For å kunne gå av med pensjon tidlig, og nyte godt av opptjent pensjon, bør du ha både god inntekt og en gunstig pensjonsavtale gjennom jobben. (Foto: All Over Press)
Dagens arbeidstakere må jobbe lenger
Men når kan vi pensjonere oss - og samtidig få en gunstig pensjon?
DinSide Konsernsjef Robert Benmosche i forsikringsgiganten AIG uttalte nylig at europeere bør innstille seg på å jobbe mange flere år enn før, og kanskje helt til man fyller 80 år. Slik vil de europeiske landene ifølge konsernsjefen få bedre råd til pensjoner og helsetjenester.
Med de nye, norske pensjonsreglene kan man tjene opp pensjon fra folketrygden til og med det året man fyller 75 år. Men betyr det at man bør jobbe helt til da?
Nordeas forbrukerøkonom Christine Warloe har hjulpet oss med svar på nettopp dette. Regnestykket viser at ikke minst pensjonsordningen du har gjennom jobben spiller inn.
Sjekk hvor lenge du må jobbe
De nye pensjonsreglene som ble innført i 2011 gjelder for de som er født i 1963 eller senere. Disse arbeidstakerne har 18,1 prosent opptjening av lønn opptil 7,1 ganger det statlige grunnbeløpet, som fra 1. mai i år er 82.122 kroner.
I tillegg til det du får gjennom folketrygden, har alle arbeidstakere rett på en obligatorisk tjenestepensjon (OTP) gjennom jobben. Og det er denne, i tillegg til årsinntekten, som avgjør hvor lenge du må jobbe for å få en god pensjon.
Ifølge Christine Warloe tilsvarer 7,1 G en årslønn på cirka 583.000 kroner.
– Hvis vi definerer en bra pensjon til å være 66 prosent av dette, så tilsvarer dette cirka 385.000 kroner årlig, sier Warloe til DinSide.
En person som jobber i privat sektor fra han er 25 år må arbeide slik for å oppnå dette:
Med minste OTP-ordning (to prosent), som gjelder svært mange:
Arbeidstaker må jobbe til vedkommende er drøye 70 år, eller totalt 45 år.
Med beste OTP-ordning (fem prosent inntil 6G og åtte prosent på alt over dette):
Arbeidstaker må jobbe til vedkommende er 62 år - eller totalt 37 år.
Pensjon ved årslønn på 450.000 kroner
Men det er slett ikke alle som har en årslønn på godt over 500.000 kroner.
Derfor har vi sett på samme regnestykke, basert på en årlig inntekt på 450.000, som vil gi 66 prosent av inntekten i pensjon, eller 297.000 kroner årlig:
Med minste OTP-ordning (to prosent):
Arbeidstaker må jobbe til vedkommende er cirka 70 år - eller totalt 45 år.
Med beste OTP-ordning (fem prosent inntil 6G og åtte prosent på alt over dette):
Arbeidstaker må jobbe til vedkommende er cirka 64 år - eller totalt 39 år.
Warloe påpeker dessuten at selv en høy andel av sluttlønnen, som 66 prosent må sies å være, ikke gir rom for de store utskeielsene som pensjonist.
Nettopp det er en av grunnene til at man bør vurdere pensjonssparing så tidlig i arbeidslivet som mulig. Dette gjelder og de som tar opphold fra arbeidslivet for å studere, eller jobber redusert.
– Reglene rundt ny pensjonsordning gjør at alle år teller. Dermed gir opphold fra arbeidslivet store utslag, understreker Warloe.
Også de som jobber deltid, får redusert sin opptjening den tiden de jobber redusert. Dette gjelder i stor grad kvinner, som jobber deltid eller har såkalt omsorgsfravær. Selv om de får en viss omsorgsopptjening fra NAV, bør disse absolutt tenke på å spare til pensjonen.
Tenk pensjon ved valg av arbeidsgiver
En nærmere kikk på regnestykkene, viser at forskjellene i tjenestepensjonsordning utgjør mye for pensjonen. Dette mener Christine Warloe man bør ha i bakhodet allerede tidlig i arbeidslivet.
– Tallene viser hvor stor forskjell det er på beste og dårligste ordning og bør gi en tankevekker i forhold til at pensjon må høyere opp på listen over attributter man ser etter hos ny arbeidsgiver, sier hun til DinSide.
Hun tror ikke de som er unge i dag tar inn over seg forskjellen på å jobbe til man er 62, og det å måtte holde ut til man er 70 år.
– Når vi spør de som nærmer seg pensjon, er det muligheten til å gå av tidligere som står høyest på ønskelisten. Og tar man seg en titt rundt på egen arbeidsplassen sin, så ser man ikke mange som nærmer seg 70, understreker hun.
Velkommen til diskusjon på DinSide. Meld gjerne fra hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Vi forventer en saklig tone, og at debattantene holder seg til temaet. Det er ingen selvfølge å få publisert innlegg her, og DinSide forbeholder seg retten til å slette/moderere innlegg uavhengig av innhold. Har du kommentarer til måten redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende, må du gjerne ta kontakt på tips@dinside.no. Mellom 23 og 07 vil debatten være stengt.
Vær obs på at vi vil fjerne innlegg som inneholder:
Trakassering og utskjelling av meddebattanter, enkeltpersoner eller grupper
Rasistiske utsagn, bannskap, trusler eller generelt hatske meldinger