Få tilbake penger for tregt bredbånd

DinSide Har du testet hastigheten på bredbåndet ditt? Sjansen er stor for at den er lavere enn hva bredbånds-leverandøren oppgir som makshastighet. Ofte fordi hastigheter varierer fra bolig til bolig på grunn av variabler som ditt eget utstyr og avstand fra sentralene.

Prøv selv – trykk her og få opp netthastigheten din!

De som klager får gjerne et innarbeidet svar, type: "Hastighetene varierer, slik er det bare".

Men det betyr ikke at du sitter uten rettigheter. Du kan nemlig ha krav på penger om ikke bredbåndet lever opp til forventningene.

Digital bakevje? Se hvordan du kan få opp farten

"Maks teknisk hastighet"

Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon har behandlet en sak fra en kunde som opplevde nettopp tregere bredbånd enn hva leverandøren reklamerte med. Mannen hadde et ADSL2+-abonnement, med en teoretisk hastighet på 23 megabit per sekund (Mb/s).

Etter det som skal ha vært en feilfiks på leverandørens utstyr, oppdaget mannen at han fikk betydelig tregere bredbånd. Tidligere skal hastigheten ha ligget på rundt 15 Mbit/s, mens den nye hastigheten var på rundt 7 Mbit/s. Dette klaget mannen på ved flere anledninger, men følte at han aldri fikk noe godt svar på hvorfor dette hadde skjedd.

Til slutt fikk mannen beskjed om at det dreide seg om begrensninger på linjen og at 7 Mbit/s var makshastigheten i boligen hans. Leverandøren gjentok det de skal ha sagt da kontrakten ble tegnet: "Oppgitt hastighet er maks teknisk hastighet. Praktisk oppnåelig hastighet kan variere med linjelengde og andre lokale forhold".

At 7 Mbit/s var den faktiske makshastigheten i boligen hans kan ikke klager forstå, da han tidligere har hatt rundt 15 Mbit/s fra flere leverandører.

Én bredbåndsleverandør skiller seg positivt ut for norske kunder – gjetter du hvilken?

"Ikke akseptabelt"

Brukerklagenemnda gir klageren rett, og krever at han får tilbakebetalt 1.656,60 kroner fra bredbåndsleverandøren. Dessuten skal ha få slippe unna bindingstiden på abonnementet, da han ønsker seg vekk fra selskapet.

Nemnda understreker i avgjørelsen at hastigheter kan variere på grunn av ulike variabler, men at dette ikke fraskriver leverandørene ansvaret. Til og med ikke når det kan være andres skyld, for eksempel de som eier linjen, i dette tilfelle Telenor.

"Selv om [leverandøren] ikke er å klandre i denne saken, får ikke klager den avtalte hastighet, og nemnda finner at dette representerer vesentlig mislighold", skriver nemnda i sin avgjørelse.

Og selv om bredbåndsleverandøren skal ha opplyst om at makshastigheten kun er teoretisk, unnskylder ikke dette tregheten i dette tilfellet. Forskjellen skal ha vært for stor.

Hvor raskt bredbånd kan vi vente oss i fremtiden? Norske eksperter har sett i glasskulen

Dette kan du gjøre

Dette er langt fra første sak Brukerklagenemnda har behandlet om trege bredbåndslinjer. På samme tidspunkt som saken vi omtaler her, ga de enda en kunde refusjon for tregt bredbånd; 5.562 kroner for regningene og 1.000 kroner i erstatning. Og etter det fikk en annen kunde 5.270 kroner tilbake, pluss erstatning for utgifter i forbindelse med inkasso.

Men mange får også avslag. Blant annet klagere som ikke melder fra skikkelig til leverandøren på et tidlig tidspunkt. Kun om leverandøren får beskjed om feil, får de en sjanse til å rette feilen, noe nemnda forutsetter før de vil gi eventuelle refusjoner og erstatninger.

Med andre ord:

• Klag tidlig, og ikke gi deg før du får et tilfredstillende svar.
• Jo mer dokumentasjon du har, jo sterkere står klagen din. Ta derfor vare på all kommunikasjon.
• Får du ikke ordnet opp med bredbåndsleverandøren, kan Brukerklagenemnda hjelpe deg.

Her får du mer informasjon av hva nemnda kan hjelpe deg med, og tips til andre klagenemnder