfr. forøvrig Arvelovens § 29.2 ledd.



• På grunn av ektefelle. Arvelovens § 6 sier bl.a at ektefellen har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet. Er de nærmeste slektsarvingene til arvelateren foreldrene hans eller avkom etter disse, har ektefellen rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet.
  Er det ikke arvinger som nevnt i 1 ledd, arver ektemaken alt. I høve til arvinger som nevnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglene i arvelovens kap 3.
  
  Arvelovens § 7 sier bl.a. videre at ektefellens rettigheter etter § 6, jfr. kap 3, bare kan avgrenses ved testament som han har fått kunnskap om før arvelaters død.



• På grunn av testament. Det forekommer også at en som har arvet etter testament, er forhindret fra å testamentere videre. Dette fordi det opprinnelige testamentet har en klausul om hvordan restarven skal forvaltes etter arvemottakers død.



• På grunn av arvepakt. En arvepakt er en avtale hvor testator har bundet seg til ikke å gjøre, endre eller tilbakekalle testament, jfr. forøvrig Arvelovens § 56.



• På grunn av odels og åseteslovgivningen. På eiendommer det hviler odels- eller åsetesrett på, kan den nærmeste odels- eller åsetesberettigede gjøre sin løsningsrett gjeldende overfor testamentsarvingene.

Er du så klar til å skrive ditt testamente må du være omhyggelig med å følge Arvelovens testamentskrav.

Formålet med de strenge formkravene

Reglene er for det første ment å sikre bevis for at testamentet virkelig utgjør arvelaters siste vilje og ikke bare er et uttrykk for hans løse planer og ideer. For det andre er formreglene ment å vekke arvelaters juridiske bevissthet. Formkravene er m.a.o satt for å unngå lite gjennomtenkte og impulsive disposisjoner.

Formålet med de strenge formreglene er med andre ord å sikre at testamentet virkelig gir uttrykk for arvelaters siste vilje. Det kan imidlertid ikke stikkes under en stol at formreglene også har negative sider. Det er dessverre nok av eksempler på at fornuftige disposisjoner ubønnhørlig har blitt kjent ugyldig pga. til dels små formfeil.

Hvordan oppbevare testamentet?

Det aller beste er å levere testamentet til skifteretten der du bor. Ring og spør!

Oslo skifterett oppbevarer for eksempel testamenter og gir deg en kvittering ved innlevering.

Oppbevaringen er gebyrfri og er selvsagt å anbefale framfor å ha testamentet liggende i nattbordskuffen. Oslo skifterett har forøvrig en registreringsordning, der det ved dødsfall kontrolleres om det foreligger et innlevert testament. Testamentsregistreringen i Oslo er foreløpig ikke landsdekkende. Det innebærer at de ikke automatisk vil undersøke om det er innlevert testamenter fra personer som har flyttet ut av Oslo. Hvis man flytter må man derfor selv sørge for at testamentet blir overført til den skifterett som skal behandle et eventuelt dødsfall.

Noen viktige bestemmelser i Arveloven

DinSide har her gjengitt de viktigste bestemmelsene i Arveloven, for å få en fullstendig oversikt bør du lese lovteksten i sin helhet, eller henvende deg til en advokat. DinSide tar ikke ansvar for eventuelle feil i utdragene fra lovteksten. Hvis du vil lese hele loven kan du henvende deg til Lovdata på nett.

Arvelovens § 48.
(1) Den som har fylt 18 år kan i testament fastsette hva som skal gjøres med det han etterlater seg når han dør.
(2) Testament fra noen som er under 18 år gjelder ikke uten stadfesting av Kongen (Justisdepartementet). Krav om stadfesting bør settes fram så snart som mulig etter at testamentet er gjort.
(3) Erklæring fra lege om tilstanden til testator bør legges ved testament fra noen som er umyndiggjort eller har fått oppnevnt hjelpeverge etter vergemålsloven § 90 a.

Arvelovens § 49.
(1) Når ikke annet er fastsatt i dette kapittelet, skal testament gjøres skriftlig med to vitner som testator har godtatt og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være testament. Testator skal, mens de er til stede, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal skrive sine navn på dokumentet mens testator er til stede og etter hans ønske.
(2) Har vitnene gitt testamentet påskrift om at reglene i første ledd er fulgt, er dette bevis godt nok, når ikke særlige tilhøve gir grunn til å tvile på innholdet i påskriften.
(3) Loven er ikke til hinder for at flere personer gjør felles testament. Heller ikke er loven til hinder for at flere personer gjør testament til fordel for hverandre(gjensidig testament).

Arvelovens § 50.
Testamentsvitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Påskriften bør inneholde yrket og adressen til vitnene. Testamentet bør også dateres.

Arvelovens § 52.
Testamentsvitnene skal være minst 18 år og ikke sinnsyke eller i høy grad hemmet i sjelelig utvikling eller i høy grad sjelelig svekket.

Arvelovens § 60.
Er tvingende regler om hvordan testament skal gjøres, tilbakekalles eller endres ikke fulgt, er testamentet ugyldig.

Arvelovens § 61
(1) Disposisjon i testament til fordel for et av testamentsvitnene er ugyldig. Det samme gjelder disposisjon til fordel for ektefellen til et testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken, eller til fordel for ektefellen til en så nær slektning eller for en like nær slektning til ektefellen til et vitne. Adoptivbarn blir regnet for barn til adoptanten, og de naturlige slektsforhold til barnet skal det bare legges vekt på dersom vitnet kjente til forholdet på testasjonstiden.
(2) Disposisjon i testament til fordel for noen som vitnet er i tjeneste hos på testasjonstiden, er ugyldig.
Som tjeneste regnes også funksjon som styremedlem og lignende i selskap, forening, stiftelse eller offentlig institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når tilknytningen er fjern og trolig ikke har hatt noe å si for innholdet i testamentet.
(3) At noen er innsatt til testamentsfullfører, «gjeld jamvel»om den innsatte eller noen i hans tjeneste har vært testamentsvitne.

Arvelovens § 62.
En testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnsyk eller i høy grad hemmet i sjelelig utvikling eller i høy grad sjelelig svekket da testamentet ble gjort, med mindre det er usannsynlig at sinnstilstanden hans har hatt innvirkning på innholdet i disposisjonen.

Arvelovens § 63.
En testamentarisk disposisjon er ugyldig når disposisjonen er framkallet ved tvang, svik, eller annen mislig påvirkning, eller ved misbruk av testators lettsinn, veikskap eller avhengige stilling.

Arvelovens § 64.
En testamentarisk disposisjon er ugyldig når disposisjonen går ut på bruk eller ødelegging som åpenbart ikke har noe fornuftig formål.

Et utkast til testament som tilgodeser din samboer

Husk: Når et samboerforhold opphører ved død er det ingen spesielle regler som tilgodeser den gjenlevende samboeren. Samboere har ingen arverett etter loven, og det er heller ingen rett til å sitte i uskiftet bo. Det er derfor viktig å ha opprettet et gjensidig testament der den gjenlevende tilgodeses.

Undertegnede, som er ugift og uten livsarvinger, oppretter herved følgende testament:

Alt hva jeg eier ved min død, skal tilfalle min samboer,

.....................................................................................................,

født;.................................

Er hun / han død før meg tilfaller min formue: ........................................................................................................
........................................................................................................
........................................................................................................


Sted: ................................................................, dato: .......................

Underskrift: ............................................................................................,

personnummer: ...................................

Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi herved at ovenstående testament i dag, mens vi begge var til stede samtidig, ble undertegnet av testator,
.............................................., som vedkjente seg det som sin siste vilje.
Vi underskriver etter testators ønske, og mens testator selv er tilstede, liksom vi selv bekrefter at testator hele tiden har hatt full, normal dømmekraft.
Vi er ikke tilgodesett i testamentet, og har heller ingen verv som rammes av Arvelovens § 61. Forøvrig er heller ingen av våre nærstående, som nevnt i § 61, tilgodesett i testamentet.


Sted: ..........................................................., dato: .......................

(Vitne 1)......................................................................................................

(Født)..................................................................................................

(Yrke)..................................................................................................

(Adresse)...............................................................................................

.............................................................................................................

(Vitne 2)......................................................................................................

(Født)......................................................................................................

(Yrke)......................................................................................................

(Adresse).................................................................................................

............................................................................................................