Motor og kjøreegenskaper

TEST: Opel Omega 2.5 V6 -- Komfort Xtra large Stort bilde forfra Stort bilde bakfra Stort bilde av interiøret Stort bilde av motoren Stort bilde av bagasjerommet Plass og komfort Motor og kjøreegenskaper Konklusjon og konkurrenter Sammenlikn mot konkurrentene

Ikke for det, motoren har ikke noe imot å spinne opp mot der turtelleren er som rødest, og når tannhjulet med en "S" inni lyser opp spiller også den automatiske girkassen ball.

Ingen glede

Men det gir ingen glede å gjøre det. For Opel Omega er slett ikke noen racerbil, den er en stor, tung og lite inspirerende luksuskrysser som i første rekke skal transportere deg og dine fra A til B uten å påføre for mye ubehag. Derfor er hjulopphenget satt opp for komfort, og ikke for sport - mens styrefølelsen omtrent er like dau som fisken som henger til tørk i Lofoten.

Dermed er det ikke sagt at Opel Omega har dårlige kjøreegenskaper - for det har den slett ikke. Veggrepet er nemlig bra, og har du koblet inn antispinn systemet, som er standard på Omega med 2,5-literen, har du dessuten eliminert de verste tendensene til overstyring. Skrur du den derimot av, er Omega slett ikke vanskelig å by opp til dans på glatt føre. Vi undrer oss likevel over bilens retningsstabilitet, for med brede dekk må du være beredt på å gjete for hver en meter - underlig når resten av bilen oser av komfort.

170 hester for komfort, ikke sport

Med det i minne er derfor heller ikke de 170 hestene i Omega beregnet på å gi deg de store akselerasjonsopplevelsene, og 11 sekunder fra 0 til 100 kilometer i timen forteller vel det meste som trengs å vites i denne sammenhengen.

Det gjør også dreiemomentet som er på respektable 227 Nm ved 3.200 omdreininger - et moment som best trives når det kan drive den digre tyskeren komfortabelt av gårde langs landeveien.

Ikke tiptronic

Mens tiptronic, steptronic eller hva de nå blir kalt hos konkurrentene gir muligheten til å skifte gir manuelt - selv om du har en automatisk girkasse - har Opel elegant hoppet bukk over denne biten. Her styrer elektronikken. Punktum.

Og når den styrer så bra som i Omega er det egentlig helt greit, for kassen sjalter silkemykt og velger gir med omhu. Motorens kraftressurser utnytter den dessuten for hva det er hvert, og sjalter opp til høyeste utveksling så fort råd er. Det er nok også litt av grunnen til at forbruket ved langkjøring Oslo - Ålesund ikke ble høyere enn 0,84 liter per mil.