Redd deg selv før du sparer til barna

DinSide Rådet fra forbrukerøkonomene kan minne om en sikkerhetsdemonstrasjon om bord i fly:

Redd deg selv før du hjelper barna. For er det slik at foreldrene selv har høy gjeld, bør man betale ned på den først.

– Den økonomiske friheten for familien her og nå er viktig, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea. Hun anbefaler derfor at man fokuserer på nedbetaling av boliglånet dersom man har belånt mer enn 60 prosent av boligens verdi.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank1 går enda lenger. Han mener man bør ned i 50 prosent før man tenker på annen sparing. Og da er det vel så viktig å spare til egen pensjonstilværelse.

Les også: Så mye bør du låne.

Sparepress

Høye priser i boligmarkedet, kombinert med massiv markedsføring av nye spareformer, skaper et unødvendig sparepress blant småbarnsforeldre med presset økonomi.

– Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å bruke barnetrygden. Den er ment for å avhjelpe de ekstra kostnadene barnehage og annet medfører for barnefamiliene, sier Gundersen. Det finnes mange måter å hjelpe barna på. Medlemsskap i boligbyggelag fra tidlig alder er en billig måte å gi barna et fortrinn i boligmarkedet i fremtiden, fortsetter Gundersen. Selv har han ikke spart målrettet til barnas første bolig.

Les også: Bortskjemte barn risikerer dårlig økonomi

– Jeg har prioritert å betale ned gjeld. Det er mye mer som kan skje med renta oppover enn nedover, og det er størrelsen på lånet som representerer den største risikoen for familieøkonomien. Ved å redusere gjelda nå, får man større økonomisk handlefrihet senere. Da kan man for eksempel spleise på barnas første bolig, og samtidig gjøre en investering selv.

Slik sparer ekspertene

Selv om forbrukerøkonomene i både Nordea og DNB har tatt i bruk boligspareproduktene for sine egne barn, har også de vurdert nøye om dette er den beste spareformen man kan velge.

– Jeg har bestemt meg for å spare i Boligsparekonto fremfor kombinasjonsfond som jeg gjorde tidligere. Jeg var usikker på om jeg ville binde opp midlene til boligformål, men falt ned på at det var i tråd med intensjonen for sparingen, sier Warloe. Kombinasjonsfondene kan potensielt gi høyere avkastning, men er samtidig forbundet med høyere risiko, avslutter hun.

Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i Storebrand, går i sin blogg ut mot den bundne boligsparingen.

– For å binde sparepengene til boligformål over så mange år, bør det være veldig gode betingelser på produktet. Den høye renten er ikke et godt nok argument. Riktignok kan kundene kjøpe seg ut av bindingstiden ved å betale 4-5 % straffegebyr. Aksjefond gir tradisjonelt bedre avkastning når man har et langsiktig perspektiv, sier Sættem.

Dette anbefaler han til tross for den utviklingen man har sett i aksjemarkedet de senere år.

– Jeg skal innrømme at det er krevende å anbefale aksjefond som den smarteste formen for langsiktig sparing i dag. De ti siste årene har et gjennomsnittlig globalt aksjefond gitt 0 i avkastning – faktisk litt på minusssiden. Likevel mener vi i Storebrand at aksjefond bør være hovedtyngden i en langsiktig spareportefølje, skriver Sættem i bloggen sin.

Smart til forskuddsarv

Boligspareproduktene kan være et godt produkt for dem som ønsker å gi barn eller barnebarn forskudd på arv. Kontoen står i barnas navn, og man kan overføre et årlig beløp uten at det spiser av fribeløpet for arv. Les hvor mye arv du kan overføre avgiftsfritt.

– På denne måten kan man påvirke at barna bruker arven til noe fornuftig, og ikke svir av pengene på russetid eller et halvt år på Bali, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Men helt trygg på at intensjonen i sparingen blir fulgt opp kan man likevel ikke være. Det er barna selv som disponerer kontoen i fremtiden og pengene kan brukes til et annet formål enn bolig mot et gebyr (p.t. 4 prosent i DNB og 5 prosent i Nordea). Så da spørs det om det ikke blir noen Baliturer likevel.

Les også: Å betale gjeld er det beste sparerådet