Rentefond stadig mer populært

DinSide Etter flere år med dårlige tider i aksjemarkedet, kan det virke som nordmenn har fått nok. Tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF) viser en formidabel interesse for rentefond, fremfor aksjefond. For mens privatpersoner har nettotegnet rentefond for 456 millioner kroner i juli, var tilsvarende tall for aksjefond bare 6 millioner kroner.

– Juli-tallene gjenspeiler tendensen vi har sett hele første halvår, sier Lasse Ruud, administrerende direktør i VFF. Dette viser at norske privatpersoner utviser skepsis til å påta seg aksjemarkedets risiko, fortsetter han.

For rentefond har tradisjonelt lavere risiko enn aksjefond. Denne fondstypen plasserer pengene i rentepapirer med varierende rentebindingstid. Kortest rentebindingstid og risiko har pengemarkedsfond, mens obligasjonsfond har lengre rentebindingstid og risiko. (NB: Les mer om de ulike fondstypene nederst i artikkelen.)

Skuffende avkastning

Storebrand opplever den samme utviklingen og ser at flere kunder flytter fra aksjefond til rentefond.

– Disse kundene er nok skuffet over avkastningen aksjefond har gitt de siste årene, sier Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef for sparing og kapitalforvaltning i Storebrand. Og det kan jeg godt forstå, fortsetter han. Globale aksjefond har hatt tilnærmet nullutvikling de siste ti årene. Vi ser likevel at de som sparer virkelig langsiktig, innskuddspensjonskundene, opprettholder en høy aksjeandel i sparingen.

Les også: Slik sparer pensjonstoppene.

Unngå dårlig timing

Før du investererer i aksjer eller verdipapirfond, bør du gjøre deg opp en mening om egen risikovilje og -evne. Så gjelder det å stole på denne vurderingen når markedet svinger som verst.

– Det er vanskelig å time markedet, sier Sættem i Storebrand. Valg av fondstype med tilhørende risiko- og avkastningsprofil, er mer avgjørende for langsiktig avkastning enn kjøp og salg underveis, forklarer han. Vi anbefaler fast månedlig sparebeløp – da går man gradvis inn og kjøper i praksis til snittpris over sparingens levetid.

Er langsiktig lenge nok?

Bankene oppgir at man minimum bør ha et femårs-perspektiv når man investererer i aksjemarkedet. Men langsiktig har rett og slett ikke vært lenge nok i den turbulente tiden vi har lagt bak oss.

– Dette bør overhodet ikke forandre bankenes generelle anbefalinger, mener Lasse Ruud i VFF. Historisk har femårs-sykluser gitt positivt resultat og bedre avkastning enn banken.

– Vi har over 10 unormalt dårlige år bak oss i det globale aksjemarkedet, fortsetter han. Personlig føler jeg meg mye mer vel med å investere etter en slik kneik, enn etter en lang periode med veldig gode år. Når markedet har falt mer enn 20 prosent, pleier jeg heller å putte inn litt ekstra, forteller han.

Slik velger du riktig fond

Vel, det finnes ikke noe entydig svar på hva som er riktig fond. Men, med innspill fra Ruud, har vi satt opp følgende trinn du kan følge for å finne frem til fondet som er riktig for deg:

• Tidshorisont: Jo lengre sparehorisont, jo større risiko kan du ta.
• Nattesøvn: Hvis du tåler å se at pengene svinger i verdi, kan du ta høyere risiko. – Og ja, det kan også bety at pengene blir mindre verdt en periode.
• Type fond: Velg fordeling mellom rente- og aksjeplassering ut i fra egen risikovurdering. Aksjer har høyest risiko.
• Leverandør: Sjekk litt rundt eller ta kontakt med banken din. Valg av leverandør er det som påvirker forventet avkastning i minst grad. Det viktigste er at du kommer i gang.

I tillegg er det lurt å tenke på ditt fremtidige likviditetsbehov. Hvis du skal innløse pengene på et kjent tidspunkt, kan høyrentesparing være en bedre løsning. Selv om du har forholdsvis lang sparehorisont, kan det være en knekk akkurat når du skal pusse opp badet eller bytte bolig.

Les også: Sparetipset ekspertene er enige om.