ds-gs-sokknapp
ds-gs-gslogo

Kontroll over oppløsningen

Oppløsning er et viktig begrep når du skal skanne, ta bilder med et digitalt kamera og når du skal skrive ut. Her er noen tips som forhåpentlig gir deg litt bedre oversikt.

annonse
Oppløsning er et begrep som ikke er lett å definere helt entydig. Her skal vi se på noen hovedelementer, og hvordan du kontrollerer størrelsen på bildene for utskrift og visning på skjerm.

Oppløsning på digitale kameraer og skannere


Når du tar et digitalt bilde eller bruker en skanner, registreres virkeligheten gjennom et mer eller mindre finmasket rutenett, og antall ruter i nettet er oppløsningen.

Med en litt ekstrem forstørrelse av dette øyet kan du tydelig se at bildet er bygget opp av enkelte kvadratiske punkter med forskjellig farge.
Med en litt ekstrem forstørrelse av dette øyet kan du tydelig se at bildet er bygget opp av enkelte kvadratiske punkter med forskjellig farge. (Foto: Torvald Kvamme)
"Den digitale filmen" kalles en CCD brikke, og denne har et antall lysfølsomme punkter tilsvarende rutenettet.

Når man snakker om oppløsningen på et digitalt kamera, er det antall bildepunkter i bredden ganger antall bildepunkter i høyden. Hvis kameraet f.eks. har en oppløsning på 1024 x 768, har det altså 1024 piklser i bredden og 768 piksler i høyden. til sammen blir det 1024 x 268 = 786 432 piksler totalt. Hovedregelen er at flere bildepunkter gir større detaljrikdom i bildet, og dermed bedre kvalitet.

Utskriftsmysteriet


Det totale antall piksler i bildet ditt kan skrives ut på størrelse med et frimerke eller på en plakat på størrelse med en låvevegg. Skrives bildet ut på et frimerke, stiller det store krav til skriveren hvis den skal få med alle punktene fordi de da vil ligge svært tett. Hvis du f.eks. kjøper en blekkskriver med 600 dpi i oppløsning, betyr det at den kan skrive ut maksimalt 600x600 (som er 360.000) piksler pr. kvadrattomme, og piksler innimellom dette vil gå tapt.

For en tid tilbake tok vi et bilde med det digitale kameraet Olympus C-1400 L som ble skrevet ut over en hel A4 side på blekkskriveren HP 720C. Kameraet har en oppløsning på 1280 x 1024 bildepunkter (totalt 1 310 720). Skriveren har en oppløsning på dpi, og det betyr at den klarer å presse inn 300 punkter pr. kvadrattomme. Resultatet ble aldeles nydelig.

Deretter reduserte vi oppløsningen på bildet i Photoshop helt ned til 640 x 480 bildepunkter (totalt 307 200) og skrev også dette bildet ut over en hel A4 side. Nesten ingen i redaksjonen klarte å se forskjell på de to bildene.

Det betyr at oppløsning er et dårlig mål for å vurdere kvalitet på blekkskrivere. Teknikken som brukes for å legge på blekket er mye viktigere. I tilfellet med denne skriveren, har HP utviklet sofistikerte metoder for fargeblanding slik at utskriften blir bra.

Det betyr ikke at det er tilstrekkelig med et digitalt kamera som kun klarer 640 x 480 bildepunkter. Vår erfaring etter å ha testet et stort antall digitale kameraer er at kameraer med høy oppløsning gir mye bedre detaljer når bildet tas. Når bildet først er på plass, kan oppløsningen ofte reduseres uten at det spiller noen rolle for det endelige resultatet. Dette gjelder også skannere.

Jukseoppløsning


Flere produsenter av digitale kameraer og skannere oppgir en oppløsning som ofte er høyere enn den faktiske oppløsningen enheten klarer. Prinsippet er da at selve CCD-brikken klarer å registrere et visst antall piksler som deretter blir øket med programvare. Dette kalles å interpolere og innebærer at programvaren kalkulerer hvilke punkter det er mest sannsynlig å fylle på med.

Interpolering gir et langt dårligere resultat enn høy optisk oppløsning, og bør bare brukes hvis du ser at kantene i bildet blir hakkete fordi det er for få bildepunkter.

Slik gjør du det: utskrift


Når du skal skrive ut et bilde med en bestemt størrelse på en blekkskriver, er det tryggest å la bildepunktene være og bare kontrollere størrelsen på utskriften. Det gjør du slik i Adobe PhotoDeluxe:

1. Klikk knappen Advanced

2. Velg Photo Size i Size-menyen

3. I dialogboksen som dukker opp bør du du krysse av både Proportions og File Size. Det gjør at du kan skrive inn størrelsen på utskriften uten å endre antall bildepunkter i bildet. Legg merke til at feltet for oppløsning (Resolution) endres etter hvert som du skriver inn nye mål. Mindre bilde gir høyere oppløsning fordi du da presser flere bildepunkter inn på et mindre område.

Slik gjør du det: skjermvisning


Når du skal vise bildet på skjerm (f.eks. på en hjemmeside på Internett) er det litt annerledes. Fordi en skjerm har faste oppløsninger, er det meningsløst å vise noe med høyere oppløsning enn dette. Hvis oppløsningen på din skjerm f.eks. er satt til 800 x 600 punkter, betyr det at den uansett ikke kan vise mer enn 800 i bredden og 600 i høyden. Hvis du har et bilde med høyere oppløsning vil alle bildepunktene innimellom gå tapt likevel.

Det betyr at det mest naturlige er å operere med bildepunkter (pixels i dialogboksen) for å endre størrelse for skjermvisning:

Hvis bildet skal skaleres for skjerm, er den naturlige måleenheten piklser (pixels).
Hvis bildet skal skaleres for skjerm, er den naturlige måleenheten piklser (pixels).
1. Klikk knappen Advanced

2. Velg Photo Size i Size-menyen

3. I dialogboksen som dukker opp bør du du krysse av Proportions men fjerne krysset på File Size. Når du skal sette størrelsen kan du så velge Pixels i stedet for cm som måleenhet (se figur). Når du endrer antall piksler, vil antall bildepunkter reduseres (eller økes).

OBS: Hvis du reduserer antall piksler, fjerner du elementer fra bildet. Det betyr at du ikke kan øke oppløsningen igjen etterpå og få samme kvalitet. Det er derfor alltid lurt å jobbe med en kopi av den originale filen.

Mer om bildestørrelser

Når du skal beregne størrelsen på et bilde må du ta hensyn til to faktorer. Antall bildepunkter (piksler) i bildet, og fargedybden i bildet. Antall piksler er enkelt å beregne, og er høyden multiplisert med bredden. Har du et bilde som er 300x200 piksler, vil dette bildet altså bestå av 60.000 piksler.

Skal du beregne hvor mye plass bildet tar på disken, må du i tillegg ta hensyn til fargedybden, som er antallet farger hver enkelt piksel er i stand til å vise. For å illustrere kan du se på følgende utdrag fra skalaen: 1 bit (sort/hvit), 4 bit (16 farger), 8 bit (256 farger) og 24 bit (16,7 millioner farger). For eksempel vil en piksel i et bilde med 16,7 millioner farger bruke 24 bit (3 byte) lagringsplass.

For å illustrere fremgangsmåten blir regnestykket med et bilde på 300x200 piksler og 256 farger slik: 300 x 200 piksler = 60.000 piksler. 60.000 piksler x 8 bit pr. pikslel = 480.000 bits delt på 8 = 60.000 bytes som er 60KB. Dette er størrelsen hvis bildet ikke er komprimert i det hele tatt. Med GIF eller JPEG blir bildene mye mindre.
les også
annonser
Nettkatalogen.no
Telefon- og
bedriftskatalog
Komplett.no
Norges Største Nettbutikk!
 
 
MinRadio: Hør på radio her
RSS RSS FEEDER:     Hele DinSide  |   DinSide Data  |   DinSide Helse  |   DinSide Motor  |   DinSide Reise  |   DinSide Økonomi  |   DinSide Jobb  |   DinSide Bolig
Teller