DinSide Du skal ikke mer enn noen få år tilbake i tid før en 50-tommer stor TV til rundt 10.000 kroner ga deg en blandet følelse:

Hadde den bra design og flere finesser gikk det på bekostning av bildekvaliteten. Og motsatt: Var bildekvaliteten god, så kunne du nesten ta det for gitt at TV-en var tykk og klumpete, og ikke minst strippet for funksjoner.

Etter å ha brukt Panasonic ST50 i et par uker er det derfor godt å konstatere at vi ikke lenger kan være like kategoriske. Her er nemlig det aller meste på plass, og det er ingen vits i å legge skjul på at dette er et anbefalt kjøp.

Men vi får ta det fra begynnelsen.

Panasonic på høygir

Panasonic har lenge vært kjent for å lage gode plasma-modeller med et litt traust og kjedelig design. Det er imidlertid ikke nok til å lokke kunder i dag, og etter katastrofetall i 2011 ble det endelig tatt nødvendige grep på 2012-modellene: En ting er at de for første gang satser for fullt på LED, men kanskje like viktig er at også plasma-seriene har fått et kvalitetsløft på designsiden.

Det ser vi også på ST50. For der forgjengeren ST30 så ut som en TV fra 2008, er ST50 i en helt annen liga: TV-en er for det første så slank at den minner om en LED-TV, og for det andre er den utstyrt mer enn godt nok for de aller fleste.

Bilder av ST50 på testbenken får du her:

ST50 har Smart-TV-funksjoner via Panasonics Viera-plattform. Kablet nettverksinngang er på plass, men den kan gjøres trådløs via en adapter om du ønsker det. TV-en er også 3D-klar, selv om det ikke følger med 3D-briller i esken. Panasonic har også utstyrt ST50 med flere innstillingsmuligheter enn på tidligere mellomklassemodeller, noe de litt-over-snittet-interesserte-kundene vil sette pris på. Den store fordelen med Panasonics plasmaer, er imidlertid at standardinnstillingene er langt mer edruelige enn vi finner på modellene fra Samsung, LG, Sony og Philips.

Som vanlig fra Panasonic er bordstativet dreibart, og fjernkontrollen er omtrent identisk med tidligere års modeller. Det siste er for så vidt helt ok, da kontrollen til tross for litt plastpreg har god respons. Vi gir også et lite ekstrapoeng for at du nå får bakgrunnslys på kontrollen.

Bildekvalitet

I denne runden hadde vi ST50 inne samtidig som LED-toppmodellen ES8005 fra Samsung, og det er lett å tenke seg at det ville slå dårlig ut for den rimelige Panasonicen.

Slik gikk det imidlertid ikke. ST50 har nemlig lite å skamme seg over.

Ved siden ES8005 ser den riktignok ikke like flashy ut i dagslys, men det er da også LED-TVenes paradegren og var ingen overraskelse. Målt mot prisklassen sin, gjør ST50 seg meget godt, og er definitivt egnet til å spise kirsebær selv med de store. I følge Panasonic har de da også prioritert å øke lysstyrken på panelet, det har gitt resultater: Bildet på ST50 takler ganske enkelt opplyste stuer langt bedre enn vi har sett fra plasma-modeller i dette prissjiktet tidligere.

Helt uten riper i lakken er den selvsagt ikke. Som vanlig er det ganske mye reflekser fra panelet til Panasonic, og det skyldes bruken av glassfront foran selve panelet.

Personlig synes jeg det er synd at toppmodellene til Philips (og til dels Sony) er de eneste som ser ut til å ta høyde for dette problemet, og er dette noe som irriterer deg er du altså advart.

Er du en ivrig gamer som tilbringer svært mange timer foran TV-en med spillkonsollen er fortsatt mitt utgangspunkt at en LED-TV er bedre egnet (stikkordene her er skarphet og innbrenning). Likevel: Skal du opp på en LED-TV med samme bildekvalitet kan du ganske enkelt doble prisen, og for deg som spiller litt innimellom holder dette i massevis.

Menybilder fra ST50 får du her:

Også når det gjelder skarphet i bildet, og ikke minst ved store panoreringer i bildet ser vi at Samsungen trekker det lengste strået:

Panasonicen henger riktignok godt med på horisontale og vertikale panoreringer, men på de diagonale panoreringene er ganske enkelt LED-TVene bedre egnet. Dette er imidlertid et område hvor LED-TVene generelt har et forsprang på plasma, og dommen er altså at ST50 klarer seg bra også her.

Glimrende sortnivå

Høydepunktet med ST50 kommer imidlertid når du setter på en Blu-ray film og demper lyset i stua.

Da glimter nemlig Panasonicen til med et bedre sortnivå enn ES8005, og det til tross for sin langt lavere prislapp. Plasmapanelet har rett og slett mer å gå på enn kant-LED-modellene under mørke forhold, og resultatet er at du som TV-titter får flere detaljer i de mørkeste partiene og dermed en mer intens filmopplevelse.

Og for å sette sortnivået til ST50 i perspektiv: Vi hadde også fjorårets toppmodell fra Panasonic inne, og når lyset var avslått er faktisk sortnivået på ST50 omtrent like bra som på VT30.

Det er rett og slett imponerende.

God på 3D, men …

Det postive er at ST50, i motsetning til forgjengeren ST30, er klar for 3D.

Ulempen er imidlertid at det dessverre ikke følger med aktive 3D-briller i esken. Er 3D viktig for deg er altså dette noe du bør ta høyde for, for selv om aktiv 3D-teknologi gir et godt resultat kan kjøp av to briller raskt loppe deg for 1.200 kroner.

Da er det i hvert fall greit å vite at 3D-kvaliteten er god, og mye av det må vi tilskrive det lyssterke panelet: 3D-brillene stjeler nemlig mye lys, og da blir bildet raskt litt ullent om lysstyrken ikke er god nok. Det slipper du å bekymre deg for her.

At 3D-kvaliteten er god, er for øvrig ingen overraskelse: Panasonic har nemlig alltid hatt svært godt grep om 3D, og denne trenden fortsetter altså.

Konklusjon

ST50 er ganske enkelt en stor positiv overraskelse: For det første har den endelig fått et konevennlig design. I tillegg er bildekvaliteten god både på vanlige TV-sendinger og ikke minst i HD-kvalitet.

Høydepunktet for oss er imidlertid sortnivået under mørke forhold, som gjør dette til et svært godt kjøp for deg som ser mye på film, men som ikke har råd til – eller er interessert i å punge ut for selskapenes toppmodeller.

Vi synes også at ST50 har de finessene du trenger: Den kan riktignok ikke kjøre de mest avanserte Panasonic-appene til smartmobiler og nettbrett, de er kun forbeholdt toppmodellene WT50 og V50, men for mange er heller ikke det noe stort tap.