Wirerekkverkene er ikke farligere

DinSide Det er åtte år siden daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete satte foten ned for bruk av wirerekkeverk mellom kjørebaner - også kalt eggdelere eller osteskjærere. Noe av bakgrunnen for dette var protesten fra motorsykkelmiljøet, om at wirerekkverk kan etterlate forferdelige skader på en motorsyklist.

En fersk studie fra svenske Folksam bestrider imidlertid dette.

Like høy skaderisiko

Ifølge Folksam, er skaderisikoen for mc-førere nemling like høy ved kollisjon med wirerekkverk som med andre stålrekkverk. Med dette slår Folksam hull på myten om at wirerekkverkene skulle være farligere for den som kjører motorsykkel.

– Utfra studiens resultat kan vi nå si at wirerekkverk ikke er farligere for motorsyklister enn andre stålrekkverk. En annen studie fra USA har også vist liknende resultat. Dette innebærer ikke at wirerekkverkene er sikre for mc, tvert i mot: alle stålrekkverkene inklusive wirerekkverkene har veldig høy skaderisiko for motorsyklister, sier Matteo Rizzi til DinSide.

Andelen døde og hardt skadde ligger på samme nivå ved kollisjon med alle typer av stålrekkverk, inklusive wirerekkverk. For å øke trafikksikkerheten for motorsyklister behøver alle typer rekkverk å forbedres.

Myter

Ifølge Rizzi, er myten om at wirerekkverk er mye farligere for motorsyklister basert på ulykker der man har sett veldig alvorlige skader.

– Derfra kommer uttrykket "osteskjærer": Noen trodde at wirene i prinsipp skulle dele en motorsyklist i to eller flere deler. Men man kan spørre seg hvor mange motorsyklister som har omkommet mot et wirerekkverk, som ville ha overlevd dersom de hadde kollidert med et annet konvensjonelt stålrekkverk? Selv om man har kunnet bevise at denne osteskjærer-effekten ikke finnes, har aksepten overfor wirerekkverk vært veldig lav blant motorsyklister, sier Rizzi.

Studien er gjort i Sverige, basert på faktiske svenske ulykker. Vil resultatene kunne gjelde også for norske veier?

– Ja, sannsynligvis. Wirerekkverk og andre stålrekkverk i Norge burde i prinsippet ha samme konstruksjon som i Sverige, hvilket innebærer at studiens resultat burde gjelde også for norske veier, sier Rizzi til DinSide.

Hele studien vil presenteres på en trafikksikkerhetskkonferanse i Dublin (Ircobi) om noen uker.

Understøttes av andre studier

Ifølge en studie fra VTI (Statens väg- och transportforskningsinstitut) fra 2009, har wirerekkverkene økt trafikksikkerheten og minsket antallet omkomne for såvel personbiler som mc. Ifølge denne undersøkelsen har wirerekkverkene minsket antallet døde i personbiler med 75-80 prosent på 2+1-veier (vekselvis to og ett kjørefelt, som oftest i kombinasjon med midtrekkverk) og antallet omkomne mc-førere har minsket med 40-50 prosent.

Den nye Folksam-studien viser altså at wirerekkverk ikke stikker seg ut i statistikken hva gjelder hvor farlige de er for mc-førere, men at alle stålrekkverkene er like farlige.

Studien omfatter alle politirapporterte mc-ulykker mot et vegrekkverk i perioden 2003 til 2010. Resultatet viser at risikoen for at en motorsyklist dør eller skades hardt ved en kollisjon med et stålrekkverk er cirka 50 prosent, uansett hvilken type rekkverk det er snakk om.

NMCU er mot wire

– Vi ble litt forbauset over at det vi trodde var sikre rekkverk, viser seg å være like usikkert som wirerekkverk, sier Morten Hansen, generalsekterær i Norsk motorcykkel union (NMCU) til DinSide .

– Det som er et faktum er at motorsyklister er kraftig overrepresentert i rekkverkulykker. Det er mange flere motorsyklister enn bilførere som skader seg og omkommer ved sammenstøt med midtrekkverk, sier Hansen.

Han sier at NMCU er kjent med den svenske studien, men understreker overfor DinSide at de er imot gjeninnføring av wirerekkverk i Norge.

– Å si at det ikke er farlig, så det kan vi gjeninnføre i Norge, da bakker du på en måte inn i fremtida, i stedet for å velge snillere rekkverk. Det finnes bedre alternativer - og de koster ikke noe mer, sier Morten Hansen til DinSide.

Han sier videre at studien ikke sier noe om hvor mye som står av de forskjellige typene rekkverk, i Sverige.

– Man må vite eksponeringen, og det sier ikke undersøkelsen noe om, sier Hansen.

Ønsker gjeninnføring

I februar 2012 åpnet daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa for gjeninnføring av wirerekkverk, på bakgrunn av en anbefaling fra Statens vegvesen Vegdirektoratet. Forslaget om gjeninnføring gikk ut på høring, med høringsfrist 15. mai. Det er ennå ikke tatt noen beslutning i saken.

Forslaget går ut på at wirerekkverk tillates brukt i begrenset omfang. Statens vegvesen argumenterer for at wire har noen fordeler og ulemper sammenlignet med andre typer rekkverk.

«Statens vegvesen har et hovedfokus på trafikksikkerhet og særlig de mest alvorlige ulykkene. Vi ønsker å bruke wirerekkverk der det gir bedre nytte enn andre rekkverk. Det kan for eksempel være som midtdelerrekkverk og i kryssområder. I slike tilfeller ser Statens vegvesen langt flere fordeler enn mulige ulemper med wirerekkverk. Statens vegvesen ber med dette om at forbudet mot å bruke wirerekkverk oppheves,» skriver Vegdirektoratet i anbefalingen til Samferdselsdepartementet.

– Vi bøyer oss for det samfunnet mener om det, og lever med det - men det er for dumt når vi kan bevise at det finnes tryggere alternativer, sier Hansen i NMCU til DinSide. – Da er det mer omkamp det er snakk om, enn sikkerhet, avslutter Hansen.