DinSide Vi har tidligere skrevet om neste generasjon trådløst, som forklarer litt om teknikken bak og potensiale for videre utvikling.

Tidligere i sommer har vi også testet den nyeste ruteren fra Buffalo, som tilbyr den nye standarden. Men da hadde vi ingen klient tilgjengelig, så testingen ble begrenset til de "gamle" standardene.

Men det som er nytt med nettverksutstyr som følger den nye standarden, er kort og godt flere antenner, og raskere dataoverføring per datastrøm mellom antennene hos ruter og klienter.

Nå har vi koblet opp en klient, som er en trådløs nettverksbro. Som navnet indikerer er dette en boks som bygger en trådløs bro, og den går mellom kablete nett i hver ende. Det vil si at du for eksempel bruker denne i stedet for kabel mellom etasjer. I den øverste etasjen kan det da stå en ruter, mens i etasjene under står det datamaskiner, mediespillere, NAS-enheter eller annet utstyr som er koblet til nettverksbroen med kabel. Den har fire nettverksuttak.

Superenkel oppkobling

Vi hadde allerede satt opp ruteren AirStation 1750 og koblet til vår stasjonære PC. Vi plasserte så vår bærbare nede i stua og koblet til AirStation 1300 med en nettverkskabel og startet opp begge.

For å koble opp AirStation 1300 trådløst til AirStation 1750 er det bare et enkelt parringsrituale som må gjøres. Har er det ikke nødvendig verken med gevir, brusende fjær eller merkelige klukkelyder. Du bare trykker inn knappen i fronten merket med AOSS på AirStation 1300 slik at symbolet under den begynner å blinke. Så flytter du deg til der ruteren står og gjør det samme der. Etter få sekunder er de et par og kommuniserer uanstrengt med hverandre.

Men det er enda en liten detalj, som kan spille en avgjørende rolle. På baksiden av AirStation 1300 er det en liten knapp som bytter mellom 5 GHz og 2,4 GHz. Siden rekkevidden på 5GHz er dårligere enn 2,4 GHz kan det være nødvendig å velge foretrukket frekvensområde. Og hva er enklere enn å trykke en knapp?

Testresultater

Vi testet på våre faste plasseringer, to etasjer ned fra hemsen der ruteren står oppunder mønet midt i huset, og videre en etasje ned i kjelleren.

Vi testet først på 5 GHz i stua og fikk umiddelbart bakoversveis. Dette er det raskeste vi ha målt, med god margin!

På 2,4 GHz fikk vi ikke samme hårreisende resultat, men likevel imponerende.

I kjelleren viste svakheten ved 5 GHz seg, og vi fikk ikke gjennomført noen test på denne frekvensen.

På 2,4 GHz derimot var ytelsen helt topp!



Sammenligner vi med testing av samme ruter med den samme bærbare og optimal 802.11n med tre-antenners nettverkskort ser vi stor forskjell.

Konklusjon og kommentar

Det er ingen tvil om at 802.11ac standarden tilbyr hastigheter som konkurrerer med kablet nett. Men både produsentene av mobile enheter og PC-produsentene henger langt etter når det gjelder å støtte nye trådløse standarder.

Det er på ingen måte standard at alle bærbare har så mye som tre innebygde antenner slik at du får maks utbytte av tidligere generasjoner trådløse rutere. Og nettverkskortene som sitter i er sjelden i stand til å gi fullt utbytte av det nyere rutere presterer.

802.11ac standarden krever enda flere antenner og nettverkskort med ny maskinvare til å håndtere signalene. Med dagens prispress er det få som tilbyr dette som standard.

Enda verre er at antall antenner og nettverksløsning sjelden finner veien til listen over spesifikasjoner, slik at det er omtrent umulig å velge dette som kriterium når du skal velge mellom flere ellers ganske like maskiner.

Det samme gjelder i enda høyere grad bærbare enheter som smartmobiler og nettbrett, men de er heller ikke i stand til å prosessere slike raske datastrømmer. Derfor er trådløs ytelse bare en av flaskehalsene.

Inntil videre er det derfor ikke noe poeng i å kjøpe de nyeste og dyreste ruterne, hvis du da ikke trenger en nettverksbro-løsning slik som vi har testet her. Da er det mye å hente!